Gjest Gjest*Nusse Skrevet 11. juni 2008 #1 Skrevet 11. juni 2008 Dette er skikkelig jævlig.. jeg elsker ikke kjæresten min lenger. Verdens snilleste gutt.. Men all fysisk tiltrekning er borte, all sexlyst er borte. Vi er veldig ulike som personer, og ønsker forskjellige ting i livet. Burde selvsagt ha sett det lenge før, men har håpet og håpet på at ting ville ordne seg. Vi har bygd leilighet som vi skulle ha flyttet inn i om noen måneder. Gruer meg sånn til å ødelegge det vi har bygd opp sammen.. Men jeg må bare være ærlig overfor meg selv, og overfor han. Orker ikke noen form for fysisk kontakt lengre.. Han fortjener noen som elsker han på den rette måten.. Jeg har bestemt meg. Men vet at det er fryktelige tider som venter, og har så utrolig dårlig samvittighet. Vet ikke hvorfor jeg skriver egentlig.. måtte bare lufte hodet, det holder på å sprenge for tiden.. :gråte:
Nabodama Skrevet 11. juni 2008 #2 Skrevet 11. juni 2008 Dette er skikkelig jævlig.. jeg elsker ikke kjæresten min lenger. Verdens snilleste gutt.. Men all fysisk tiltrekning er borte, all sexlyst er borte. Vi er veldig ulike som personer, og ønsker forskjellige ting i livet. Burde selvsagt ha sett det lenge før, men har håpet og håpet på at ting ville ordne seg. Vi har bygd leilighet som vi skulle ha flyttet inn i om noen måneder. Gruer meg sånn til å ødelegge det vi har bygd opp sammen.. Men jeg må bare være ærlig overfor meg selv, og overfor han. Orker ikke noen form for fysisk kontakt lengre.. Han fortjener noen som elsker han på den rette måten.. Jeg har bestemt meg. Men vet at det er fryktelige tider som venter, og har så utrolig dårlig samvittighet. Vet ikke hvorfor jeg skriver egentlig.. måtte bare lufte hodet, det holder på å sprenge for tiden.. :gråte: Du sier du ikke elsker ham lenger, og at all fysisk tiltrekning er borte. Hva forsvant først? Elskefølelsen eller tiltrekningen? Du er helt sikker på at det du føler nå ikke er et resultat av en hektisk periode med bygging? Ikke for å ikke ta deg på alvor her, men mange opplever det du gjør nå i og etter en byggeperiode. Du sier også at dere er svært ulike som personer, og vil forskjellige ting. Dere var vel sånn før også, og nå ville dere jo det samme, nemlig flytte inn i ny leilighet, dere har jo lagt planer for framtida, og vil jo dermed endel av de samme tingene også. Det er ikke uvanlig å være forskjellige og ville ulike ting, men det er klart at gapet mellom det man vil kan bli for stort også. Jeg ville egentlig bare si at du må tenke deg godt om og være sikker i din sak før du gjør noe. Mange av oss har vært gjennom kriser som dette, jeg også, og det er mulig å finne tilbake følelsene av og til.
Gjest Gjest*Nusse Skrevet 11. juni 2008 #3 Skrevet 11. juni 2008 Tror det var tiltrekningen som forsvant først.. og nå klarer jeg ikke si at jeg elsker ham lengre. Blir dårlig når han tar på meg.. Det har komt mer og mer frem det siste året at han er fornøyd med å sitte hjemme foran pcen.. mens jeg er rastløs og vil reise og være sosial og nyte livet. Han er stille og rolig, og sier ikke mye når vi er med venner. (hovedsaklig mine venner siden vi bor i min hjemby) Det føler til at jeg blir flau og brydd når vi er med andre, og nå foretrekker jeg å gå ut uten han.. Han liker ikke å feste, og sitter hjemme på lørdagene viss jeg skal ut. Det er grenser for hvor mange helger jeg klarer å sitte hjemme med han.. Lengter etter å føle begjær og lyst, det er utrolig lenge siden jeg har følt det.. Føler meg råtten som driver dette spillet.. Har tenkt og tenkt på om jeg gjør det rette, siden er sikkert ikke er bare lett å finne en like pålitelig og skikkelig kar igjen. Men har fortjener som sagt noen som elsker han oppriktig..
Gjest Glad i reiser Skrevet 11. juni 2008 #4 Skrevet 11. juni 2008 Tror det var tiltrekningen som forsvant først.. og nå klarer jeg ikke si at jeg elsker ham lengre. Blir dårlig når han tar på meg.. Det har komt mer og mer frem det siste året at han er fornøyd med å sitte hjemme foran pcen.. mens jeg er rastløs og vil reise og være sosial og nyte livet. Han er stille og rolig, og sier ikke mye når vi er med venner. (hovedsaklig mine venner siden vi bor i min hjemby) Det føler til at jeg blir flau og brydd når vi er med andre, og nå foretrekker jeg å gå ut uten han.. Han liker ikke å feste, og sitter hjemme på lørdagene viss jeg skal ut. Det er grenser for hvor mange helger jeg klarer å sitte hjemme med han.. Lengter etter å føle begjær og lyst, det er utrolig lenge siden jeg har følt det.. Føler meg råtten som driver dette spillet.. Har tenkt og tenkt på om jeg gjør det rette, siden er sikkert ikke er bare lett å finne en like pålitelig og skikkelig kar igjen. Men har fortjener som sagt noen som elsker han oppriktig.. Sånn er det her også, men jeg benytter det til å tilbringe alenetid med familien min eller venner, eller bare meg selv Også kan vi kose oss sammen når vi er hjemme begge to
Gjest Gjest*Nusse Skrevet 11. juni 2008 #5 Skrevet 11. juni 2008 Men det er så vanskelig å vite om dette er en situasjon der følelsene vil komme tilbake, eller om jeg faktisk bare ikke elsker han lengre. Føler at jeg har tenkt lenge nå.. Vet ikke engang om jeg vil at følelsene skal komme tilbake. Har klaustrofobi i forholdet kjenner jeg.. Vanskelig vanskelig! Tenker ikke klart lengre, fasitsvar ønskes.. :gjeiper:
love sucks Skrevet 11. juni 2008 #6 Skrevet 11. juni 2008 Hva med å reise bort ei stund alene, besøke slekt eller noe. Gjør dette alene, på denne måten får du tenkt og samtidig sett hvordan følelsene er. Men det holder ikke med noen dager borte vil jeg tro, må være for en lengre periode. Hvis ikke synes jeg at du må være åpen til kjæresten din, si det hvordan det er. Og at du trenger tid til å tenke på. Ettersom dere bygger leilighet, er det jo en del på spill her også..
*snuppis* Skrevet 12. juni 2008 #7 Skrevet 12. juni 2008 Huff...først av alt : en skikkelig "trøsteklem" til deg.... Men jeg ville også foreslå det andre sier her, hva med at du forklarer han saken, kanskje ikke så drastisk at du vil gå fra han, men at du er redd følelsene minskes litt. Da er han oppmerksom påd et, og og kanskje hjelper deg litt med å hente dem inn igjen. Også kan du jo ta deg en ukes ferie, reise vekk eller bare bosette deg hos en vennine eller noe og ha NULL kontakt med han. La han savne deg, og ikke minst; du savne han..kanskje det hjelper å få ting litt på avstand... uansett lykke til
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå