Kritisk Dilemma

[Rådløs]

Hei.

Jeg sitter her å vet ikke hva jeg nesten skal gjøre lengere. Fra 1 januar ble jeg og barnefar enige om at vi skulle gå bort i fra 50/50, siden delt samvær var vanskelig å gjennomføre. Da pga mange avtalebrudd. Eks; Skifte av dager når han måtte jobbe ekstra og som han da igjen ikke tok igjen, en måneds tur til utlandet med 2 dagers varsel osv.

I midten av mai fikk jeg en tekstmelding av han der han skrev at han ikke lengere kunne ha samvær med sine barn, pga bidraget som var blitt fastsatt var for høyt i han sine øyne. Noe jeg vil kalle samværssabbotasje eller en form for ansvarsavskrivelse.

Jeg kontaktet da familievernkontoret, noe han også var enig i. Men som han ikke dukket opp i.

Vi har to barns sammens, og de går jevnlig til utredning hos BUP. Der den ene har fått diagnosen angst. Noe som tas veldig alvorlig da hun har grusomme mareritt og andre levende fantasier som er basert mye på drap.

Barna har også gitt utrykk for at de er redd sin egen far. Pga et ganske så stort sinne.

Deres far er av utenlandsk opprinnelse, og har ikke helt klart å sette seg inn i oppdragelse av barn i Norge.

Jeg har også nå vært i kontakt med UDI og politiet. Har også sendt bekymringsmelding til barnevernet i mars.2007. Uten at det er blitt gjort noe på den kanten.

Jeg føler at jeg blir dratt i alle retninger, med råd og tips fra det offentlige som gjør meg både rådløs og fortvilet.

Noen som har vært borti noe slik før?

[Gjest Gjest_pippi_*]

uff stakar barna dine.....jeg har ikke vært borti en lignende sak. men det var en trist sak syns jeg. har barna dine virkelig behov for å ha samvær med pappan sin? føler du deg tvunget av han? hvis barnet ditt lider av stor angst synes jeg det kanskje er like greit å ikke ha noe kontakt med pappan sin....ikke alltid den biologiske forelderen som er den beste for barnet.har dere ett nettverk? som kanskje kan bidra til trygghet for barna? hvilke råd og tips har du fått fra det offentlige?

[Gjest Gjest]

I midten av mai fikk jeg en tekstmelding av han der han skrev at han ikke lengere kunne ha samvær med sine barn, pga bidraget som var blitt fastsatt var for høyt i han sine øyne. Noe jeg vil kalle samværssabbotasje eller en form for ansvarsavskrivelse.

Jeg kontaktet da familievernkontoret, noe han også var enig i. Men som han ikke dukket opp i.

Hvis han selv ikke ønsker samvær med barna og barna helst vil være hos deg hele tiden kan dere vel praktisere det?

[Rådløs]

Hvis han selv ikke ønsker samvær med barna og barna helst vil være hos deg hele tiden kan dere vel praktisere det?

Han er en vanskelig mann å forstå. I sin tekstmelding så skrev han at så lenge han betaler så mye i bidrag så kan han ikke ha samvær med barna. Nå har han snudd på den flisa og sier at NAV har gjort feil, så liksom nå kan han ha samvær med de igjen. Og da undrer jeg på, hva er han sin hensikt med å ha samvær med sitt eget kjøtt og blod? Er alt basert på penger?

Hvor er kjærligheten ovenfor sine barn?

Barna svarer pr tlf når far ringer (som han har gjort to ganger den siste uken) å spør om de vil komme til han på besøl; "Ja" Med tvil i stemmene sine" Straks de legger på så gråter de og blir redd for at han plutselig skal komme å hente de. De er redde for å såre sin pappa med at de ikke vil dra på besøk til han. Barn er og blir lojale.

Jeg for min del vil gjerne praktisere null samvær med far, men dette er jo ikke bare opp til meg. Synes barna skal få velge selv. Men så kommer jo barneloven inn. § 42 - Barn har rett til samvær med foreldrene, § 30 - Barns krav på omsorg, § 31 og 33 - Barn skal bli hørt. Både barnevern, BUP, advokat sier forskjellige ting til meg. Hva jeg burde gjøre og hva jeg helst ikke bør gjøre.

Er det rart jeg er forvirret?!

[Rådløs]

uff stakar barna dine.....jeg har ikke vært borti en lignende sak. men det var en trist sak syns jeg. har barna dine virkelig behov for å ha samvær med pappan sin? føler du deg tvunget av han? hvis barnet ditt lider av stor angst synes jeg det kanskje er like greit å ikke ha noe kontakt med pappan sin....ikke alltid den biologiske forelderen som er den beste for barnet.har dere ett nettverk? som kanskje kan bidra til trygghet for barna? hvilke råd og tips har du fått fra det offentlige?

De er ikke oppi en ønsket situasjon. Det er både sårt og vondt. Jeg er bitter og sint på hvordan et menneske kan gjøre noe slikt mot sitt barn. Og da sikter jeg til det å ikke ville ha samvær med de noe mer, pga bidrag.

Angsten til den ene holder de på å utrede på BUP. Så langt så har psykologene funnet ut at det kan være far som har utløst denne. Vet ikke helt hva jeg skal tro. Men de finner sikkert ut med litt mer tid. Årsaker og det som hører med.

Jeg føler meg ikke tvunget av han, men han mener at jeg holder barna bort i fra han. Noe jeg ABSOLUTT ikke gjør. Han kan ikke ringe en torsdagskveld å si til jentene at han vil gjerne ha de fra fredagen.

Mine små har ikke sett han på snart 8 uker. Og da kan han faktisk ikke forlange å ha de når han selv har tid og lyst.

Men jeg tror desverre at far ikke helt har skjønt den kulturelle biten her til lands. Her må man følge det norske system og ikke minst lovverket. Men av og til så tror jeg at han bor i sitt land i Norge. Såkalt bobleliv.

Jeg har desverre ikke det største nettverket. Liten familie som har sitt å stri med. En pappa som er død og en mamma som er rusmisbruker. Har mange gode venner, men de vil jeg ikke plage, de har nok med seg og sitt. Men slik jeg ser det nå så trenger de andre voksne rundt seg. Av og til føler jeg meg som en limpinne. Og det har jo sine resultater av at de kanskje føler seg utrygg. Utrygg på at pappa plutselig kan komme å si at NÅ skal jeg ha dere på overnatting.

Er ikke så lett dette. Har snakket litt løst og ledig med en politiadvokat, den eneste advarselen hun ga meg; "om far blir kaset ut av landet så kan du regne med at dine barn kommer til å være bitter på deg når de blir voksne"

Da får de bare bli det, jeg gjør mitt beste for at de skal ha en fin oppvekst og lære seg å verdsette livet med en masse kjærlighet og respekt.

[Far til 2]

...

...

Både barnevern, BUP, advokat sier forskjellige ting til meg. Hva jeg burde gjøre og hva jeg helst ikke bør gjøre.

Er det rart jeg er forvirret?!

Det er desverre fordi myndighetene ikke har lagt opp til noen helhetlig politikk som ivaretar barna. Realiteteten ved dagens lovverk prioriterer foreldrene fremfor noe, og objektive vurderinger ved uenighet er totalt fraværende.

Jeg foreslår at du dokumenterer samværet med far og at bidraget settes av NAV deretter.

Jeg kan forøvrig fortelle at mine barn ikke ønsket samvær med meg heller (ihht morens påstand). Hvis det var tilfelle var det fordi jeg flyttet til et miljø som ikke var spesielt barnevenlig. Da jeg senere flyttet til morens nærmiljø endret dette seg VELDIG.

[Honey Bee]

Huff,jeg føler med dere

Det er helt ufattelig at noen kan oppføre seg sånn!!Hvor gamle er barna?

Du har ihvertfall min fulle forståelse for at du ikke ønsker å sende de til faren sin.

Spar på alle tekstmeldinger og loggfør det som skjer,ta kontakt med helsestasjonen så du får dokumentert hvordan barna dine er og ikke send de til han.Si at han kan komme hjem til dere til barna igjen føler seg trygge og han viser litt innsats.La han ta rettslig skritt iforhold til samvær hvis han lager bråk.Til tross for at noen her inne mener noe anntet så blir barn hørt i retten.

[Far til 2]

...

...

Til tross for at noen her inne mener noe anntet så blir barn hørt i retten.

Dette er vel en sannhet med modifikasjoner.

Barn kan bli indirekte hørt gjennom en psykolog eller liknende. Men små barn blir som oftest ikke innkalt i rettsaker. Ofte gjøres det heller ingen dommeravhør, og aldersgrensen på 7 år er slik jeg ser det en alder hvor de KAN bli hørt og ikke at de SKAK bli hørt.

[Rådløs]

Det er desverre fordi myndighetene ikke har lagt opp til noen helhetlig politikk som ivaretar barna. Realiteteten ved dagens lovverk prioriterer foreldrene fremfor noe, og objektive vurderinger ved uenighet er totalt fraværende.

Jeg foreslår at du dokumenterer samværet med far og at bidraget settes av NAV deretter.

Jeg kan forøvrig fortelle at mine barn ikke ønsket samvær med meg heller (ihht morens påstand). Hvis det var tilfelle var det fordi jeg flyttet til et miljø som ikke var spesielt barnevenlig. Da jeg senere flyttet til morens nærmiljø endret dette seg VELDIG.

Nuvel, det er bidraget som settes av NAV. Men som jeg har skrevet her tidligere så skjønner ikke denne karen seg på norske lover og regler. Han har de 6 netter pr måned. Og det er ikke jeg som sitter med reglene rundt sum bidrag. Heller ikke jeg som har formet disse NAV satsene, noe som han tror.

Men når samvær blir med det at far/mor går utifra når de har tid eller lyst, så vil jeg ikke akkurat kalle det for samvæ. Barn må ha rutiner rundt dette. Og skape forvirring rundt "når skal jeg til pappa?" "når blir neste avvisning?" Da må jo en sette en stopper for dette.

Det er ikke snakk om å holde mine små unna sin far. Han har jo sin rett, men da må han nesten vise litt mer interesse og mye mer planlegging. Han snur jo på flisa oftere enn jeg klarer å zappe på tv'n.

[Rådløs]

Huff,jeg føler med dere

Det er helt ufattelig at noen kan oppføre seg sånn!!Hvor gamle er barna?

Du har ihvertfall min fulle forståelse for at du ikke ønsker å sende de til faren sin.

Spar på alle tekstmeldinger og loggfør det som skjer,ta kontakt med helsestasjonen så du får dokumentert hvordan barna dine er og ikke send de til han.Si at han kan komme hjem til dere til barna igjen føler seg trygge og han viser litt innsats.La han ta rettslig skritt iforhold til samvær hvis han lager bråk.Til tross for at noen her inne mener noe anntet så blir barn hørt i retten.

Mine små er 8 år gamle (tvillinger)

Jeg har spart på alle tekstmeldinger, skole, sfo loggfører all aktivitet (som at han nå ikke har hentet jentene sine hver 14.dag da han skulle ha hatt samvær med de) familievernkontoret har gitt meg meklingsattest når han ikke dukket opp i meklingen, psykolog og psykiater holder på med en utredning, da om angsten skyldes far eller andre årsaker. Den ene av barna har så store angstproblemer at Bup fraråder at barnet skal ha samvær med overnatting med far. Men heller da dagsamvær. Bup skal også prøve på å få han i dialog, men jeg kjenner han såpass at jeg tviler sterkt på at de får han i det. Bup vil gjerne ha barnevernet inn i saken også, men de leker jo bare der på kontoret. Sendte bekymringsmelding på far for 1,2 år siden, da han hadde etterlatt barna alene på kvelden. Møkklei offentlige instanser som ikke ser på viktigheten rundt min sak.

Har nå skrevet et lengere klagebrev til fylkesmannen. Så får vi se om jeg får ballen til å rulle litt fortere.

Endret 16. juni 2008 av Rådløs

[Honey Bee]

Mine små er 8 år gamle (tvillinger)

Jeg har spart på alle tekstmeldinger, skole, sfo loggfører all aktivitet (som at han nå ikke har hentet jentene sine hver 14.dag da han skulle ha hatt samvær med de) familievernkontoret har gitt meg meklingsattest når han ikke dukket opp i meklingen, psykolog og psykiater holder på med en utredning, da om angsten skyldes far eller andre årsaker. Den ene av barna har så store angstproblemer at Bup fraråder at barnet skal ha samvær med overnatting med far. Men heller da dagsamvær. Bup skal også prøve på å få han i dialog, men jeg kjenner han såpass at jeg tviler sterkt på at de får han i det. Bup vil gjerne ha barnevernet inn i saken også, men de leker jo bare der på kontoret. Sendte bekymringsmelding på far for 1,2 år siden, da han hadde etterlatt barna alene på kvelden. Møkklei offentlige instanser som ikke ser på viktigheten rundt min sak.

Har nå skrevet et lengere klagebrev til fylkesmannen. Så får vi se om jeg får ballen til å rulle litt fortere.

Da er det vel ikke noen voldsom fare for at far tar rettslig skritt heller,og hvis han han gjør det vet jeg at i flere saker har far blitt fratatt samvær så barn ikke trenger å overnatte.Med det du forteller har han ikke mye å stille med.Når ting har roet seg og barna har blitt tryggere anbefaler jeg deg å få barnevernet til å hjelpe til for å få et besøkshjem for barna slik at du får en pause innimellom.

Endret 16. juni 2008 av Honey Bee