Reise på ferie uten barn,minste 1 år

[Gjest Gjest]

Reis på ferie og kos dere! Ikke hør på alle de paniske foreldrene som ALDRI har vært borte fra barna sine i mer enn noen timer. Det går så fint, så lenge barna er hos noen de kjenner og som dere stoler på at kan ta godt vare på de. Barn trenger foreldre som er lykkelige, så reis avgårde og plei forholdet deres!

Synes synd på par som ikke klarer å være kjærester mens ungene er hos dem ... Høres rimelig tragisk ut om man må reise bort en uke i året for å bare være kjærester.

Når man velger å stifte familie ved å få barn så bør man regne med at livet er litt annerledes i noen år. Tiden med små barn flyr, så jeg kunne aldri tenkt meg å reise en uke fra barna mine.

[Gjest Lykkeliky]

Høres rimelig tragisk ut om man må reise bort en uke i året for å bare være kjærester.

Det sier jo lit om deg og ditt forhold .... Barn tar ingen skade av å være vekk fra foreldrene i en uke, og for et par-forhold kan det være veldig godt. Så lenge barna er hos noen de kjenner og er glade i så har det ikke noe å si. De er små individer som faktisk klarer seg veldig godt uten mor og far for en kort periode.....

[Siona]

Dersom dere har noen som dere er helt komfortable med som kan passe, og dere føler at barnet godt kan være borte fra dere en ukes tid, er det jo bare å dra. Hva andre mener er vel ikke så viktig.

Vi var to netter borte fra lillejenta da hun var rundt 14 måneder. Det gikk helt fint, men for meg hadde det vært vanskelig å være borte lenger. Savnet henne veldig da søndagen kom. I sommer er hun halvannet år og vi venter en ny baby. Jeg vet at besteforeldrene veldig gjerne vil ha henne med på en ferietur, så det kan nok hende det blir til det. Kan være godt for henne også å få full oppmerksomhet fra besteforeldrene i noen dager uten den nye babyen...

[Gjest Gjest]

Synes synd på par som ikke klarer å være kjærester mens ungene er hos dem ... Høres rimelig tragisk ut om man må reise bort en uke i året for å bare være kjærester.

Når man velger å stifte familie ved å få barn så bør man regne med at livet er litt annerledes i noen år. Tiden med små barn flyr, så jeg kunne aldri tenkt meg å reise en uke fra barna mine.

Det er jo ikke snakk om å ikke klare å være kjærester mens barna er hos dem, det er snakk om å ikke kunne være BARE kjærester når barna er tilstede.

Er barna tilstede kan en ikke fokusere 100% på hverandre. Ett øye, en tanke, eller ett øre er alltid et annet sted når man er hjemme med barn.

Reiser man bort derimot distanserer man seg fra alle de daglige gjøremål og krav, og har da mulighet å vie hele seg til den andre. Da kan man være BARE kjærester, og ikke mor/far, kokk, renholdsbetjent, sykepleier osv, men kun være til for hverandre i de dagene, for så å komme tilbake full av postive opplevelser, gode minner, overskudd, og en god forelder kan etter å ha levd noen dager uten krav være en enda bedre forelder for sine barn.

[Kahlan]

Min søster overlot sin lille gullklump til besteforeldrene og reiste på kjæresteferie, det gikk kjempe fint, men de hadde øvd litt med først en natt borte så to før de tok en hel uke

[Gjest Gjest]

Det sier jo lit om deg og ditt forhold .... Barn tar ingen skade av å være vekk fra foreldrene i en uke, og for et par-forhold kan det være veldig godt. Så lenge barna er hos noen de kjenner og er glade i så har det ikke noe å si. De er små individer som faktisk klarer seg veldig godt uten mor og far for en kort periode.....

Nå vet du veldig lite om meg og mitt ekteskap .. men jeg lever i et veldig godt ekteskap på 20. året .. og vi har voksne barn så ferier kan vi tilbringe akkurat slik vi vil.

Nettopp fordi jeg har vært gjennom småbarnsperioden så kan jeg uttale meg på egne erfaringer - uten å være farget av øyeblikkets behov.

Jeg reagerer negativt på voksne folk som sier at de trenger 1 ukes kjærlighetsferie hvert år - uten barn. Utearbeidende foreldre har veldig lite ferie i løpet av et år .. nettopp derfor synes jeg at det virker uhyre trist at ukelange ferier skal benyttes uten barn ..

At vi koste oss på ferie med våre barn da de var små betyr slett ikke at ungene måtte henge i hendene våre hele oppveksten .. De reiste selvsagt på ferie med besteforeldre og venner - men VÅR ferie ønsket vi å tilbringe med barna våre .. Og jeg må få lov til å si at jeg ikke forstår foreldre som setter barna bort til andre i foreldrenes ferie .. det kan man gjøre når som helst ellers.

De foreldrene jeg kjenner klager alle på for lite ferie i forhold til barnas skole-ferie .. Man må finne alternative løsninger mens man jobber og barna har ferie - man finner ikke alternativer når man endelig har ferie ..

Men, men - hver sin lyst, heldigvis.

[Gjest Purple Haze]

Kan man ikke respektere at andre gjør valg som passer for dem, uten at det skal bli krangler av det?

Gjør det som føles riktig for dere. Alle par har godt av litt tid for seg selv, uten barn. Det er mange som ikke pleier forholdet mens de er småbarnsforeldre, og når barna blir større, sitter de igjen og ser på en fremmed person de ikke lenger kjenner. Det gagner hvert fall ikke barna.

Da min eldste sønn var 6 måneder, reiste faren hans og jeg på en ukes ferie alene. Babyen var hos mine foreldre, og de koste seg glugg i hjel den uka.

Men det var oss, for andre ville dette være helt utenkelig, og det har jeg forståelse for.

Jeg tror barn har godt av å være sammen med andre nære voksenpersoner fra de er små. Jeg har vært borti barn som ikke har vært borte fra foreldrene sine en time, og når de skal på leirskole i 6. klasse på skolen, skjærer det seg totalt.

Ikke så sunt det heller.

[Far til 2]

Dere bør klare ett år borte fra barnet uten særlig problemer. Det er ikke lenger enn det mange fedre må være borte fra barnet etter et samlivsbrudd med tilhørende samværs sabotasje.

Hvordan jenta tar det er vanskeligere å si noe om.

[Honey Bee]

Dere bør klare ett år borte fra barnet uten særlig problemer. Det er ikke lenger enn det mange fedre må være borte fra barnet etter et samlivsbrudd med tilhørende samværs sabotasje.

Hvordan jenta tar det er vanskeligere å si noe om.

Du klarte ikke la være nei

Til trådstarter:Jeg ville tatt en langhelg.Jeg var borte en uke da datteren min var 17 mnd,hun avviste meg og var sint på meg flere timer etter at jeg kom hjem.Jeg tror ikke hun har fått varige mén,men syns ikke den reaksjonen var hyggelig for noen.

Endret 16. juni 2008 av Honey Bee

[Sagittarius]

jeg og samboeren hadde tenkt å dra bort en uke alene i sommer.

har vært sammen 2 år, og ALDRI en dag alene så langt, da jeg hadde barn fra før, som jeg ennå ikke har reist fra en helg en gang.

hadde planer om ferie sammen i sommer men min mor som barnevakt. hun kunne godt gjøre det, men hun bare MÅ ytre sin mening som sterk som mulig.

hennes mening er at jeg er forferdelig egoistisk som ville dette, og hun har aldi utelatt meg fra ferier, hun var kun på barneferier og reiser med meg 16 år osv osv sov.....

Da kom den dårlige samvittigheten

jeg ble gravid ung (15år) og har derfor alltid vært litt avhengig av gode råd og barnepass fra mamma. ikke alltid enkelt og være alene med barn i ved siden av utdanning.

når det er noe hun mener så sterkt i mot, klarer jeg det bare ikke. "nei da mamma, skal sef. ikke gjøre det".

runder snart 20 nå, og bør vel få egene meninger snart.

forferdelig frustrerende.

i år blir det barnetur til hunderfossen familieark i stedet for romantisk tur for 2....

[Gjest Gjest]

Kan man ikke respektere at andre gjør valg som passer for dem, uten at det skal bli krangler av det?

Gjør det som føles riktig for dere. Alle par har godt av litt tid for seg selv, uten barn. Det er mange som ikke pleier forholdet mens de er småbarnsforeldre, og når barna blir større, sitter de igjen og ser på en fremmed person de ikke lenger kjenner. Det gagner hvert fall ikke barna.

Da min eldste sønn var 6 måneder, reiste faren hans og jeg på en ukes ferie alene. Babyen var hos mine foreldre, og de koste seg glugg i hjel den uka.

Men det var oss, for andre ville dette være helt utenkelig, og det har jeg forståelse for.

Jeg tror barn har godt av å være sammen med andre nære voksenpersoner fra de er små. Jeg har vært borti barn som ikke har vært borte fra foreldrene sine en time, og når de skal på leirskole i 6. klasse på skolen, skjærer det seg totalt.

Ikke så sunt det heller.

Tror ingen mener at ungene ikke har vondt av andre voksenpersoner og tilbringe litt tid uten foreldrene .. Men i dagens samfunn hvor de fleste foreldrene jobber fullt begge to så er tid med barna noe man ikke har flust av .. og jeg satte bare spørsmål om hvor lang ferie de har de som føler at de med god samvittighet bruker 1 uke av sin ferie uten barna?

Skoleunger har 8 uker sommerferie - i tillegg til ørten uker resten av året .. Hvor mye har foreldrene i full jobb? 4 eller maks 5 uker .. da virker det litt hårreisende å ikke bruke disse ukene på ungene sine ..

Jeg husker at sommerferien var et puslespill å få til å gå opp da barna var små .. hvis man da ikke synes det er greit at barnet går i barnehage og SFO så og si hele ferien .. For vårt vedkommende så valgte vi at ungene skulle slippe ferie organisert av barnehage og SFO - som jeg syntes de hadde nok av ellers .. Da hadde det blitt totalt miss om mannen og jeg skulle velge å reise bort 1 uke på kjærlighetsferie uten barn

[sommerglede]

Hadde aldri i verden reist fra mitt 1 års gamle barn ei hel uke...

[ToveM]

Grunnen til at jeg ikke vil reise uten unger en uke, er at jeg tror/mener ungene har like godt av ferie som oss voksne. Hadde vi hatt besteforeldre/tanter/onkler som av og til tok ungene med seg på tur. Kunne jeg godt latt de ta en uke med ungene, mens vi voksne gjorde noe annet. Uten problemer. Men å la ungene være hjemme mens vi reiste på ferie, ville jeg ikke gjort, da hadde jeg fått dårlig samvittighet. Men en helg/langhelg en gang i blant uten unger, tror jeg er sunt og nødvendig..

[Gjest Gjest]

Grunnen til at jeg ikke vil reise uten unger en uke, er at jeg tror/mener ungene har like godt av ferie som oss voksne. Hadde vi hatt besteforeldre/tanter/onkler som av og til tok ungene med seg på tur. Kunne jeg godt latt de ta en uke med ungene, mens vi voksne gjorde noe annet. Uten problemer. Men å la ungene være hjemme mens vi reiste på ferie, ville jeg ikke gjort, da hadde jeg fått dårlig samvittighet. Men en helg/langhelg en gang i blant uten unger, tror jeg er sunt og nødvendig..

Men ferie for et såpass lite barn blir liksom noe annet enn for større. Om man generelt har lite tid sammen med barnet (begge jobber fullt og mere til) skjønner jeg godt at en ønsker å tilbringe mest mulig fritid sammen. Samtidig skjønner ikke en ettåring konseptet _ferie_, bare tid med foreldre/omsorgspersoner og forandring vs rutiner. Sånn sett ser jeg ikke noe galt i at foreldrene drar på ferie mens barnet får forandring gjennom å være sammen med, eller hos, besteforeldre eller andre trygge barnevakter. For større barn tror jeg også det kan være en helt fin løsning - noen få ganger dro mamma og pappa på tur uten oss (stort sett helgetur, kan ikke huske at begge var borte samtidig lengre enn det da vi var små), og da hadde vi det kjempefint sammen med morfar, onkler og tanter. Men vi var eldre enn et år da. Om det føles slik at foreldrene lemper ungene vekk for å "slippe unna" kan det kanskje være kjipt, men da tror jeg egentlig man merker misnøyen til daglig også...

Når det er sagt synes jeg det høres litt lenge ut å være borte en uke fra en ettåring, de av vennene mine som har barn har ikke ønsket å være borte lengre enn en helg og savner gjerne barnet etter noen timer, selv om de ikke er "hysteriske hønemødre" og er flinke til å gjøre ting uten barnet en kort stund av gangen i hverdagen. I den alderen kan man jo gjerne ikke snakke sammen i telefonen heller, noe som gjør atskillelsen enda mer merkbar

[*Enigma*]

Jeg får svare jeg også da, som har erfaring som tante og barnevakt til et lite barn over lengre tid. Niesen min er nå 2 år, og sammen med moren min skal jeg passe henne i 5 dager i sommer. Vi har også passet henne over helger osv. fra før hun var 1 år og det har ikke vært noen store problemer det. Nå har hun vært vant med å være mye hos bestemoren sin og hun har et veldig godt og nært forhold både til sin bestemor og til meg, så hun føler seg jo trygg. Selvfølgelig savner hun jo foreldrene sine i blant, men hun er forholdsvis lett å avlede. Den det nok var verst for de første gangene tror jeg rett og slett var moren til barnet, min søster.

Orker du å være borte fra barnet så lenge, og du har noen barnet føler seg veldig trygg på til å passe han/henne så ser jeg ikke helt problemet med å reise vekk. Er du litt i tvil om du orker å være borte fra barnet så lenge eller om barnet kan takle det så ta en langhelg i stedet. Selv elsket jeg å være hos andre fra jeg var ganske liten, og er jammen glad for at foreldrene mine i blant reiste bort også over litt lenger tid enn en kveld eller en liten helg.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Du klarte ikke la være nei

Til trådstarter:Jeg ville tatt en langhelg.Jeg var borte en uke da datteren min var 17 mnd,hun avviste meg og var sint på meg flere timer etter at jeg kom hjem.Jeg tror ikke hun har fått varige mén,men syns ikke den reaksjonen var hyggelig for noen.

hei hei dette var mye av svaret jeg har ventet på.

Slik som mange har skrevet her så er det ikke snakk om at dette er noe vi har planer om hvert år.hadde vi reist hadde det kansje godt 3-4 år neste gang vi hadde reist alene.Men det som holder meg litt tilbake er usikker på hvordan minsten reagerer når vi kommer hjem.å skjønner godt at det er trist å komme hjem til en slik reaksjon.

Så vi har bestemt oss for å ta en helge tur dette året så tar vi kansje en uke seinere i stedet,når han skjønner at vi kommer tilbake.tusen takk for svaret

Jeg går hjemme med barna og mannen min kommer hjem 2-3 hver dag så jeg ser ikke noe problem å la barna kose seg sammen med besteforeldre en uke hvert skudd år.Å reise uten barna så kan man konsentrere seg 100% om hverandre.reiser ikke alene pga sex.Er for å oppleve noe sammen og bygge nye minner sammmen som kjærester.Holde glød i følelsene for hverandre ikke bare som foreldre. Utrolig herlig å ha med barna på reise,men det er ikke alle steder som egner seg for barn. og når vi reiser som småbarnsfamilie så legger man jo opp turen for barna. Synes man skal ha lov til å være voksen og bare seg selv,selv om man får barn.Tusen takk for rådene