hva kan dette bety?

[Gjest gjest1]

vet ikke helt hvor jeg skal begynne....har ett stebarn. dette barnet har vi nå 50/50.vi begynte med det for 6måneder siden.skilmissen fra far og mor har vært opprivende men det er 5år siden de gikk fra hverandre. far kan være litt tøff i kjeften og slenge ut av seg fraser om mor. og kanskje baksnakke litt. ikke alltid barnet har hørt det men jeg mener nå at barnet oppfatter de negative signalene far gir når det gjelder mor. men så til saken: for en måneds tid siden kom barnet til oss og var veldig fortvilet. hun har visst ikke ett godt forhold til mor lenger. hun forteller at mor syns barnet er frekk. sier til barnet at hun ikke må være så frekk når barnet motsier moren sin. moren klager og tar de andre søsknenes parti. dette ser ut til å plage barnet veldig. hun forteller at søsknene er utspekulerte. skylder på barnet når det skjer ting og moren tar dems parti. moren klager mye over barnet ifølge barnet. hun gråter når hun kommer til oss. men dette forteller hun kun pappan sin. dette har kommet frem kun mens jeg har vært ute av huset. vi har ingen barn her og jeg syns dette er litt vanskelig. betyr det at barnet har det forferdelig der hos moren sin? er det oppmerksomhet hun vil ha? er dette overdrevent av vanlige familieproblemer? av pappan skjønner jeg og han sier han syns det er forferdelig trist og trøster og trøster barnet sitt. han har spurt barnet hva han kan gjøre for h*n men barnet sier vet ikke og vil ikke at pappa skal si noe til mamma om det. igår kom h*n tilfeldigvis innom.jeg var ikke hjemme. men igår var problemet at mamma hadde klaget over at hun vasket for mye klær. så pappa tar med barnet ut for å shoppe klær som barnet bare kan ha her så mamma slipper å vaske så mye. kan det være at barnet ser forskjellene så tydelig at ting blir sårt? at her har h*n ingen søsken og kan få masse opmmerksomhet...hos mamma er det flere søsken og der må h*n dele....her vasker vi ikke så mye klær etter tre personer...der vasker de sikkert hele tiden...her hjelper vi med lekser...der har ikke alltid mamma tid pga småsøsknene...her er det ingen som valser inn på rommet til barnet....hos mamma er ofte søsknene på rommet hennes....hva kan det være?moren er alene med tre. jeg har forståelse for at ting kan bli vanskelig da. og jeg opplever også barnet som litt frekk noen ganger. men dette ser ut til å plage barnet veldig...hva kan vi gjøre? samboeren min uttalte også en gang at dette her visste han...at eksen var psykopat...dette etter en av de første gangene barnet fortalte om problemene. dette var kun foran meg og ikke barnet.jeg føler også nå at det blir mye negativti forhold til mor....kanskje er hun bare rett og slett sliten? jeg vet også at hun har slitt med dårlig råd i det siste. og jeg liker ikke så godt måten dette blir taklet og håndtert på av far. barnet har fortalt at h*n er lei av å kjøpe samme billig brød og pappa tar da med seg barnet og handler masse mat vi egentlig ikke trenger? kan det være at det er litt konkuranse i det her også? at barnet merker det og utnytter det? for noen ganger høres det ut som problemet er vanlig familieproblemer som blir blåst opp en smule...noen som har vært borti lignende? har noen råd å gi?

[Gjest Gjest]

Dette høres vanskelig ut, og det høres ut som du bryr deg om både barnet, og faktisk hennes mor. Det er ikke lurt å trekke konklusjon om at moren ikke en en god mor selv om barnet sier slike ting, det er vel ikke så uvanlig å si negative ting om den andre parten av ulike grunner.

Jeg ville sagt fra til pappaen til barnet at det ikke er ok å snakke negativt om moren mens barnet hører på, uansett hva han føler for henne.

Dersom han syns dette er vanskelig å takle og virkelig er bekymret for barnet ville jeg bedt han ta kontakt f.eks. med helsesøster, slik at noen utenfra kan snakke med barnet om hvordan de har det, og hva som er vanskelig. Det kan kansje være vanskelig for foreldrene selv å se hva som er tøft for barnet å forholde seg til.

Håper dere får hjelp med dette slik at det ikke går utover deres forhold. Det er viktig både for dere og for barnet! Lykke til!

[Gjest gjest1]

takk for svar syns det er veldig vanskelig. det med helsesøster var en god ide jeg ikke hadde tenkt på. det er vanskelig for pappan for han elsker jo selfølgelig barnet sitt. h*n er jo plaget på en el annen måte. jeg vil helst ikke blande meg for mye i frykt for å bli misforstått som kanskje stemødre kan bli. jeg bryr meg om alle tre. elsker mannen min. men ser at det plager han også. kanskje en utenfor og kyndig kan enklere se hva problemet er og gi oss råd. dette er jo heller ingen situasjon jeg ønsker att mitt stebarn skal være i. men samtidig kan jeg ærlig si at jeg ikke syns mamman er en dårlig mor. men jeg vet ikke hva som skjer innenfor husets fire vegger. av det jeg har sett virker jo ting ganske bra. bortsett av at hun sliter med dårlig råd og er alene. det blir liksom en kamp de tre imellom og skulle nok ønske det var mer harmonisk.

[msplum]

For meg høres dette ut som et skilsmissebarns søken etter oppmerksomhet.

H*n vet (som alle andre barn også vet) helt presis hvilke knapper hun skal trykke på hos sin far.

Hvis vi ser litt nærmere på barnets "argumenter" så ser vi at det ikke er noe alvorlig på gang her. Det er snakk om at mor synes at barnet er frekk, mor synes at barnet vasker for mye tøy, hun får aldri være alene på rommet sitt... osv.

Barnet går så til far, som får et meget begrenset innblikk i situasjonen, og klager sin nød. Fars dårlige samvittighet blusser opp til maks og det vanker trøst, oppmerksomhet, god mat og nytt tøy.

Jeg sier ikke at barnet bevisst går til sin far for å få ting - det er mest sannsynlig ikke snakk om en utspekulert utnyttelse - det er et skilsmissebarns måte å søke bekreftelse på. Hos mor må barnet konkurrere om oppmerksomheten - det er ikke nødvendig hos far.

Etter min mening finnes det ingenting annet galt i denne situasjonen enn at kommunikasjonen mellom mor og far er for dårlig.

Vi har samme situasjon selv. Jentungen kommer hit og spør om vi kan kjøpe sko til henne fordi mamma bare kjøper billig dritt. Jenta skryter seg halvt ihjel over maten hun får hos oss, for mamma kjøper bare kneippbrød. Det er så godt å være hos oss fordi det er så stille her, mamma bare roper og skriker.

Far løper naturligvis avgårde og kjøper bakeribrød og kvalitetssko - og hva så? Jeg gikk selv og bestilte og sydde drakt til jenta da moren sa at hun skulle kjøpe konfirmasjonstøy til henne på sparkjøp.

Jeg tror du skal ta det helt rolig og bare ønske barnet velkommen når det kommer til dere.

[Gjest Gjest]

Jeg vil bare fortelle litt om min stesønn:

Han kan fort finne på å si usanne ting, uten at jeg tror han er bevisst på det selv. Det har mer å gjøre med at barn bruker ord som "aldri" og "alltid" veldig ukritisk.

Han kan f.eks. si at mamma aldri orker å hjelpe han med leksene. Sannheten er at han blir oppfordret til å gjøre leksene straks han er ferdig med skolen (da er det ingen voksne hjemme) sånn at han har resten av dagen fri til venner. Om han trenger hjelp får han det når de voksne kommer hjem. Kommentaren om at mamma aldri hjelper med leksene kom etter ET tilfelle der mor ikke hadde tid fordi sønnen hadde ventet med leksene til det var leggetid og hun var på vei ut (barnevakt på plass).

Han kan også si at mamma aldri gidder å snakke med han, fordi hun er så travel hele tida. Sannheten er at mor og sønn stort sett ikke gjør annet enn å prate sammen, med mindre han er ute med venner eller sitter klistret foran tv/pc. Han er en svært pratsom gutt som skravler nesten konstant. Men så hender det jo iblant at mor må si "beklager, akkurat nå må jeg få konsentrere meg om det jeg holder på med her".

Han kan også si at mamma alltid er sint og sur. Mens hun egentlig er blid mesteparten av tida. Men som alle foreldre må hun sette grenser for barnet.

Jeg vet også at gutten kommer med liknende uttalelser til moren sin om hva som skjer når han er hos pappaen sin og meg. Så jeg velger å ta slike ting med en klype salt.

Men det er bra at du er oppmerksom og tenker over om ting kan være galt, så er du på pletten dersom noe skulle oppstå.