hvordan få han til å forstå at nå mener jeg det virkelig.

[*snuppis*]

Dette er jeg stygt redd for kan bli et langt innlegg, men skal prøve å korte det ned...

Da starter jeg :O)

Jeg har et lite problem i henhold til min samboer. Han elsker tydligvis å få kjeft! eller det å krangle. Han er av typen som kan bli borte hele kvelden uten å si fra! Han kan feks fra rett fra jobb og ut, og ikke komme hjem før i 2 tiden om natten, uten å ha ringt og sagt fra, eller sendt en sms.

Dette har vi kranglet om uttallige ganger. Jeg har bedt han om å sende en sms og si fra at han drar ut, evntuelt hvor han drar. Det blir til at jeg sitter hjemme, venter og ikke hører noe og at det bygger seg opp til tredje verdenskrig. Han kommer hjem, med en tåpelig unnskyldning og krangelen starter og vi kommer likt ut av det hver gang, nettopp at det skjer på nytt neste dag.

Jeg blir like sint hver gang, men føler nå at det kommer til et punkt hvor han faktisk ikke tar det helt seriøst. Så nå lurer jeg på å bytte litt teknikk her, for han forstår tydligvis ikke poenget med å si fra. For han fortsetter i samme metode. Det må da være bedre å si fra og slippe hele hurven når man kommer hjem??? Det tar nøyaktik to minutter å sende en sms eller ta en samtale.

Hva synes dere? til neste gang, hvordan skal jeg reagere? hva skal jeg slp tilbake med? hvordan gå frem slik at han kanskje forstår? Ble ikke så langt allikevell dette innlegget;O)

[camilla*]

Det du sier når an kommer hjem går ivertfall inn det ene øret og rett ut det andre. Han vet at du skal kjefte og han bare lar deg få blåse ut, og ferdig med det.

Hva med å ikke si noe

- og

Regn med at han ikke kommer hjem, hver dag. Når han ser du ikke planlegger til/med han, og han kommenterer det så svarer du helt uanfektet

"visste ikke at du skulle hjem jeg..." eller " hadde du sendt en sms så hadde jeg jo vist om du skulle hjem eller ikke/når du kom hjem ol"

Finn på ting med venninner, gå tur ol, ikke gi beskjed om hvor du er og når du kommer hjem (uff, barnslig ja..)

Legg deg, ikke sitt oppe og vent på han.

Etter hvert vil han begynne å forandre seg. Han lurer på hvor du er, hva du gjør, og da svarer du at slik har du det også i forhold til han, men han gir heller ikke beskjed så du trodde det var ok å ha det slik.

Han ser du koser deg hjemme uten han, legger deg uten å vente på han ol. Han lurer på vorfor du ikke tenker på han, gjør istand til han, venter på han ol. Svar igjen enkelt med "at han aldri gir beskjed om noe så da kan du ikke regne med han."

Mannen min hadde den samme uvanen før, gav aldri beskjed om noen ting. Det er en dårlig vane. Nå er han motsatt. Ringer når han drar fra jobb, eller om han bare blir litt forsinket. Gir beskjed om han skal noe ol.

Viktigst - ikke bli sint, da hører de ikke på allikavel.

Eller - du kan spørre han hvorfor han ikke gir deg beskjeder. Regner med at du har gjort det. Og hva svarer han?

Mannen min svarte alltid at han glemte det. Men han var enig i at vi burde gjøre det. Måten jeg beskrev over fungerte for å få han til å begynne. Men det tar litt tid før han reagerte, og jeg følte meg slem, som ikke tok hensyn til han (alt fra å ikke dekke på bordet til han når det var middag (visste ikke at du kom hjem til middag i dag jeg ) til å bestemme meg for at jeg skulle se et programmet på tv (regnet med at du ikke var hjemme jeg, så jeg skal se på det og kose meg)

[Alice Ayres]

Samboeren din virker veldig umoden. Kanskje han ikke er ferdig med ungdomsopprøret enda? Du skriver ikke noe om samtaler dere har hatt rundt temaet som ikke finner sted på natterstid, men jeg regner med at du har forsøkt dette også? Hvis ikke vil jeg anbefale en samtale hvor dere begge er uthvilte og i mindre følelsesmessig høyspenn.

Det er viktig å formidle at det ikke er snakk om meldeplikt, men om å vise hensyn. Hvis han ikke er villig til å gjøre såpass for at forholdet dere imellom skal fungere, ville jeg rett og slett pakket snippesken om dratt min kos.

[*snuppis*]

Ja dette hørtes ikke dumt ut gitt....Jeg får ikke sove alene uten han, det vet han. Men jeg kan jo snu om og late som jeg sover når han kommer. Så reagerer han nok bare på det lille der ja..... Hm ingen dum ide...så enkelt, men allikevel klarte jeg ikke å tenke det ut selv.. Mannfolk!! haha

[*snuppis*]

uff satte et litt dårlig lys på han gitt..Men han har denne dumme uvanen ja. det skal det ikke legges skjul på.... ;O) Men tror nok ikke at jeg skal la forholdet ta dunken av den grunn altså.......

[absinthia]

Det høres nesten ut som om du har overtatt pappaen til 3-åringen min etter meg.. Jeg foreslår at du på forhånd sier at du kommer til å gjøre noe, f.eks. å gjøre akkurat som ham og så gjør det du truer med. Du må aldri true med noe du ikke kommer til å gjennomføre.

Når ord ikke nytter, må det ofte konkret handling til.

Husk å ikke falle i kranglefella, men at han samtidig må få vite hvor han har deg.

Endret 12. juni 2008 av absinthia

[camilla*]

får ikke sove alene uten han, det vet han. Men jeg kan jo snu om og late som jeg sover når han kommer. Så reagerer han nok bare på det lille der ja.....

om det skal så lite til for at han skal reagere så begynn der ja.

[Gjest Frida Thomasine]

Forbli taus istedenfor å kjefte!

Oppfør deg likedann mot han.

Dra gjerne ut rett før han kommer hjem og lat som du har hatt det kjempetrivelig.Kom hjem, si heisann med et smil, kyss han, sett deg ned rett over han og ta frem mobilen å lat som du sender en melding til en eller annen!

Smil og småle mens du sender meldingen, si at du går i dusjen - og da gjør du det, når du så er ferdig traller du som en lerkefugl å går å legger deg!

Han blir sittende igjen med mange tanker og kanskje forstår at han er i ferd med å miste deg.Nå vil han mest sannsynlig varte deg opp på mange måter - ta det i mot, men vær kostbar!

[Gjest Screemy]

Ja dette hørtes ikke dumt ut gitt....Jeg får ikke sove alene uten han, det vet han. Men jeg kan jo snu om og late som jeg sover når han kommer. Så reagerer han nok bare på det lille der ja..... Hm ingen dum ide...så enkelt, men allikevel klarte jeg ikke å tenke det ut selv.. Mannfolk!! haha

Om det er alt som skal til, ja da gjør du det!

Lat som du sover å ikke kjefte på han dagen etter! Det er bedre det, for da får han kanskje litt "panikk"av at du er likegyldig (i tankene dine er du jo ikke det)

Nok er nok, for som du sier så tar det ikke lange stunden å skrive en tekstmelding om hva og hvor osv....

Det som er sikkert her, er jo at det ikke nytter å kjefte...det har du jo selv erfart! Da ville jeg heller gjort litt (snev av/bittelitt/ikke alt da) slik Frida Thomasine skrier....men ikke alt...

Endret 12. juni 2008 av Screemy

[Alice Ayres]

Forbli taus istedenfor å kjefte!

Oppfør deg likedann mot han.

Dra gjerne ut rett før han kommer hjem og lat som du har hatt det kjempetrivelig.Kom hjem, si heisann med et smil, kyss han, sett deg ned rett over han og ta frem mobilen å lat som du sender en melding til en eller annen!

Smil og småle mens du sender meldingen, si at du går i dusjen - og da gjør du det, når du så er ferdig traller du som en lerkefugl å går å legger deg!

Han blir sittende igjen med mange tanker og kanskje forstår at han er i ferd med å miste deg.Nå vil han mest sannsynlig varte deg opp på mange måter - ta det i mot, men vær kostbar!

Dette er rett og slett barnslig. Hva er vitsen med å vært i et forhold hvis man ikke kan prate fremfor å spille skuespill? Tullball.

[absinthia]

Dette er rett og slett barnslig. Hva er vitsen med å vært i et forhold hvis man ikke kan prate fremfor å spille skuespill? Tullball.

Jupp, her er jeg enig med Alice (som på merksnodig vis har blitt forvandlet til et pelsdyr).

[frøken13]

Nei ærlig talt det kommer ikke noe godt av å ljuge seg til et liv utenom han, late som man kommer hjem og har vært ute hele kvelden, og sende liksommeldinger og sånn.

Men hvis du klarer, synes jeg det er et godt tips å ikke gi han noe oppmerksomhet på at han kommer sent. Prøv å forvente at han kommer sent, og så finner du på noe koselig selv. gi han heller masse positiv oppmerksomhet når han kommer hjem tidlig.

Nei, æsj nå hørtes det ut som om jeg ga råd om barne- eller hundeoppdragelse...

Hvis han ikke klarer å gjøre noe med det, så må du vel vurdere akkurat hvor ille du synes det er, og så ta et valg:

med han trass i forsentkomming, og så legge opp livet ditt etter det, eller uten han på grunn av forsentkomming.

Men jeg skjønner at det er dødsirriterende! Jeg hadde blitt kjempefrustrert

[Gjest Frida Thomasine]

Av og til så kan det jeg skrev være det eneste som "vekker" noen opp!

Skuespill spiller vel alle av og til, og når det kan hjelpe så er det ikke alltid så dumt!

Nå er ikke jeg KG korrekt, men jeg tørr å si det mange tenker uansett om det for noen tilsynelatende er barnslig!

[Alice Ayres]

Av og til så kan det jeg skrev være det eneste som "vekker" noen opp!

Skuespill spiller vel alle av og til, og når det kan hjelpe så er det ikke alltid så dumt!

Nå er ikke jeg KG korrekt, men jeg tørr å si det mange tenker uansett om det for noen tilsynelatende er barnslig!

Men kjære vene, da. Det at jeg er uenig i det du skriver har da ikke noe med om du er "KG korrekt" eller ikke. Å late som om man har et aktivt liv er ingen løsning. Det er ingen som vinner på det i lengden.

[Gjest Frida Thomasine]

Men kjære vene, da. Det at jeg er uenig i det du skriver har da ikke noe med om du er "KG korrekt" eller ikke. Å late som om man har et aktivt liv er ingen løsning. Det er ingen som vinner på det i lengden.

Joda det kan faktisk fungere fint det selvom det ikke er korrekt måte å gjøre det på enten du liker det eller ikke! Det kan funke og dermed så kan det bli bedre!Noen hvite løgner i ny og ne kan vi alle ha bruk for!

Jeg vet du er uenig, men jeg mener det faktisk!

Kall meg barnslig eller hva du vil, men det kan jeg leve med.

[Gjest Gjest]

Det forundrer meg at jeg er den første som foreslår dette:

DUMP HAM!

Da skjønner han at du mener alvor.

[Gjest Gjest]

Det forundrer meg at jeg er den første som foreslår dette:

DUMP HAM!

Da skjønner han at du mener alvor.

Umodent.

Snakk med han og sett klare grenser for hva du mener er riktig i forhold til hvordan dere begge vil ha det.

Om han etter å ha blitt fortalt i klartekst hva du mener ikke er riktig i forholdet, eller hva som mangler enda ikke skjønner/gidder å gjøre noe med det. Gå ut av forholdet.

Ikke gi hint. Si ting i klartekst!