Er så lei alle diskuasjoner om likestilling i huset!

[Gjest Lei]

Jeg er samboer, jeg gjør det meste i huset, grunnen er at min kjære, gode samboer har en kronisk sykdom. Det var helt greit for meg å gjøre alt, men så begynte jeg å kikke inne her og så alle som klager om samboeren sin og skriver at man skal kaste mannen på dør hvis han ikke gjør som kvinnen forventer.

Og nå tenker sikkert noen, "men det er jo noe annet hvis noen er kronisk syke", men når du leser nesten i annenhvert tema hvor lite vits det er å samle på en mann som ikke gjør sin del i huset så er det lett å tenke tanken "kanskje jeg burde revurdere forholdet, kanskje han er lat og ikke syk" selv om jeg VET at han er syk. Jeg er desverre en person som er lett påvirkelig av andre rundt meg, så jeg bør vel kanskje slutte å lese inne her, godta at min kjære er syk og være glad for at han setter pris på meg!!

Og til dere som klager, prøv hvertfall å sett pris på at dere KAN få hjelp, noen har ikke den muligheten.

[camilla*]

Ingen lett situasjon alltid å være sammen med en som er kronisk syk og som ikke kan hjelpe til - selv om han gjerne vil.

Fokuser på alt det gode og positive dere har sammen. Blir det mye arbeid på deg så kan dere søke om hjelp, enten av kommunen eller gjennom BPA/uloba.

Det som er viktig for deg er nok å fokusere på det dere to har sammen og ikke sammenligne med det mange skriver om her inne. Dere er i en annen situasjon og livet/hverdagen deres kan ikke sammenlignes med de som klager over ulik arbeidsfordeling.

Men om du er sliten og trenger hjelp/avlastning så kan dere kontakte kommunen og høre hva de kan hjelpe dere med.

[Gjest Lei]

Ingen lett situasjon alltid å være sammen med en som er kronisk syk og som ikke kan hjelpe til - selv om han gjerne vil.

Fokuser på alt det gode og positive dere har sammen. Blir det mye arbeid på deg så kan dere søke om hjelp, enten av kommunen eller gjennom BPA/uloba.

Det som er viktig for deg er nok å fokusere på det dere to har sammen og ikke sammenligne med det mange skriver om her inne. Dere er i en annen situasjon og livet/hverdagen deres kan ikke sammenlignes med de som klager over ulik arbeidsfordeling.

Men om du er sliten og trenger hjelp/avlastning så kan dere kontakte kommunen og høre hva de kan hjelpe dere med.

Takk for det svaret

Noen andre som har noen mening om dette?

[Gjest Purple Haze]

Hvis du er fornøyd med situasjonen, så prøv å la være å bry deg om alt du leser og hører.

Dere bør snakke sammen, og finne fram til oppgaver han kan/orker å gjøre i huset. F.eks sette på klesvask, brette sammen tøy, vanne blomster, betale regninger, sortere og kaste søppel, sette inn og ta ut av oppvaskmaskina....

Noe klarer han sikkert, uten at jeg vet hvor syk han er. Leser litt mellom linjene at du noen ganger kan tvile på om han er syk, men hvis du vet med fornuften din at han er det, glem alt du leser og hører fra andre.

Det viktigste er at dere finner en livssituasjon dere er fornøyd med og kan leve med, begge to.

[Gjest men]

Og nå tenker sikkert noen, "men det er jo noe annet hvis noen er kronisk syke", men når du leser nesten i annenhvert tema hvor lite vits det er å samle på en mann som ikke gjør sin del i huset så er det lett å tenke tanken "kanskje jeg burde revurdere forholdet, kanskje han er lat og ikke syk" selv om jeg VET at han er syk. Jeg er desverre en person som er lett påvirkelig av andre rundt meg, så jeg bør vel kanskje slutte å lese inne her, godta at min kjære er syk og være glad for at han setter pris på meg!!

Og til dere som klager, prøv hvertfall å sett pris på at dere KAN få hjelp, noen har ikke den muligheten.

Empati går begge veier, 'Lei'. Selvfølgelig er det noe annet å måtte gjøre alt husarbeid og alt barnestell for en mann som verken bryr seg eller setter pris på deg, og en som er syk, men bidrar så godt han kan. Like mye arbeid, men man blir skuffet, provosert, sint og føler seg lite verdsatt av en som bare ikke gidder.

Hvis du er så påvirkelig, må du jo ta ansvar for å vektlegge dine egne vurderinger mer.