Arbeidsmoral og trivsel- en sammenheng?

[Gjest Superaktiv, ikke innlogga]

Jeg er til vanlig superaktiv bruker her på forumet, men velger å være anonym nå, i tilfelle noen på jobben også er her inne. :o

Jeg trives ikke helt 100% på jobben. Det har en del å gjøre med arbeidsoppgavene, og litt å gjøre med dårlig (lite inkluderende) miljø blandt kollegaene.

Jeg prøver og prøver å være positivt innstilt, men det går ikke særlig bra. Jeg gruer meg hver morgen til nok en kjedelig dag, selv om jeg prøver å tenke positivt.

Jeg merker at min arbeidsmoral synker i takt med at mistrivselen øker. Det blir lettere og lettere å ta seg en "3-dagers" dersom man er drittlei.

Jeg har vært i arbeidslivet i 3 år, og jeg har vært stolt av arbeidsmoralen min, som har vært plettfri og høy frem til nå.

Hva skal jeg gjøre?

Bor i en stor by med mye arbeidsledighet, så ny jobb er utelukket. Dessuten har jeg bare vært ansatt der jeg jobber nå, i 1/2 år... Vil ikke ha så mange korte arbeisperioder på CV`n, for det ser ikke bra ut.

[Tjorven]

Jeg var i en liknende situasjon som deg. Kollegaene mine var ikke særlig hyggelige, oppgavene jeg fikk var få og dårlige og jeg gruet meg mer og mer til å gå på jobb. Jeg holdt ut ca 1 år, men da var det slutt. Jeg sa rett og slett bare opp (var heldig og fikk være hjemme i oppsigelsestiden min), og begynte å søke jobber. Javisst var dette "risikabelt", men jeg var på ett intervju og fikk den jobben. Det løser seg altså som regel veldig greit, og den følelsen av å være usikker med tanke på jobb var faktisk bedre enn å gå til denne jobben jeg mistrivdes i...

Kanskje ikke noen hjelp for deg dette? Men om du hat ett menneske på dette stedet du kan snakke med, så kanskje du bør prøve på det?

[makeløs]

Jeg har også hatt jobber hvor jeg absolutt ikke trivdes. Det beste er jo å komme seg vekk på en eller annen måte, men det er ikke lett.

Jeg tror du for egen del må legge en slagplan for hvordan du kan få en ny jobb eller rett og slett gjøre noe annet. Det hjelper hvis du setter deg et mål å jobbe mot. Ikke sikkert du vil nå dette målet sånn med en gang, men da har du i hvertfall noe å jobbe mot.

[Gjest Anonymous]

Opplever ofte det samme: Jeg har høy arbeidsmoral, men når det er pyton på jobb (ikke pga kollegaer, men pga utrolig kjedelige oppgaver) går arbeidsmoralen ned kraftig. F.eks. er jeg inne her og diskuterer masse -midt i arbeidstida. Ikke bra! Men jeg skjønner deg godt.

Skjønner også det der med å få ny jobb - jeg har gått fra å være drittlei jobben min til å bli glad for å ha en jobb i det hele tatt, kjenner mange som har blitt sagt opp og ferdigstuderte som ikke får jobb (relevant).

Sett deg som mål å skaffe deg ny jobb, les annonser, sjekk nettverket ditt, send CV til firmaer som interesserer deg. Og drit i om du har kort tid der du er - får du ny jobb er jo det uproblematisk. Men du må ha tålmodighet, det kan ta noe tid i dagens arbeidsmarked.

[Gjest Zalomine]

Kjenner til problemet ja.

Vel, ikke tar jeg tre-dagers (jeg har ikke vært syk en eneste dag siden jeg begynt å jobbe i november. Ikke vært så syk at jeg var hjemme, selv om det mang enn gang har fristet, og sambo har spurt om vi skulle ringe og si at jeg var syk) og ikke sitter jeg på KG i arbeidstida, for det har jeg ikke anledning til, da jeg ikke har tilgang til pc...

Men, jeg merker en lavere innsatsvilje ja. Jeg er aktiv arbeidssøker jeg da, dette er en midlertidig jobb (og jeg har "korttidskontrakt", er vikar). Jeg stortrives slett ikke på jobb. Jeg "skammer" meg over min lave innsatsvilje av og til. Men tenker alltid at om jeg hadde hatt en relevant jobb, en jobb der jeg var verdsatt, så ville det vært annerledes (Nå er jeg utdannet siviløkonom, arbeider som vaskehjelp, og opplever at det klages på mitt arbeide for at jeg ikke har gjort ting jeg HAR gjort, eller at jeg har gjort ting jeg IKKE har gjort (visstnok stjålet tomgods, men denne klagen tok ikke mine overordnede tungt da i alle fall, jeg HAR IKKE gjort det!) og min sjef pirker på alt mulig også, enten jeg ikke har gjort det grundig nok, eller at jeg ikke har gjort det (særlig i begynnelsen var det ting jeg ikke hadde gjort... men som hun da heller aldri hadde fortalt meg at jeg skulle gjøre. Jeg oppdager FORTSATT at der er visse oppgaver som er mine oppgaver som jeg ikke visste om, rett og slett....) Min sjef er "arbeidsnarkoman" da, som har 3 jobber (en fulltid og to ekstrajobber) og rett og slett er et slikt mennske som setter slike mål for seg selv (og andre) at ingen andre har mulighet til å nå dem.....

Jepp, når jeg får en annen jobb, en jobb der jeg trives, så blir det jo annerledes. Det lover jeg! Enn så lenge gjør jeg jobben min så godt jeg kan, men jeg er ikke noe supermenneske, og jeg er slett ikke motivert akkurat....