Hva gjør jeg nå?

[Gjest freckles]

Etter et samboerskap på et år, tok forholdet våres slutt i mai. Vi skiltes som gode venner, og har møttes en god del i etterkant (samt et knull sist helg.) Om sistnevnte var så lurt, er en annen ting..

Uansett, vi gjorde det slutt fordi det rett og slett ikke fungerte mellom oss lenger. Mye småkrangling gjorde det tungt å fortsette sammen. Vi var enige, og ingen av oss sitter igjen med "I´ve got dumped - kortet" Allikevel sliter jeg veldig med å komme meg videre. Orker ikke gjøre dette lengre enn det allerede er, men jeg trenger litt hjelp.

Hva gjør jeg nå? Kanskje et dumt spørsmål, hvis svar er åpenbart. Men jeg vet virkelig ikke hva jeg må gjøre for å bli lykkelig igjen....

[Gjest Lillebøll]

Rett etter slutten på et forhold er vel litt av trikset å gjøre ting til krampa tar deg.

Besøk venner, gå på kino, gå på kafe, hopp i fallskjerm og ikke minst smil. Til slutt klarer du innbille deg selv om at dette er jo fantastisk. Så fortsetter å lur kroppen å tro den har det bra til du faktisk har det bra igjen.

[Gjest freckles]

Jeg gjør masse hele tiden, og jeg er glad. Men det kjennes ut som dette skal ta lang tid..I tillegg har jeg begynt å tenke på at jeg aldri kan finne meg en ny kjæreste noengang. Jeg vil aldri gå igjennom dette pånytt!

[BAMBI<3]

Det viktigste er og komme seg ut ja. Vær sammen med venner, kjøp deg noen fine klær du har lyst på Men er kanskje smart og unngå eksen litt, selv om du er venn med han, men det er nettopp det som er en del av problemet, for det er der du har hatt din trygghet før, nå må du begynne på nytt. Gå på utesteder osv hvor du ikke alltid møter på han. Detta går over

Lykke til!

[Gjest Superfox]

Jeg flyttet fra samboeren min for under en uke siden. Det virker helt utenkelig at jeg noen gang skal forelske meg igjen. Det er jo ingen andre som lukter som han, som ser ut som han, som kysser meg som han, eller som er som han... Det er ingen andre jeg kan være meg selv med, som med han.

Jeg kjøpte boka "it's called a breakup because it's broken" - The smart girl's breakup buddy. Jeg leste den på 2 dager. Den er veldig ærlig, og brutal - men nyttig lesning. Koster 139 kr på Ark.

Jeg har kommet meg gjennom denne uken (selv om jeg er sykemeldt fra jobb) og skal komme meg gjennom neste uke, og uken etter det.. Jeg kom meg på trening i dag , og er stolt av det. Har ikke grått i dag i det hele tatt. Hadde noen sagt til meg på mandag at jeg ikke kom til å gråte hele tiden allerede på slutten av uka, hadde jeg ikke trodd på det. Jeg strigråt under hele flyttinga, og hele første dagen i ny leilighet. Og her sitter jeg på dag 5, uten røde øyner og uten poser. Jeg må jo bare ha troen på at dette går bedre dag for dag.... Og jeg SKAL bli forelsket på nytt en dag - jeg må bare ha plass i hjertet mitt til en annen enn min eks. Og dag for dag skal jeg dytte han ut av hjertet mitt - til slutt ramler han nok helt ut.

Kjøp boka og les den kronologisk fra perm til perm. Og kom deg ut i verden som den superfox'en du er.

[Gjest Gjest]

Det tar tid.. Tiden er det eneste som kan hjelpe deg, i tillegg til som nevnt her, å finne på ting med venner.

Du kommer deg gjennom det, selvom det er vondt.

[Katherine]

Vær mye i aktivitet, prat mye, tenk lite.

[Gjest dalieo]

Etter et samboerskap på et år, tok forholdet våres slutt i mai. Vi skiltes som gode venner, og har møttes en god del i etterkant (samt et knull sist helg.) Om sistnevnte var så lurt, er en annen ting..

Uansett, vi gjorde det slutt fordi det rett og slett ikke fungerte mellom oss lenger. Mye småkrangling gjorde det tungt å fortsette sammen. Vi var enige, og ingen av oss sitter igjen med "I´ve got dumped - kortet" Allikevel sliter jeg veldig med å komme meg videre. Orker ikke gjøre dette lengre enn det allerede er, men jeg trenger litt hjelp.

Hva gjør jeg nå? Kanskje et dumt spørsmål, hvis svar er åpenbart. Men jeg vet virkelig ikke hva jeg må gjøre for å bli lykkelig igjen....

Vet hvordan det er. Man tenker hele tiden "dette klarer jeg ikke", men man har ikke et valg. Det eneste som hjelper er tid, selv om det man har minst lyst til er å gå rundt og ha det sånn og vente. Synes det hjelper kjempemye å være sammen med venner, og bare gjøre vanlige ting som får fokuset vekk fra sorgen. Men samtidig er det viktig å være litt alene og gråte med hvert. Og prøv å hold deg unna han.. ute av syn, ute av sinn til en viss grad.

[Lestat]

Jeg flyttet fra samboeren min for under en uke siden. Det virker helt utenkelig at jeg noen gang skal forelske meg igjen. Det er jo ingen andre som lukter som han, som ser ut som han, som kysser meg som han, eller som er som han... Det er ingen andre jeg kan være meg selv med, som med han.

Jeg kjøpte boka "it's called a breakup because it's broken" - The smart girl's breakup buddy. Jeg leste den på 2 dager. Den er veldig ærlig, og brutal - men nyttig lesning. Koster 139 kr på Ark.

Jeg har kommet meg gjennom denne uken (selv om jeg er sykemeldt fra jobb) og skal komme meg gjennom neste uke, og uken etter det.. Jeg kom meg på trening i dag , og er stolt av det. Har ikke grått i dag i det hele tatt. Hadde noen sagt til meg på mandag at jeg ikke kom til å gråte hele tiden allerede på slutten av uka, hadde jeg ikke trodd på det. Jeg strigråt under hele flyttinga, og hele første dagen i ny leilighet. Og her sitter jeg på dag 5, uten røde øyner og uten poser. Jeg må jo bare ha troen på at dette går bedre dag for dag.... Og jeg SKAL bli forelsket på nytt en dag - jeg må bare ha plass i hjertet mitt til en annen enn min eks. Og dag for dag skal jeg dytte han ut av hjertet mitt - til slutt ramler han nok helt ut.

Kjøp boka og les den kronologisk fra perm til perm. Og kom deg ut i verden som den superfox'en du er.

Vel....

It's not over until the fat lady signs...

Det er litt rart i grunn, men når man er i en oppbruddsfase så får man litt tid til å tenke. Man tenker gjerne de tankene man burde tatt tak i litt tidligere...

Hvorfor gjorde jeg de valg jeg gjorde ? Hva er det med livet som ikke er som det skal ? Hvorfor i helvete elsker jeg det mennesket osv ?

Personlig har jeg gitt opp håpet om den perfekt kvinne for lenge siden. Det feilfrie mennesket finnes ikke. Spørsmålet er om summen av hverdagene er + eller -

Gresset er faktisk overraskende lite grønnere på den andre siden.

Endret 22. juni 2008 av Lestat

[Gjest Gjest]

Det er viktig å komme seg ut, som alle sier her, men det er også viktig å være alene. La alle de vonde og gode følelsene komme, gråt, le, vær rasende, vær skuffet, alle de følelsene hjertet ditt måtte by på.

Jeg fikk en tekstmelding av mannen min i går om at han ikke anser oss som et par lenger, etter å ha vært på rømmen uten et ord i seks uker. Han svarer ikke på tlf når jeg ringer. Så da var vel det kroken på døren, uten at jeg skal kunne forstå hva som egentlig skjedde.. Jeg er helt nummen etter å grått meg halvt fordervet.

I mine øyne er lykke det å være tro mot seg selv, og jeg vil heller føle alle de vonde følelsene verden byr på nå, selv om det river meg i fillebiter, fremfor å ikke føle noe som helst.

Det er som Lestat sier, man tenker ofte de tankene man skulle tenkt tidligere litt for sent. Men vi er ikke perfekte. Og målet er heller ikke å bli perfekte. Så vi må tilgi oss de tankene som holder oss nede, vi er ikke større enn det vi er, vi har ikke klart mer enn hva vi har klart.

Ta vare på deg selv, følg hjertet ditt. Vær sammen med venner, men vær også alene. Det er ikke så ille. Vi er laget for å tåle disse store, vonde følelsene.