ekte venner

[trampoline]

Hva er en venn for deg? da mener jeg en god venn.

[Gjest Purple Haze]

En god venn for meg, er en som vet alt om meg, og er glad i meg likevel...hehe. Litt flåsete sagt, men jeg mener det. Mine beste venner vet alt om meg, de støtter meg og er der for meg uansett hva som skjer i livet mitt.

De dømmer meg aldri om jeg skulle gjøre dumme ting. Samtidig sier de sin ærlige mening hvis jeg ber om råd.

Og selv om det noen ganger kan gå en stund mellom hver gang vi treffes, vet jeg at de er der, og at kontakten er den samme likevel.

Vi er trygge på hverandre, kan være oss selv fullt ut og er åpne om alt. Gode venner er gull verdt:))

[Alice Ayres]

En ekte venn er en som sier ifra hvis jeg gjør dumme ting, sier ifra om sine meninger, men som allikevel støtter meg i mine valg. En ekte venn er ikke skadefro. En ekte venn er lojal. En ekte venn stoler på meg.

[Gjest Reka]

En ekte venn er en som støtter meg uansett, men som likevel sier ifra når jeg gjør noe dumt eller galt.

En ekte venn er også en som støtter meg, for det om personen kanskje mener jeg har feil.

Er lojal og stoler like mye på meg, som jeg stoler på h*n.

[Gjest Chrissy82]

En ekte venn er noen jeg kan stole 100% på, som er der når jeg trenger noen å snakke med, når jeg trenger trøst og har det kjipt. Noen jeg kan le og gråte sammen med. Noen som vet det meste om meg. Noen som jeg kan fortelle hemmeligheter til og stoler på at den ikke fortelles videre.

Det er ofte når man har det kjipt at man finner ut hvem som er de ekte vennene. Ikke alltid venner gidder å stille opp når man trenger dem mest. Det er kjedelig men det er sånn man finner ut av det.

Men en annen ting som kan nevnes, er at et vennskap handler om å gi og få på lik linje. Det er dumt hvis en føler at den gir mer enn den får tilbake. Det er ikke bra! Da er det noe som er feil!

[mitiria]

jeg har akkurat funnet ut at min "bestevenninne" gjennom flere år har snakket dritt om meg til våre felles venninner i hvertfall det siste året. jeg trodde vi var så gode venninner at vi sa ting til hverandre hvis det var noe, men hun har tydeligvis gått å klagd og gitt det verste bildet av meg til alle våre felles venninner. takk og lov har det nå endelig kommet frem, så jeg slipper ha en sånn person i mitt liv. men fy søren så vondt det gjør, selvom det er en lettelse å slippe henne. veldig blandede følelser. noen som har opplevd noe lignende?

så nå har jeg to veldig gode venninner og en god bestekompis som jeg er fortrolig med. nekter å være naiv ovenfor venninner igjen, finnes altfor mye dårlige, falske venninner der ute. så jeg setter tillit og ærlighet høyt. jeg mener at er man en god venn så tar man det opp med den personen det gjelder hvis det er noe, ikke alle andre. å kunne stole på noen 100%, som er der og støtter deg uansett, det er det som er så godt med venner... dessverre finnes det altfor få av de spør du meg.

[Gjest Frk Åberg]

Mine nærmeste venner, er folk jeg er usedvanlig på bølgelengde med. Jeg tar for gitt at jeg kan stole på dem, og at de vil meg mitt beste, og det er egentlig ikke noe jeg har tenkt så mye på eller bekymret meg for.

De jeg anser som mine beste venner, er folk jeg har blitt gode venner med på kort tid. Kjemien har altså vært der fra begynnelsen. Nesten litt som når man forelsker seg, ser jeg når jeg leser det jeg skriver. Men det er vel ikke så forskjellig fra den kjemien man får med de av de motsatte kjønn (for min del), bortsett fra den fysiske tiltrekningen.

[Gjest Gjest_Jolla_*]

Har det siste året følt at jeg ikke kan være meg selv med vennenen mine lenger og mister mye av selvtilitten i samvær med dem. Derfor er det viktig for meg at en god venn er en som liker meg som jeg er og som jeg kan stole 100% på. En som virkelig kjenner meg som person. Desverre har jeg ingen slike venner i livet mitt nå og verdsetter derfor ærlighet. Hvis jeg har gjort noe som gjør at mine nåværende venner ikke liker meg lenger så vil jeg at de forteller meg hvorfor og om det er noe jeg har gjort. Ellers er gjensidig respekt viktigt i et vennskap for meg.

Er ikke ment som klaging dette her, vil bare få fram hvorfor jeg verdesette de egenskapene jeg beskriver.

[trampoline]

Har det siste året følt at jeg ikke kan være meg selv med vennenen mine lenger og mister mye av selvtilitten i samvær med dem. Derfor er det viktig for meg at en god venn er en som liker meg som jeg er og som jeg kan stole 100% på. En som virkelig kjenner meg som person. Desverre har jeg ingen slike venner i livet mitt nå og verdsetter derfor ærlighet. Hvis jeg har gjort noe som gjør at mine nåværende venner ikke liker meg lenger så vil jeg at de forteller meg hvorfor og om det er noe jeg har gjort. Ellers er gjensidig respekt viktigt i et vennskap for meg.

Er ikke ment som klaging dette her, vil bare få fram hvorfor jeg verdesette de egenskapene jeg beskriver.

Samme her, nettopp derfor jeg ville spørre. Jeg har tre som kan karaktiseres som venner, en av dem er kjæresten min. Kjæresten bor en flytur unna og de andre ser jeg sjeldent. Har kjent på kroppen at det er bedre med få venner enn mange som jeg heller vil kalle bekjente. Som chrissy82 sa oppenfor; det er når man har det vondt at man finner ut hvem som er ekte venner..

Det finnes ingen perfekte venner, men en venn prøver i allefall.

[Trampe]

Jeg har mange bekjente, men få virkelig nære venninner. Jeg har tre-fire venninner jeg ser på som virkelig ekte venner. De kan jeg betro meg til, gråte til, le sammen med. De er der når jeg trenger de, selv om det kan gå lang tid mellom hver gang vi møtes. De sier meninga si, selv om de ikke er enige med meg. De går ikke bak ryggen min, de holder det de lover og kan holde ting for seg selv.

Jeg er veldig glad i vennene mine, og setter utrolig stor pris på at de er der!

[Gjest Gjest]

En ekte venn er en som kan glede seg med deg når du har medgang og gjør det bra. Uten sjalusi.

Det er lett nok å være der for noen i motgang. Da kan man få bevist hvor snill man er som tar vare på og støtter den stakkaren som har det vanskelig.

Det er ikke like enkelt å være en ekte venn i medgang. Og da mener jeg en ekte venn. Ikke bare noen som plutselig kjenner deg for å sole seg i glansen av deg, men en som har vært der og fortsetter å være der.

[Gjest Peachbud]

I likhet med Frk. Åberg tenker jeg at det er personer som jeg har veldig god kjemi med. Som det er noe ekstra med, som forstår og gjerne som jeg kan le med.

Det er også selvfølgelig venner som setter pris på meg og liker meg. En ekte venn sier ja når jeg foreslår å finne på noe. Hvis det ikke passer, finner vi en annen dag.

[maja25]

jeg har ingen jeg kan kalle min beste venn.. noen venninder, men flyttet hit jeg bor for 4 år siden, og de jeg venn med, har sin egen omgangskrets, og jeg presser meg ikke inn der. vært igjennom en tung periode nå, og da tenker man mye på at man ikke har en god venninde! har gutten min, men trenger en god venninde! en ekte venn (som jeg savner) er en som er der i medgang og motgang, ærlig, og til å stole på.

Endret 14. juni 2008 av maja25

[*melis*]

Har det siste året følt at jeg ikke kan være meg selv med vennenen mine lenger og mister mye av selvtilitten i samvær med dem. Derfor er det viktig for meg at en god venn er en som liker meg som jeg er og som jeg kan stole 100% på. En som virkelig kjenner meg som person. Desverre har jeg ingen slike venner i livet mitt nå og verdsetter derfor ærlighet.

Dette kjenner jeg meg godt igjen i.

Mine tanker om dette er at når man får dårlig selvtillit av å være sammen med "vennene" sine og ikke føler at man kan være seg selv lenger, så er det på tide å bytte venner, da har man "vokst" fra hverandre.

Jeg har sørgelig få venner som jeg stoler 100% på, som jeg kan være meg selv fullt ut med og som jeg vet vil meg vel. Av og til kan jeg føle at jeg har mange venner, for jeg er en person som stort sett er fornøyd med livet og har mange venner og bekjente som jeg kan ha det gøy sammen med. Problemet oppstår når jeg en sjelden gang trenger noen å snakke med om triste ting i livet mitt, da merker jeg godt at de fleste "gode" vennene mine kanskje ikke er så gode likevel. Det er utrolig vanskelig å finne ekte, gode venner som virkelig tar deg for den du er og som bare ønsker deg alt godt.

Noe av det jeg verdsetter aller mest i et vennskap, og som jeg mener er selve grunnstenen for et godt vennskap er at man kan være ærlige med hverandre og tør å si det man mener, på godt og vondt (i stedet for å baksnakke). Noe av det jeg har savnet mest er å ha en god venn som faktisk tør å kritisere meg (på en konstruktiv måte) når jeg gjør noe feil, og som jeg også kan si min ærlige mening til uten at vedkommende tar det ille opp. Det krever at man er ganske trygge på hverandre.

[Gjest Gjest_Jolla_*]

Jeg føler av og til at jeg er den eneste som ikke har det 100% bra med vennene mine, men når jeg leser her ser jeg at det ikke stemmer. Det er egentlig litt godt å vite at jeg ikke er alene. Skulle ønske det var lett å skaffe seg nye venner for da hadde jeg gjort det på rappen. Synd venner ikke vokser på trær Men jeg har ikke mistet motet, fortsetter med å prøve å bli kjent med nye mennesker (selv om jeg har litt sosial angst i nye settinger ) hihi..

[LilleCanCan]

Lojal!

Det er det viktigste. Ilojalitet får meg til å tenne på alle plugger, så slike venner er ikke for meg.

Ellers er det viktig at de ikke er konkurranseinnstilte ovenfor vennene sine, viktig at de er ydmyke hvis de begår feil (og kan ta i mot en unnskyldning også!!).

Det er også fint om en ekte venn klarer å se at - ingen er perfekte!

Jeg har også mange bekjente, men kun to som jeg anser som nære (utenom mannen min). Det er ofte like greit med "bare" to.

Endret 15. juni 2008 av LilleCanCan

[Gjest Gjest]

Trodde jeg hadde gode venninner av typen som støtter deg, og som er der for deg selv om du har gjort dumme ting. Nå viser det seg at de sitter og prater dritt om meg istedet. Har gjort at jeg har fått vanskelig for å stole på folk. Er også vanskelig å finne nye gode venner, som virkelig bryr seg, både når du har det elendig og når det går skikkelig bra.

[Gjest Gjest]

jeg har akkurat funnet ut at min "bestevenninne" gjennom flere år har snakket dritt om meg til våre felles venninner i hvertfall det siste året. jeg trodde vi var så gode venninner at vi sa ting til hverandre hvis det var noe, men hun har tydeligvis gått å klagd og gitt det verste bildet av meg til alle våre felles venninner. takk og lov har det nå endelig kommet frem, så jeg slipper ha en sånn person i mitt liv. men fy søren så vondt det gjør, selvom det er en lettelse å slippe henne. veldig blandede følelser. noen som har opplevd noe lignende?

Jeg har kuttet kontakten med en tidligere venninne, og det gjorde vondt lenge, litt som en slags sorg. Det er ikke så rart når det jo faktisk er en person man har hatt et nært og langvarig forhold til, selv om det kan være gode grunner for å kutte kontakten.

For meg er en god venn en jeg kan stole på, og som stoler på meg. Som man kan være ærlig mot, og som ikke "later som". Man kan godt være forskjellige og uenige, og trenger heller ikke fortelle hverandre alt, men for meg er nok den gjensidige (og fortjente! Det er jo ikke alle som fortjener det) tilliten noe av det viktigste, og det var blant annet det som manglet i det vennskapet som tok slutt, fordi venninnen min viste svært tydelig og ved flere anledninger at hun ikke stolte på meg - i situasjoner hvor jeg absolutt ikke hadde gjort noe "galt". Jeg opplever også at jeg ikke trenger å treffe vennene mine så ofte, men at de alltid er der, selv etter flere år - men jeg håper også de tar kontakt med meg om de føler jeg er den rette å prate med i en situasjon hvor de har det vanskelig f eks, eller om det er noe positivt de vil dele.

[Suzy]

En ekte venn er en som er der for meg når jeg virkelig trenger det, som lytter, støtter, oppmuntrer, men også tar meg litt i ørene om det trengs.

Det er en som er glad i meg uansett om jeg er litt dum av og til og som har tillit til meg og tør å dele seg selv med meg også.

En man har det moro med, men også kan gråte med.

En man har skuldrene nede sammen med og som gir ekte komplimenter som virkelig gjør en glad, en det er trygt å ha med på shopping for vedkommende sier alltid sannheten og en man kan ha de helt dype samtalene med - og det helt grunne fyllerøret med

[Gjest *Ulla*]

Når jeg leser her nå innser jeg hvem som er min beste venn. Og det er ikke hun jeg hele tiden har sett på som bestevenninna. Tankevekkende...