Hvordan få han til å snakke?

[Gjest Gjest_Tudelidu_*]

Jeg sliter litt med min kjære.. han snakker så utrolig lite! Det er slik han er som person, har alltid vært sånn.. vi har vært samboere i 4 år nå, og at han elsker meg er jeg 110% sikker på. Han er verdens snilleste..

Det er bare dette "lille" problemet. Aldri krangler han heller, men jeg derimot synes det er herlig med en heftig diskusjon innimellom for å "blåse ut litt".

Har noen tips eller erfaringer å dele? Eller er det bare jeg som er rar?

[Gjest Gjest_Tudelidu_*]

Jeg sliter litt med min kjære.. han snakker så utrolig lite! Det er slik han er som person, har alltid vært sånn.. vi har vært samboere i 4 år nå, og at han elsker meg er jeg 110% sikker på. Han er verdens snilleste..

Det er bare dette "lille" problemet. Aldri krangler han heller, men jeg derimot synes det er herlig med en heftig diskusjon innimellom for å "blåse ut litt".

Har noen tips eller erfaringer å dele? Eller er det bare jeg som er rar?

Altså.. når det er ting som skal ordnes/gjøres/planlegges så er alt greit for han, han blander seg liiiiite! Er dette en typisk mannegreie? Min tidligere samboer var nemlig ikke slik..

[Gjest Gjest]

hvorfor skal du få han til å snakke?

Han er den han er, og så lenge han ikke har problemer med at han er stille er det ingenting du kan gjøre.

Jeg har vært gift med en "østers" i 15 år, og selv om jeg følte som deg etter et par år, fant jeg ut at dette var MITT problem, ikke hans.

JEG savnet at han snakket mer, Jeg savnet å få en reaksjon når jeg var irritert... problemet var MITT, og det var min tankegang som måtte endres, ikke hans.

Jeg klarte å innse at dette var mannen jeg forelsket meg i.

Jeg forelsket meg i ham, og ikke i den jeg mente han kunne komme til å bli med litt innsats og direksjoner fra meg.

Og bare som et lite PS: nå, etter 15 år er han ikke lenger en like stum "østers". han snakker mer nå enn før, men endringen har kommet gradvis opp gjennom årene, og det har kommet fra ham selv, og ikke på grunn av et krav eller et ønske fra meg.

[Gjest Gjest]

Altså.. når det er ting som skal ordnes/gjøres/planlegges så er alt greit for han, han blander seg liiiiite! Er dette en typisk mannegreie? Min tidligere samboer var nemlig ikke slik..

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Han er vel kansje bare stille av seg.

Kan skjønne at det er litt kjipt at han ikke interesserer seg for ting som er viktige for deg. Tror du skal ta en ordentlig prat om hva du tenker rundt det. Tydeligvis så plager det deg.

[Teriyaki]

Skjønner ikke helt hva du mener..Har dere ingen dialog? Prater dere aldri sammen? Eller mener du at han aldri snakker om følelser og om det som plager han?

[Gjest Gjest]

Folk er forskjellige, og som du sier så har han alltid vært slik. Jeg ser ingen grunn til at du skal sammenligne ham med din eks-samboer, og plutselig begynne å forandre på ham etter 4 års samboerskap. Mit råd er at du akseptere ham slik han er uavhengig av hva alle andre menn. Du valgte å bli sammen med ham til tross alt. Det finnes andre verre problemer enn det der.

[Gjest Gjest_Tudelidu_*]

Takk for svar.. får vel bare vente og se.. vi snakker sammen om daglige ting osv, men ja, når det kommer til følelser osv så klarer han ikke sette ord på følelsene sine..

Det virker som jeg "bestemmer" alt fra hva vi skal ha til middag til hvor vi skal på ferie, har han ingen ønsker? Det er visst det samme for han og "det blir morro" eller "det hørtes deilig ut" osv...

Jeg ønsker å gjøre som HAN vil innimellom, men ...det er jo ingenting.. jeg har prøvd å snakke med han om dette mange ganger, men han sier det bare er sånn han er... VANSKELIG innimellom synes jeg..

[Gjest Gjest_Tudelidu_*]

Folk er forskjellige, og som du sier så har han alltid vært slik. Jeg ser ingen grunn til at du skal sammenligne ham med din eks-samboer, og plutselig begynne å forandre på ham etter 4 års samboerskap. Mit råd er at du akseptere ham slik han er uavhengig av hva alle andre menn. Du valgte å bli sammen med ham til tross alt. Det finnes andre verre problemer enn det der.

Jeg vet at det finnes verre problemer enn det, men jeg kan vel spørre om andres erfaringer likevel? Er jo ålreit å høre om andre har det som meg? Grunnen til at jeg "sammenlignet" han med eksen er fordi han var rake motsetningen, og jeg spør om dette er vanlig fordi jeg ikke har opplevd denne "tausheten" i et forhold før..

men takk for svar

[Gjest Gjest]

Jeg vet at det finnes verre problemer enn det, men jeg kan vel spørre om andres erfaringer likevel? Er jo ålreit å høre om andre har det som meg? Grunnen til at jeg "sammenlignet" han med eksen er fordi han var rake motsetningen, og jeg spør om dette er vanlig fordi jeg ikke har opplevd denne "tausheten" i et forhold før..

men takk for svar

Jeg vet ikke om jeg synes det er så normalt og være så tiltaksløs. Selv ville jeg blitt oppgitt. Men du må evt. formidle hvor irritert det gjør deg, slik at han vet hva du føler. Du trenger ikke forandre ham ,men du må kommunisere det!

[Gjest Trist..]

Takk for svar.. får vel bare vente og se.. vi snakker sammen om daglige ting osv, men ja, når det kommer til følelser osv så klarer han ikke sette ord på følelsene sine..

Det virker som jeg "bestemmer" alt fra hva vi skal ha til middag til hvor vi skal på ferie, har han ingen ønsker? Det er visst det samme for han og "det blir morro" eller "det hørtes deilig ut" osv...

Jeg ønsker å gjøre som HAN vil innimellom, men ...det er jo ingenting.. jeg har prøvd å snakke med han om dette mange ganger, men han sier det bare er sånn han er... VANSKELIG innimellom synes jeg..

Det er akkurat som jeg skulle ha sagt det selv..... Er så lei av å måtte ta alle avgjørelsene her i huset....

Nå er jo jeg på vei til hytta imorgen...for å ta en pause fra forholdet...så ikke vet jeg hvordan dette ender...

Lykke til, til deg ivertfall:o)

[Gjest Gjest tudelidu]

Det er akkurat som jeg skulle ha sagt det selv..... Er så lei av å måtte ta alle avgjørelsene her i huset....

Nå er jo jeg på vei til hytta imorgen...for å ta en pause fra forholdet...så ikke vet jeg hvordan dette ender...

Lykke til, til deg ivertfall:o)

Takk skal du ha. Lykke til yil deg også

[Lissi]

Takk for svar.. får vel bare vente og se.. vi snakker sammen om daglige ting osv, men ja, når det kommer til følelser osv så klarer han ikke sette ord på følelsene sine..

Det virker som jeg "bestemmer" alt fra hva vi skal ha til middag til hvor vi skal på ferie, har han ingen ønsker? Det er visst det samme for han og "det blir morro" eller "det hørtes deilig ut" osv...

Jeg ønsker å gjøre som HAN vil innimellom, men ...det er jo ingenting.. jeg har prøvd å snakke med han om dette mange ganger, men han sier det bare er sånn han er... VANSKELIG innimellom synes jeg..

Jeg tror mange menn syns det er utrolig behagelig å ha en kvinne som tar seg av det meste. Min spiser det han får til middag og er utrolig fornøyd med det. Jeg spør han noen ganger, bare for å prøve å inkludere han, men da sier han enten pølser med brød eller nakkekoteletter. Så dette får han uansett med jevne mellomrom. Pølser får han spise når jeg har andre planer;)

Jeg savner også at min engasjerer seg i husvask, få folk på besøk, hva vi skal gjøre i helgene osv. Men det handler om den han er, å godta det, slik som ei skrev over her. Jeg er den som må komme med forslag om aktiviteter, men han er alltid med på det:) Så da spiller det vel ingen rolle hvem som foreslår?

Jeg gjorde noe morsomt i dag, han satt i stua jeg lå i senga. Så sendte jeg en sms til han: hva skjer i kveld? Jeg regner med du har planlagt noe hyggelig siden det er st.hans. Jeg visste jo at han ikke hadde ofret det en tanke.

Så da kom han inn på rommet og spurte med et smil om vi skulle leie film, siden det regnet sånn. Jeg sa ja, så kan vi lage biff:)

Så da blir det film, biff og rødvin. Dessuten er vi begge forkjølt etter to uker i syden