Gråte på kino

[Gjest Gjest]

Var nylig på sex og singellivfilmen. Der hørte jeg folk regelrett hulke rundt om i hele salen under de mest banale scener. Folk som tilgir utroskap og blir sammen igjen = Folk som viser frem nyfødt baby (som slett ikke så nyfødt ut) = :gråte: :gråte: Ser også i SATC-tråden her at man tydeligvis tilhører mindretallet om man ikke gråter på kino. Jeg kan bli grepet av mer seriøse filmer, som feks Pianisten eller Schindlers liste. Men fortsatt ikke noe i nærheten av at jeg faktisk begynner å gråte. Er jeg unik som ikke gråter verken på kino eller hjemme foran tv'en?Synes bare det blir pinlig jeg, som i den scenen med babyen i SATC, når man hører at voksne folk (les, damer) nedover hele salen roper åååååååå, og huuulker. Jeg må kjempe for å ikke le! Har jeg et hjerte av stål?

[Gjest Bellatrix]

Det er mulig du har et hjerte av stål. I så fall er vi to. Jeg tror aldri jeg har grått på kino. Muligens har jeg grått en eller to ganger når jeg har sett film hjemme, men da har filmen vært virkelig trist.

[Chord]

heller aldri grått på kino. ikke engang av titanic :gjeiper:

[Gjest Gjest_mamma1_*]

Det har skjedd kun en gang, under Passion of the Christ. Jeg begynte nesten å hyperventilere og jeg måtte gå før filmen var slutt.. Ellers aldri,. bare hjemme.

[Bokormen]

Jeg griner kjempelett av både film og av tv-programmer.... iallefall når jeg er premenstruell!

[Gjest Chrissy82]

Jeg gråter også lett.. Både av filmer, serier på tv osv..

[Gjest *Mim*]

Jeg gråter alltid på kino. Selv av Disney-filmer.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg gråter sjelden av filmer og serier når jeg er sammen med andre, men en gang i blant når jeg er alene. Det henger nok sammen med at jeg er redd noen skal tro det er noe alvorlig galt utover det triste jeg ser på skjermen. Jeg har grått noen ganger foran andre enn samboeren min de siste årene, og jeg har syns det har vært så ubehagelig at jeg ikke vil gråte foran andre når jeg ikke har en god grunn. Men det er vel noe med det at de gangene jeg har grått foran andre, så har jeg kjempet så lenge med å holde tårene igjen, at det har gjort at det har blitt en veldig ubehagelig opplevelse. Å gråte på grunn av noe man ikke er ordentlig lei seg for (som noe som skjer på film) kan være ganske befriende egentlig.

Men jeg vil uansett aldri bli en som hulker fordi noen viser fram en nyfødt baby på film. Det må være noe ordentlig trist og sårt.

[Bloodless]

Jeg gråter av alt. Ekstrem oppussing, happy endings, sad endings. Men jeg gråter stille, sitter ikke å hulker!

[Gjest *Mim*]

Jeg gråter av alt. Ekstrem oppussing, happy endings, sad endings. Men jeg gråter stille, sitter ikke å hulker!

Jeg også. Og det er ingen viljeshandling å sitte i en kinosal og gråte - det er bare umulig å la være.

[Alice Ayres]

To filmer: ET og Sex and the City.

Jeg teller ikke med alle de gangene jeg tutet da jeg var gravid - for det var ikke meg!

[Anglofil]

Åh, jada, både av glede og av sorg. Når jeg så på Atonement gråt jeg som et lite barn. Skikkelig teit, men var heldigvis ikke alene. Så at det også glinset i øynene til den store karen som satt ved siden meg, så jeg var heldigvis ikke alene.

Mvh Yvonne

Endret 11. juni 2008 av Yvonne

[NullHull]

Jeg blir svært sjeldent rørt til tårer av noe som helst, og å gråte av en film, være seg hjemme eller på kino har skjedd en gang: Og dette er nesten for flaut å fortelle, men ialle fall, det var for hundre år siden da venninna mi og jeg var fjortiser og var på kino og så King Kong II ! Vi skikkelig stor-tuta på slutten av filmen, og var vel også de eneste to som gjorde akkurat dét ! Den blå mascaraen rant i strie strømmer og vi sørget dypt og lenge over stakkars King Kong som nok en gang måtte bøte med livet...

[Maneo]

Jeg gråt på King Kong på kino, men gråter sjeldent når en film omhandler slike hendelser som du nevnte i første innlegg.

[Daria]

Og det er ingen viljeshandling å sitte i en kinosal og gråte - det er bare umulig å la være.

Jeg har grått mye på kino -det blir bare sånn... Jeg gråter også på teater innimellom -ikke bare festlig når man sitter langt foran i salen

[Gjest *Ulla*]

Vi er jo alle forskjellige, noen gråter av den minste ting, mens andre kun når det er noe virkelig alvorlig. Ingen av delene er vel rart. Jeg selv kan gråte på kino, men ikke høylytt, det kommer et par tårer. Er jeg hjemme og ser på film har det skjedd at tårene bare har strømmet. Jeg blir veldig lett rørt av lykkelig/ulykkelig kjærlighet.

[Gjest Gjest_Mann_*]

Jeg har grått mye på kino -det blir bare sånn... Jeg gråter også på teater innimellom -ikke bare festlig når man sitter langt foran i salen

På kino, holder jeg så godt jeg kan tilbake, og blir vel mer våt i øynene enn at jeg gråter, klarer som oftes å holde meg, er jeg på kino med en kjæreste/god venninne kan jeg tute, men aldri ellers. Men sitter jeg alene, kan jeg flaut som det er grine av det meste f.eks Ungkaren, selv om jeg hater hele programmet, sånn ovenfor andre. hehe. Håpløs på alt som har med følelser på tv. Men gråter også stille, gjerne når noe er vakkert og lykkelig. Gledestårer er utrolig digg. Gråter ikke så mye av triste ting men det skjer ofte nok synes jeg. Skulle gjerne sluppet men det er jo helt umulig

Også hvis jeg leser om en trist skjebne. F.eks her på KG, må jeg virkelig samle meg for å ikke bli for følelsmessig.

Det er litt slitsomt og være tøff kar. Folk forventer ikke at du skal grine, og da unngår du det ute blandt folk og, når man gjerne skulle latt det flyte, sitter man å presser ned de gode tårene.

Jeg blir flau, men har jeg grunn til det?

[Concertina]

Jeg gråter av alt. Ekstrem oppussing, happy endings, sad endings. Men jeg gråter stille, sitter ikke å hulker!

Samme her! :-D Og nå som jeg er gravid så griner jeg til absolutt alt virker det som, jeg sippa som en gal til 7th heaven her om dagen, husker ikke hva det handlet om engang

[The Kitten]

Var nylig på sex og singellivfilmen. Der hørte jeg folk regelrett hulke rundt om i hele salen under de mest banale scener. Folk som tilgir utroskap og blir sammen igjen = Folk som viser frem nyfødt baby (som slett ikke så nyfødt ut) = :gråte: :gråte: Ser også i SATC-tråden her at man tydeligvis tilhører mindretallet om man ikke gråter på kino. Jeg kan bli grepet av mer seriøse filmer, som feks Pianisten eller Schindlers liste. Men fortsatt ikke noe i nærheten av at jeg faktisk begynner å gråte. Er jeg unik som ikke gråter verken på kino eller hjemme foran tv'en?Synes bare det blir pinlig jeg, som i den scenen med babyen i SATC, når man hører at voksne folk (les, damer) nedover hele salen roper åååååååå, og huuulker. Jeg må kjempe for å ikke le! Har jeg et hjerte av stål?

Nei, du har ikke et hjerte av stål. Jeg gråter heller ikke på kino, men kan gjøre det av veldig rørende scener hvis jeg er hjemme alene.

Hilsen

The Kitten :banantroll:

[cypress]

Dersom noen gråter på tv/film, så gråter jeg og. Det slår aldri feil... Blir litt pinlig innimellom..

Noen som husker den gode gamle serien Love Boat som gikk for noen år siden?? Den gråt jeg av. Hver gang.