Gjest Diva Skrevet 21. mai 2003 #21 Skrevet 21. mai 2003 Jeg vil gjerne bli donor, og kommer til å skaffe meg donorkort og orientere mine nære og kjære :D Bare lurer på en ting : jeg har piercing,- kan jeg da ikke bli donor, siden jeg ikke kan bli blodgiver ? Isåfall Det er jo dumt..... Diva
Barbie Skrevet 21. mai 2003 #22 Skrevet 21. mai 2003 Jeg går med donorkort i lommeboka. Det har jeg hatt et års tid. Gir gjerne vekk mine organer dersom jeg skulle dø. Det er en fin tanke å vite at jeg kanskje kan redde liv... Barbie
*M* Skrevet 21. mai 2003 #23 Skrevet 21. mai 2003 Jeg bærer også donorkort. Synes det er fint at jeg kan gi nytt liv til noen. Mistet fetteren min i donorkø, han trengte nytt hjerte så dette betyr mye for meg.
Gjest Hulderjenta Skrevet 21. mai 2003 #24 Skrevet 21. mai 2003 Ja, jeg vil at mine organer skal kunne brukes til å redde andres liv, dersom alt håp er ute for meg. Jeg har sagt dette til mine nærmeste. Har ikke donorkort, men har tenkt på om ikke jeg skulle hatt det. Det er veldig mange som dør mens de venter på donororganer. Tenk om jeg en dag skulle trenge en ny nyre for å overleve? Da ville jeg ønsket meg det over alt på jord, og vært evig takknemlig dersom jeg fikk en ny nyre. Og hvis mine lunger eller nyrer eller hjerte kan redde noens liv etter jeg ikke har bruk for det mer, ja da vil jeg at de skal få en sjans. Men det jeg IKKE vil er å bli "donert til forskningen" (les: bli dissikert av medisinerstudenter). Men det har ikke noe med organdonasjon å gjøre!! (Tilfelle jeg skremte noen nå...) Og etter en evt. organdonasjon, skal jeg lappes pent sammen og få en fin begravelse, og jeg skal begraves i min helhet (minus de bortdonerte organene da..). (beklager at jeg spøker med alvorlige ting, men i dag klarer jeg bare ikke å la være.. )
Gjest gjest1 Skrevet 21. mai 2003 #25 Skrevet 21. mai 2003 Jeg har hatt mitt donordkort i over 1. år nå. Mamma vet det, men hun er nok ganske så skeptisk. "Hvorfor kommer du med dette nå? Du skal jo ikke dø". Men man kan da aldri vite. Da faren min døde ble ingen av hans organer donert bort, selv om han hadde organer som kunne blitt brukt. Jeg var desverre for ung til å kunne si ifra eller vite noe om det da. M;en da skal i hvert fall ikke jeg være nok en donor som går til spille. Den dagen jeg dør, er jeg død, og jeg har ikke bruk for mine friske organer lenger. Var faktisk innom sykehuset en gang for å spørre om å bli blodgiver, men kunne ikke fordi jeg gikk på medisiner. Den dagen jeg slutter skal jeg nok bli blodgiver. Syns det er et flott bidrag til de som virkelig trenger det!
Redhead Skrevet 21. mai 2003 #26 Skrevet 21. mai 2003 Har skaffet meg et kort, må bare fylle det ut. I tillegg til apoteket får man også donorkort på biblioteket.
bluesky Skrevet 21. mai 2003 #28 Skrevet 21. mai 2003 jeg er åpen for at mine barns organer skal bli donert, om de skulle komme i en situasjon at det var aktuelt. Selv vil jeg ikke gi bort noe så lenge jeg lever, orker ikke tanken på smerter og operasjoner.
*Lillian* Skrevet 21. mai 2003 #29 Skrevet 21. mai 2003 Jepp, jeg er donor. Går rundt med kortet i lommeboka, og min sambo og min mamma er informert. Mamma nevnte det ikke engang, tror nok hun er meeeget skeptisk og liker ikke at yngstedatteren hennes prater om døden på en så "konkret" måte... hehe... Men sambo har jeg iallfall fått grundig informert om hva jeg vil, han har også sett mitt dikt om den dagen... Oppfordrer alle til å bli donor, som andre hwer har sagt: Hva skal man med organene sine når man likevel er død?? Lillian
Gjest Poirot Skrevet 21. mai 2003 #30 Skrevet 21. mai 2003 HUSK: Pårørende trenger ikke ta hensyn til et donorkort, da det ikke er rettslig bindende. Man trenger heller ikke et kort for å bli donor. Kortet fungerer slik at når familien må ta standpunkt til spm, skal de slippe å si nei av hensyn til deg (for de ser jo hva du vil på kortet). JA til sentralt register!!! Greit å si nei også, men ikke kom å forlang mine organer når du eller din famile trenger dem sårt.... :x
Melian Skrevet 22. mai 2003 #31 Skrevet 22. mai 2003 Ja, jeg skulle til å si det. Donorkort er vel og bra, men altså ikke nødvendig og heller ikke tilstrekkelig. Det aller viktigste er at dine nærmeste vet om din vilje, og at du blir forsikret om at du får gjennomført din vilje. Det er mer en en gang at folk som har donorkort ikke blir donator, pga av at pårørende nekter. Ifølge lov om transplantasjon av 9. februar1973 kan organdonasjon bare skje «hvis avdøde eller hans nærmeste ikke har uttalt seg mot dette, eller det er grunn til å anta at inngrepet vil være i strid med avdødes eller hans nærmestes livssyn, eller andre særlige grunner taler mot inngrepet». I praksis innebærer dette at familien alltid må gi samtykke. -Stiftelsen Organdonasjon-
Livets datter Skrevet 22. mai 2003 Forfatter #32 Skrevet 22. mai 2003 Bare lurer på en ting : jeg har piercing,- kan jeg da ikke bli donor, siden jeg ikke kan bli blodgiver ? Hva??? Dette har jeg ikke hørt noe om... Er det slik?
Gjest Lott@ Skrevet 22. mai 2003 #33 Skrevet 22. mai 2003 Nei, det er ikke tilfelle. Jeg er blodgiver og er innehaver av 2 stk. piercinger og 2 stk. tatoveringer. Men, det settes strenge kriterier dersom man har tatt ovennevnte i utlandet, og det er en karantenetid.
Gjest Ingy, i.l. Skrevet 22. mai 2003 #34 Skrevet 22. mai 2003 Dere trenger ikke gå på apoteket, bare skriv ut kortet her: http://www.organdonasjon.no/ Jeg og mannen har donorkort. Informer flest mulig av dine pårørende om dine valg slik at hvis f.eks. du og dine nærmeste alle er involvert i en bilulykke er det noen andre pårørende som veit om dine valg og ønsker. Jeg forstår ikke helt at noen ikke ønsker å gi bort organene sine. Hva skal de med dem når de er døde? Ingy, ulogga
Englepusen Skrevet 22. mai 2003 #35 Skrevet 22. mai 2003 Jeg har ingenting imot å gi bort organene mine om det skulle bli aktuelt noen gang. Men det er jo litt guffent å tenke på at enkelte som havner i koma faktisk våkner opp etter maaange år....
Gjest Lott@ Skrevet 22. mai 2003 #37 Skrevet 22. mai 2003 Men det er jo litt guffent å tenke på at enkelte som havner i koma faktisk våkner opp etter maaange år.... Slikt skjer fra tid til annen - og en stor glede for pårørende er det når det skjer. Men........ hvor skal man da sette grensen????
Gjest Lea Skrevet 22. mai 2003 #38 Skrevet 22. mai 2003 *Roter frem donor-kortet og gjør et nytt forsøk på å forklare sambo at dette faktisk er viktig!*
Gjest Starya Skrevet 22. mai 2003 #39 Skrevet 22. mai 2003 Dersom det ikke skulle være helsemessige grunner som kommer i veien, så blir jeg snart bloddonor. Familien har lenge visst at når jeg sprekker er alt av deler "up for grabs", og jeg vet at de ikke vil sette seg i mot dette, de er vel stort sett enige. Har til nå ikke fylt ut noe kort, men det ligger om ikke annet en egenkomponert lappe i lommeboka som sier at man kan forsyne seg.. skal skaffe meg et "ordentlig" kort...
Cupcake Skrevet 22. mai 2003 #40 Skrevet 22. mai 2003 Har lenge vurdert å bli donor. Hva skal jeg med organene mine når jeg er død alikevel? Har også donorkort liggende et sted, men har ikke fyllt det inn enda. Får vel gjøre det nå. Det er jo ganske viktig!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå