Organ-donasjon

[Livets datter]

Jeg vurderer sterkt å bli donor. Selvsagt en litt skummel tanke, men hvis alt er "over og ut" for meg, er det fint at noen andre kan få bruk for mine organer. Når en person dør, og et organ skal "bytte eier", haster det visst veldig å gjøre inngrepet før organene skades. Det kan ofte være vanskelig for familien til den pårørende å ta en avgjørelse på dette midt oppi ens egen sorg. Da kan det være greit at man selv har tatt denne avgjørelsen på forhånd.

Hvordan stiller du deg til organ-donasjon, og er det noen her som allerede er donor? Noen fortalte meg at jeg kan finne såkalte donor-kort på apoteket. Stemmer dette?

[Tusenfryd]

Ja, du finner donorkort på apoteket.

Norge er i skrikende behov av donorer, så du gjør en virkelig god gjerning med å sette deg opp. Når du er død, så trenger du ikke organene dine likevel...ikke sant? Sånn tenker jeg i hvert fall.

I tillegg til å fylle ut det kortet, så snakk med familien og dine nærmeste. da vet de umiddelbart hav du har ønsket,d ersom noe (bank bank) skulle skje, og man trenger ikke lete etter donotkortet ditt som kanskje ligge rhjemme fordi du den dagen ikke tok med deg lommeboken og sånn...

Jeg er også blodgiver, og har derfor anledning til å registrere meg som benmargsdonor. Det gjorde jeg etter et par år i tenkeboksen. For benmarg gir man mens man lever.

[Gjest Lott@]

Ja, jeg har registrert meg som donor i den grad det er mulig.

Har fylt ut to donorkort (fås på apotek), har ett i lommeboka samt at samboeren min har ett. I tillegg til dette så er min nærmeste familie GRUNDIG informert om hva JEG vil dersom alt håp om et fullverdig liv for meg skulle være ute. Mine organer (........de som er brukandes da) skal gis til de som måtte trenge det, det som måtte være igjen av kroppen min skal doneres til forskning.

Familien min hylte opp og sa...... "du må ikke si sånn", men, etter at jeg hadde forklart dem at dette faktisk var MITT valg, så innså de ganske raskt at det for deres del er mye lettere dersom noe slikt skulle skje, at dette på forhånd er diskutert OG avklart.

Med hensyn til mine barn, hvis jeg hadde fått spørsmål om donasjon - så hadde jeg sagt ja. Det fordrer selvsagt at barnet/barna var så sterkt skadet at det kun ble holdt i live med en respirator, og aldri ville ha muligheten til å kunne puste på egen hånd.

Mulig jeg er kynisk, men......... dette er MINE veloverveide valg.

Uansett, slike ting er som sagt uhyggelig viktig å diskutere med sine nærmeste.

[Skusla]

Jeg er organ donor. Å det samme er samboeren min.

Etter å ha sett en dokumentar på tv ang donasjon for snart ett år siden, hvor uhorvelig sterkt behovet for flere donorer er og hvor så mange dør fordi de ikke får nye organer, så skaffet jeg meg ett kort umiddelbart.

Jeg mener at om jeg likevel er så skadet at jeg må ligge som en grønnsak eller lignende, så er det andre som har mer nytte av mine organer enn det jeg ville hatt.

Å redde livet til noen, når mitt ikke kan, ser jeg på som en god gjerning.

Jeg går alltid med kortet på meg og min nærmeste familie er informert om det.

Som Lott@ så grøsset mamma og sa at jeg ikke måtte snakke sånn. Men ting KAN skje, å da vil jeg være i stand til å gi tilbake til noen som trenger det! :D

[Gjest Liten]

Jeg jobbet en periode på et sykehus i Nederland, og der hadde de store klistremerker på dørene:

:engel:

Don't take your organs to heaven

Heaven knows we need them here

:engel: :engel:

Synes den sier det så bra! Donorkort har jeg i lommeboka og mine nærmeste er informert.

[Padmee]

Jeg er også donor, har kortet liggende i lommeboken. Min mann er informert, men jeg har ikke fått meg til å informere mamma. Jeg synes at det er vanskelig å skulle diskutere dette med ho siden vi er så sterkt knyttet til hverandre. Men som sagt, min mann er informert og det burde jo holde.

[jordbær]

Så flott at du tok dette opp! Jeg skal få meg donor-kort, men hadde glemt av det!

Samboeren min vet at jeg skal få det og moren min tipset meg om det. Så saken er biff.

[Linemor]

jeg har ikke donor kort enda jeg da. nevte det for sambo for en stund siden og han trodde jeg hadde klikket helt. men jeg mener at dette er det riktige og gjøre. jeg håper jeg kommer nok over blodprøve skrekken til og bli blodgiver. og jeg vet at det og ta benmargsprøve er vondt, men det er jo ingenting imot hva de som trenger den benmargen gjennomgår så det er egentlig veldig feigt og ikke melde seg.

jeg er også av den oppfatning at hvis barnet, barna mine dør så skal jeg donerer bort deres organer, men jeg vet også at det nok ikke blir like lett og gjøre som og si og tenke det. når sønnen min døde, var jeg veldig glad for at han ikke måtte obduseres fordi han var jo nyoperert og de viste hvorfor han døde, han kunne ikke være donor fordi han var prematur. men jeg hadde nok synes det hadde vært enda tøffere hvis de skulle beholdt kroppen hans lenger enn nødvendig. og det som er med barn, er jo at man gjerne kanskje vil kle på dem og legge dem i kista selv, og da kan det være at det ser værre ut hvis de har donert bort sine organer. men at det er riktig og gjøre er det ingen tvil om, ellers vil jo enda et barn miste livet. derfor kan det være greit og bestemme seg for det før man får barn, og i hvert fall før det skjer noe, for når man står midt oppe i det, er det ikke sikkert det er like enkelt.

[MarianneE]

Både Mannen og jeg tenkte vi skulle melde oss som donorer (men har bare ikke fått somla oss til det enda :oops: )

Skulle det (gudforby) skje noe med en av oss, vil det være en stor trøst at dødsfallet vil bidra til og redde livet til noen andre.

Tror ikke det at han lever videre i noen andre, men en del av hans (eller min) kropp hjelper noen andre til og overleve!

Synes alle burde gjøre dette!

[Noravind]

Ja, også jeg har donorkort. Fikk det på legekontoret der jeg går. Har informert samboer og familie. Nå tar de det greit, men det spørs vel hvordan det blir når man må ta stilling til det for "alvor".

Synes dette er en edel sak å gjøre, og forstår ikke helt hvorfor mange er skeptiske til dette. Ved å være donor kan man kanskje redde en familiefar eller et lite barn....og det må jo bare være en fantastisk gjerning som de etterlatte (pårørende) kan være stolte av.

Jeg føler det i alle fall riktig å ha et donorkort i pengboken!

[Gjest Mayamor]

Jeg er så enig:

Hva skal jeg med mine organer når jeg er død?

I dag går turen inn på apoteket.

Har tenkt på dette tidligere - men det har liksom bare blitt med tanken...

Maya30

[Livets datter]

I dag går turen inn på apoteket.

Ok, Maya30... Da er det en avtale! Du og jeg skal på apoteket idag!

[Gjest Mayamor]

Ok, Maya30... Da er det en avtale! Du og jeg skal på apoteket idag!

Jepp - det er en avtale.

[Krommelure]

Er blodgiver og står i benmargregisteret. Den dagen jeg forlater denne jord kan legene bare ta det de trenger (om det er noe som kan brukes :o ) Har ikke slikt donorkort, men det skal jeg jammen skaffe meg.

[Gjest salma]

Salma løper på apoteket i dag og henter donorkort! Dette er båder riktig og viktig for meg, at om jeg ikke har bruk for organene lenger så kan de kanskje redde andres liv.

Vedr benmargsdonasjon; er ikke det veldig vondt, da? Syns å huske at jeg har hørt det...

[Ingeborg]

Donorkort, ja. Det skal jeg søren meg skaffe meg. Har for lengst informert mine nærmeste om at mine organer skal hjelpe så mange som mulig, men kanskje best å sikre seg med et kort i alle tilfelles skyld.

[Catzy]

Har donorkort, har hatt det i 1 år. Alle de nærmeste er informert. Min kjære skjønte ikke helt hva han skulle med det kortet som plutselig lå på skrivebordet hans, så jeg tviler på om han har tatt stilling til hva han vil. Men med mindre han sier at han IKKE vil, og jeg skulle (Gud forby) måtte ta stilling til det, så hadde han blitt delt ut til trengende.

Catzy

[Joplaya]

For å donere sine organer bort trenger man ikke donorkort. Det viktigste er at de nærmeste vet hva en vil!

[Gjest Scarlet]

Jeg er ikke donor, men vurderer sterkt å bli det! Ser ikke noe galt i det i det hele tatt, bortsett fra at det i enkelte tilfeller kan være vanskelig for pårørende å takle. De pårørende burde heller være stolte over at vedkommende som dør har vært med på å kanskje redde et annet menneske som har livet foran seg.

[starie]

Jeg skal donere bort organene mine om noe skulle skje, oo kjæresten min og den nærmeste familien er informerte.