Reise på ferie uten barn,minste 1 år

[Gjest Gjest_usikker_*]

hei jeg og sambo sitter å drømmer litt om en kjerlighets ferie,bare han og meg en uke uten barn.Men minstemann er bare 1 år.Men er så usikker,har veldig lyst til å reise sammen med min kjære og vere litt kjærester.Men så er det den usikkerheten og dårlig samvittighet.å vere så langt unna lille nurket vårt.Tenk om ditt og datt.

Noen som har gjordt dette når man har så små barn? er dette akseptabelt eller bør man vente til hun er større?

Noen som kan hjelpe meg med en avgjørelse???

[LilleKylling]

Det kommer vel helt ann på hva slags forhold man har til den som skal passe barnet mens dere er borte.

For min del hadde det ikke vært aktuelt. Ikke fordi jeg ikke hadde klart å være borte fra de så lenge, men fordi jeg ikke har noen til å passe de som jeg er 100 % trygg på.

[Orthia]

Helt uaktuelt for min del. Syns det er for lang tid for et så lite barn å være borte fra foreldrene. Dessuten foretrekker jeg å dele ferieopplevelser med barna. Mannen og jeg har vært borte på langweekend sammen fra barna var to år (har vært borte hver for oss tidligere, men da har den andre vært hjemme med barna).

Kjenner noen som har reist fra baby fra de var 6 mnd; de syns det er helt greit.

Det er nok litt ulike synspunkter på dette.

[ToveM]

Hadde aldri reist fra ungene så lenge, en helg/langhelg ja, men ikke mer. Min eldste er 22 og yngste 9, og vi har til dags dato ikke vært borte fra ungene mer enn et par helger i året, toppen. (bortsett fra eldstemann da, he he..) De få ukene ferie vi har vil jeg faktisk tilbringe med ungene. Men ta dere gjerne en helgetur alene, det gjør godt for sjel og sinn, og trengs i hverdagen.

[Gjest frama]

Vi har nylig hatt familieforøkelse. Etter dette føler jeg at det er vi tre som hører sammen. Det er ikke min mann og meg som hører sammen, og så har vi et barn. Men alle tre hører sammen. Så for meg ville det vært helt unaturlig å reise bort en uke fra barnet før de er gamle nok til å ikke ville være med på ferie (og fornuftige nok til at jeg tør reise bort fra dem, det blir kanskje ikke før de har flyttet for å studere).

Mine foreldre var borte en helg og annen på div arrangementer (gjenforening). Det gikk greit for vi koste oss med nærmeste familie som barnevakt. Men tror jeg hadde syns det var trist dersom de var på ferie uten å ville ha oss med.

[Freckles]

Jeg hadde aldri klart å være borte fra min datter så lenge om hun var så liten! Vi skal på bryllupsreise aleine snart og det blir første gang hun ikke er med på ferie. Hun er 9 år og jeg må si jeg både gruer og gleder meg!

[Gjest Gjest]

Jeg skal representere unntaket her...

Vi har ved en anledning vært borte fra barna i 10 dager, da var yngste 2 1/2, og eldste 4 1/2. De hadde en utmerket ferie sammen med besteforeldrene.

Men det er unntaket, selv om det vanligvis ikke hadde vært noe problem å gjenta det. Men vi har valgt å løse det på en annen måte...

Mannen og jeg har minst to langhelger i året borte uten barna, men vanligvis er det barna som er borte, mens vi er hjemme...

De har minst en uke i løpet av året på ferie uten oss foreldre.

Dette er veldig positivt på alle måter.

Besteforeldrene får tid alene sammen med barnebarna, noe som har biddratt til å gi dem et nært forhold.

Vi får tid til å pleie forholdet vårt, noe som er veldig viktig med tanke på at barna etterhvert er ute av huset. Vi er ikke bare foreldre, vi er også kjærester, et par, og det er viktig å ha et forhold som er bygd opp rundt oss, og ikke bare barna.

Det er så veldig mange som oppdager at de ikke har noe felles når de ikke lenger har barna å samarbeide om, den fellen ønsker ikke vi å falle i.

Og sist men ikke minst, vi får tid til å savne barna, og barna får tid til å savne oss!

At kommer hjem full av nye opplevelser er positivt for dem, og at vi får tid sammen som par er positivt for oss.

At vi tar vare på oss som par, gir oss et større overskudd, mer tålmodighet, og gjør oss til bedre foreldre.

Derfor vil jeg si til deg trådstarter, at føler dere for å reise bort noen dager, gjør det, og gjør det med god samvittighet!

Dersom dere har noen dere stoler på til å ta vare på barna mens dere er borte vil et avbrekk på noen dager gjøre godt.

[Gjest Evine]

Vi reiste aldri på ferie fra ungene da de var små ..

Kall meg gjerne hønemor, men da jeg gikk i full jobb så hadde jeg kun mine tilmålte ferie-uker - og de ukene ville jeg og mannen tilbringe med barna våre.

Ferien var høydepunktet for oss - noe vi alle gledet oss til hele året. Og ungene gledet seg om mulig mer enn oss.

Forstår ikke snakket om at foreldre ikke kan være kjærester selvom de har barna med på ferie? Mannen og jeg har vel aldri hatt bedre sex-liv enn på den tiden. Vi måtte være impulsive, gikk oss turer og hadde masse sex utendørs på bortgjemte steder ..

Mannen og jeg hadde 4 uker med ferie (på et helt år) - og hva søren er det når barna er små? Det var forsåvidt greit så lenge de gikk i barnehage - men mye verre da de begynte på skolen og hadde 8 uker sommerferie, 1 uke høstferie, 2 uker juleferie, 1 uke vinterferie, 1 uke påskeferie + masse planleggingsdager .. Man må ty til familie og venner ...

Ungene våre hadde også ferie uten oss .. de reiste med mormor/morfar, tanter/onkler og med min beste venninnes familie .. Men det erstatter ikke den lille ferien jeg som yrkesaktiv hadde .. og de få ukene ville jeg tilbringe med mine barn ...

[Gjest Gjest]

Ja, her slår dobbeltmoralen inn for fullt inn igjen. I det ene øyeblikket er det viktig å bevare parforholdet og for eks dra på ferieturer uten barna. Og i neste øyeblikk ville man aldri reise fra barna sine. Forstå det den som kan.

Anyway, ja, jeg ville gjort det! Men kanskje en langhelg er nok i første omgang?

Uansett, at du har noen som kan passe dem, hvor du er 100% trygg, må være det viktigste utgangspunktet før en evt reise.

Jeg er borte fra ungene mine tre uker hver sommer, jeg, og nyyyteeer det! Pappa'n er borte fra ungene sine de resterende...tenk litt på det. Om dere som foreldre er borte i ny og ne så er det ikke noe galt i det. Selv om jeg blir litt fascinert av typer som Paul MCarttney, hvor familien alltid var sammen.

[Gjest nyskilt]

Dra på tur og ta vare på kjærligheten. :rødme:

La barnet være hos en dere stoler fult og helt på, for det er ikke ferie hvis man er urolig for den som er hjemme.

Hvis dere tar vare på hverandre så kommer dette barnet tilgode.

Kos dere på tur.

Hilsen Nyskilt........

[Gjest Gjest]

Jeg ville ikke vært så lenge borte fra en 1-åring. For meg er barnet da for lite til å være borte fra en hel uke.

Det er ingen tvil om at det er fornuftig å ta vare på parforholdet - og ha litt tid alene som småbarnsforeldre. Men frem til våre barn er store nok til å skjønne hvor lenge en uke er, og store nok til å forstå at vi etter den tiden kommer tilbake til dem, så velger vi å ta kortere turer.

[Gjest *Mim*]

Ja, her slår dobbeltmoralen inn for fullt inn igjen. I det ene øyeblikket er det viktig å bevare parforholdet og for eks dra på ferieturer uten barna. Og i neste øyeblikk ville man aldri reise fra barna sine. Forstå det den som kan.

Jeg ser ingen motsetning - eller dobbeltmoral - i å ha barn og å ta vare på parforholdet. Har man noen som vil passe barna og som foreldrene stoler 100 % på, er det ikke noe problem å reise bort.

Vi har aldri vært lenger borte fra barna enn 2 netter (og den eldste er 17 nå), og vi klarer fint å finne lommer til å ta vare på forholdet likevel. På lengre ferier foretrekker jeg nok å være sammen med barna mine.

[Serenity88]

Hm... Bare mødre som svarer her jo Vil bare si at de beste ukene jeg hadde som barn var når jeg dro sørover og var alene med besteforeldre og resten av familien! Jeg tok toget alene i 6 timer fra jeg var 6år hver sommer og høstferie (elgjakt). Selvfølgelig var det greit å være med mamma også, som er verdens beste, men det var noe spesielt det å kunne reise på egen hånd, pluss at besteforeldre aldri sier nei Jeg var alene uten mamma på ferie før det og, men da tok jeg ikke toget alene

Jeg ville dratt, selv om jeg ikke vet hvordan det er å ha barn enda da... Men jeg er en av de som drømmer om å reise med barna, uansett hvor små de er! Da snakker vi ikke om reiser til Syden, men til Nepal, Sør-Afrika, Chile osv.

Er enig som noen sier over at man må ha noen barnvakter man kan stole fullt og helt på

Ha en super sommerferie!

[Gjest Gjest]

Forstår ikke snakket om at foreldre ikke kan være kjærester selvom de har barna med på ferie? Mannen og jeg har vel aldri hatt bedre sex-liv enn på den tiden. Vi måtte være impulsive, gikk oss turer og hadde masse sex utendørs på bortgjemte steder ..

Så det å ha det bra som par er synonymt med å ha et godt sex-liv?

For meg er det å være kjærester mye mer enn sex, og nei, det er ikke alt vi ønsker å gjøre sammen som par som er forenelig med det å ha med barn.

Det snakkes så fint om at man ikke mister sin identitet når man blir et par, det er viktig å gjøre ting uten hverandre også. Det er viktig å få nye impulser.

Det samme gjelder meg som forelder. Jeg er ikke bare mamma, jeg er også MEG, som har behov for å gjøre ting for meg selv, og sammen med mannen min.

Men det er klart, jeg har aldri tilbrakt mindre enn 6 timer av barnets våkentimer om dagen sammen med barna mine i hverdagen, og har aldri følt på den dårlige samvittigheten ved å ikke ha nok tid sammen med dem.

Dette er prioriteringer vi (mannen min og jeg) har gjort, og derfor har vi også muligheten til å ta noen dager uten dem uten å føle at vi mister noe av tiden vi skulle hatt sammen med dem.

Det oppleves nok på en annen måte hvis foreldrene kun har 2-4 timer sammen med barna i hverdagen.

En uke borte har vi kun vært en gang (barna er tenåringer nå), men langhelger har det vært flere av. Oppkvikkende for mor og far, og det er godt for barna å bli litt bortskjemte av besteforeldrene også.

Jeg er en oppofrende mor minst 340 dager i året, da kommer barna og deres behov først, de siste max 25 dagene i året forbeholder jeg meg retten til å kunne være alt annet enn mor, hushjelp, tjener, kokk, "støvpoliti", sykepleier, lærer, og alle de andre rollene man har i løpet av en dag/uke som mor.

[Gjest *Mim*]

Så det å ha det bra som par er synonymt med å ha et godt sex-liv?

Er det så rart? For meg er det viktig, og vi har det generelt bra i de periodene vi har mye sex.

[Gjest Gjest]

Er det så rart? For meg er det viktig, og vi har det generelt bra i de periodene vi har mye sex.

Du mener at så lenge sexen er god, er samlivet godt? Slik er det ikke for meg, men dette er sikkert like individuelt som det er med alt annet.

Å ha et godt sex-liv er viktig, men det er mye annet som er like viktig for meg.

Hvis vi bare hadde et godt sex-liv, men ikke kunne snakke sammen om noe annet enn jobb og barn, hadde det ikke vært godt nok for meg.

[Tusenfryd]

Å herregud - la nå folk få bestemme selv uten å beskylde verken for dobbeltmoral eller andre ting!

Jeg ville aldri dratt fra en ettåring, vi hadde det kjempebra selvom vi ikke var borte på overnatting fra barnet før det nærmet seg to år.

Det passet for OSS. Det betyr ikke at det er riktig for andre - det betyr heller ikke at andre kan si at vi gjorde feil.

Gjør hva du føler du er trygg på. Drit i at jeg synes en uke er litt mye. det er meg - du er deg!

[Leanne]

jeg og min mann var på bryllupsreise da jenta vår var 5 mnd.. hun var hos farmor og farfar, mens vi var en lang helg i Roma..

Det gikk helt fint - hun koste seg hjemme med farmor og vi koste oss sammen på tur :rødme:

Men det er jo ingen fasit svar på dette da, min svigermor hadde ved flere anledninger passet jenta vår i noen timer av gangen, da vi planla bryllup, handla julegaver, malte barnerommet osv... Så jenta vår var veldig vant til å være borte fra oss, og hun fikk kun flaske... Så da var det greit å reise fra henne, siden vi viste hun hadde det godt.

Vi har nå en sønn på snart 1,5 han har vi ikke vært borte fra før han ble ca 1 år, da jeg ammet han til han ble 10 mnd.. Men da gikk det også greit, både får hun eldste som var 3 og minsten på 1...

Men det som er avgjørende er vel hvor mye kontakt barnet har hatt med barnevakten før dere evt. skal på ferie, og hvor trygge de er på hverandre...

Kan jo låne bort en hel lørdag/ søndag som en slags "general prøve" før dere reiser på tur.. For da er kanskje du også mer avslappet i forhold til å være borte, hvis det gikk greit sist...

[Gjest Lykkeliky]

Reis på ferie og kos dere! Ikke hør på alle de paniske foreldrene som ALDRI har vært borte fra barna sine i mer enn noen timer. Det går så fint, så lenge barna er hos noen de kjenner og som dere stoler på at kan ta godt vare på de. Barn trenger foreldre som er lykkelige, så reis avgårde og plei forholdet deres!

[Nigo-san]

Jeg tilhører "langhelg-klubben" (eller korthelg-klubben også, forsåvidt). Synes det er passe tid å være borte fra barna, samtidig som man får litt voksentid.

Å dra fra en ettåring en uke (sju dager) synes jeg er lenge, men det er nå meg. I tillegg tror jeg ikke at besteforeldrene brenner etter å bruke en av sine egne ferieuker på å passe et så lite barn. Greit å passe de større i en uke, men en ettåring er... rimelig intens.