Å bli økonomisk uavhengig...

[Lourdes]

For meg er ikke økonomisk uavhengighet å leve kjipt i x-antall år for å så kunne velge hva jeg vil gjøre om x år.

Jeg lever i dag, men tenker også på fremtiden. Jeg har en grei inntekt og et lavt/moderat forbruk. Uansett hva som skulle skje (barn, samlivsbrudd eller andre større ting), så vil jeg greie å ha en god levestandard likevel.

Selv om jeg ikke MÅ så tenker jeg igjennom hva jeg kjøper og bruker ikke opp hele lønna. I tillegg til å betale ned på lån, sparer jeg langsiktig i fond. Dvs. akkurat nå gjør jeg ikke det pga. utbygging av boligen uten opplåning, men så snart vi er i normalsituasjon igjen, vil jeg spare i fond igjen. Det er viktig for meg å sikre meg en god økonomi også når jeg blir pensjonist. Jeg har liten tiltro til fremtidige pensjonsordninger og vil sikre meg best mulig selv. Siden jeg er ung (25) så er det ikke så mye som skal til av sparing per mnd før det blir fine summer når jeg nærmer meg 60. Men jeg føler også at jeg er i en litt bedre posisjon til dette en ts. 10.000 i mnd er ekstremt lite og så skal man i tillegg spare 5.000 av de. Hjelp!! Spesielt..

Dere som regner på fremtidige verdier av sparing må huske på inflasjonen da 1,2 mill nominelt om 20 år er nok ikke så mye penger reellt. Jeg hadde forresten ikke spart på konto på så lang sikt. Snakk heller med banker og/eller forsikringselskaper for å finne litt bedre løsninger.

[Mett]

Å bli gjeldfri er ikke noe mål før jeg er pensjonist - for jeg betaler heller gjeld enn å gi enda mer til staten i form av enda høyere skatt.

:gråte:

Det koster deg mindre å betale forumeskatt, enn det koster deg å ha et lån for å unngå den: Den "farlige" formueskatten.