Å bli økonomisk uavhengig...

[Gjest Gjest]

Dette regnestykket ditt må jeg innrømme jeg ikke skjønte et bær av.....

Å tro at man kan bli økonomisk uavhengig av å tjene 10000 i mnd er vel litt naivt? :klø:

Denne er jeg for trøtt til nå egentlig, men tar det helt enkelt:

Inntekt på ca 10.000, 5.000 går i faste utgifter. Da er det rundt 5000 igjen til sparing.

5000 gange 12

60000

60000 gange 20

1200000

+ renter, som jeg ikke tar med her.

Men jeg ender opp med mellom en til 2 millioner, og rentene av det går det greit å overleve på om jeg må. Kommer neppe til å si opp jobben, men det er et godt sikkerhetsnett å ha i tilfelle noe skjer. For jeg har vært på grensen til å være direkte fattig, og selv om jeg nå har mer rettigheter enn jeg hadde før jeg ble yrkesaktiv stoler jeg ikke 100 % på at jeg ikke ved et uhell kan havne mellom flere stoler.

Ser det er mange her som har reagert på at jeg lever på sparebluss, men jeg føler det ikke slik selv. Jeg reiser bort 3-4 ganger i året (innenlands og finner stort sett en billig tog eller bussbillett), spiser sunt og godt, går på kino når det dukker opp noe interessant, spanderer på venner når det faller seg naturlig, og kjøper klær når jeg har behov for det og ser noe jeg har lyst på. I tillegg er jeg flink til å utnytte ebay og ulike netthandler til det ytterste, noe som lønner seg på mye småting.

Men det jeg sparer på er blandt annet at jeg ikke har bil, har lave boutgifter, har sluppet unna lån, ikke røyker, drikker moderat, og er glad i billig og sunn mat.

For jeg lar ikke økonomi styre livet mitt, det er bare det at måten jeg liker å leve på har den hyggelige bivirkningen at jeg får spart opp penger

[Gjest Evine]

Hva er egentlig økonomisk uavhengig?

For meg er økonomisk uavhengig å ikke ha mer gjeld enn vi klarer å bli omtrent ferdige med betalingen innen vi er pensjonister. Å bli gjedfri er ikke noe mål før jeg er pensjonist - for jeg betaler heller gjeld enn å gi enda mer til staten i form av enda høyere skatt.

Nå er vi etablerte med et stort flott hus, bil og det som hører til .. og målet mitt nå er å holde huset og hage på den gode standarden det har idag - slik at verdien på hele eiendommen stiger jevnt og trutt ..

Ellers har vi sparekontoer, samt aksje- og fondssparing .. Aksjer og fond er langsiktig sparing - mens sparekontoene er penger vi bruker når vi reiser eller trenger noen større ting til huset.

[Gjest Shayla]

Denne er jeg for trøtt til nå egentlig, men tar det helt enkelt:

Inntekt på ca 10.000, 5.000 går i faste utgifter. Da er det rundt 5000 igjen til sparing.

5000 gange 12

60000

60000 gange 20

1200000

+ renter, som jeg ikke tar med her.

Men jeg ender opp med mellom en til 2 millioner, og rentene av det går det greit å overleve på om jeg må. Kommer neppe til å si opp jobben, men det er et godt sikkerhetsnett å ha i tilfelle noe skjer. For jeg har vært på grensen til å være direkte fattig, og selv om jeg nå har mer rettigheter enn jeg hadde før jeg ble yrkesaktiv stoler jeg ikke 100 % på at jeg ikke ved et uhell kan havne mellom flere stoler.

Ser det er mange her som har reagert på at jeg lever på sparebluss, men jeg føler det ikke slik selv. Jeg reiser bort 3-4 ganger i året (innenlands og finner stort sett en billig tog eller bussbillett), spiser sunt og godt, går på kino når det dukker opp noe interessant, spanderer på venner når det faller seg naturlig, og kjøper klær når jeg har behov for det og ser noe jeg har lyst på. I tillegg er jeg flink til å utnytte ebay og ulike netthandler til det ytterste, noe som lønner seg på mye småting.

Men det jeg sparer på er blandt annet at jeg ikke har bil, har lave boutgifter, har sluppet unna lån, ikke røyker, drikker moderat, og er glad i billig og sunn mat.

For jeg lar ikke økonomi styre livet mitt, det er bare det at måten jeg liker å leve på har den hyggelige bivirkningen at jeg får spart opp penger

Du sparer alle de 5000kr du har igjen av lønnen din? Hvordan har du penger til mat og bo?`Uansett hva man spiser går det fort 1000-1500kr i mat.. Bor du gratis?

Skal du spare 5000kr hver mnd til du blir 40år, og da har 2mil stående på konto og så leve av renter??

Jeg er ikke noe flink til å spare pr idag, men har vært mye utgifter det siste halveåret på litt reise og andre ting som kommer ifbm ny leilighet.

Ellers har jeg en leilighet med sambo, som jeg håper å ikke tape noe på.

Etter denne sommeren skal jeg spare litt hver mnd til neste sommer ferie

[Gjest Gjest]

Du sparer alle de 5000kr du har igjen av lønnen din? Hvordan har du penger til mat og bo?`Uansett hva man spiser går det fort 1000-1500kr i mat.. Bor du gratis?

Skal du spare 5000kr hver mnd til du blir 40år, og da har 2mil stående på konto og så leve av renter??

Jeg er ikke noe flink til å spare pr idag, men har vært mye utgifter det siste halveåret på litt reise og andre ting som kommer ifbm ny leilighet.

Ellers har jeg en leilighet med sambo, som jeg håper å ikke tape noe på.

Etter denne sommeren skal jeg spare litt hver mnd til neste sommer ferie

Har boutgifter (med alt, strøm, forsikringer osv) på 3000. Mat, klær osv går på de resterende 2 tusen.

Men greit nok, kan godt være jeg i gjennomsnitt bruker 6 tusen samlet i måneden når jeg tenker på uforutsette utgifter som utskifting av kjøleskap osv. Har litt varierende lønn, så det er litt vanskelig å si helt nøyaktige tall på hva som går inn, og jeg har ikke helt oversikt ned til hvert minste øre hva som går ut. Men jeg hadde 50 % trekk i lønnen en periode, og gikk såvidt i + også da.

Og for 3 eller 4 gang, nei, jeg har ingen planer om å spare opp penger for å leve på rentene, men jeg ser godt for meg at jeg kan det om jeg må om en 20 års tid. Men bevisst å bli arbeidsledig igjen har jeg ingen planer om, jeg hadde kjedet vettet av meg

[LilleKylling]

Denne er jeg for trøtt til nå egentlig, men tar det helt enkelt:

Inntekt på ca 10.000, 5.000 går i faste utgifter. Da er det rundt 5000 igjen til sparing.

5000 gange 12

60000

60000 gange 20

1200000

+ renter, som jeg ikke tar med her.

Men jeg ender opp med mellom en til 2 millioner, og rentene av det går det greit å overleve på om jeg må. Kommer neppe til å si opp jobben, men det er et godt sikkerhetsnett å ha i tilfelle noe skjer. For jeg har vært på grensen til å være direkte fattig, og selv om jeg nå har mer rettigheter enn jeg hadde før jeg ble yrkesaktiv stoler jeg ikke 100 % på at jeg ikke ved et uhell kan havne mellom flere stoler.

Ser det er mange her som har reagert på at jeg lever på sparebluss, men jeg føler det ikke slik selv. Jeg reiser bort 3-4 ganger i året (innenlands og finner stort sett en billig tog eller bussbillett), spiser sunt og godt, går på kino når det dukker opp noe interessant, spanderer på venner når det faller seg naturlig, og kjøper klær når jeg har behov for det og ser noe jeg har lyst på. I tillegg er jeg flink til å utnytte ebay og ulike netthandler til det ytterste, noe som lønner seg på mye småting.

Men det jeg sparer på er blandt annet at jeg ikke har bil, har lave boutgifter, har sluppet unna lån, ikke røyker, drikker moderat, og er glad i billig og sunn mat.

For jeg lar ikke økonomi styre livet mitt, det er bare det at måten jeg liker å leve på har den hyggelige bivirkningen at jeg får spart opp penger

Jeg ser allikevel på det som relativt umulig for deg å bli økonomisk uavhengig, ihvertfall sånn jeg definerer det.

For det første: dersom du tjener 10000 på en full jobb etter skatt, så er dette en veldig dårlig betalt jobb.

For det andre: Du sier du betaler 3000 kr pr mnd i boutgifter. Eier du eller leier du? Uansett, kan du bo der bestandig, eller må du regne med å måtte flytte? Hva hvis det blir slutt med samboeren din? Skal du ha barn? I så fall øker utgiftene dine.

For det tredje: 2000 kroner til mat og alt annet er utrolig lite. Hva hvis du får hull i tanna og må svi av 1000 kroner hos tannlegen? Julegaver?

Hvis du virkelig får til dette over lengre tid er det jo beundringsverdig. Da burde staten ansette deg som en konsulent for alle som går på sosialen/trygd og som har dårlig råd, for de hadde sikkert hatt mye å lære av deg.

Hvis det virkelig er mulig å leve godt av 2000, som du sier du gjør..... da burde vel ingen være fattige i Norge.

[Gjest Gjest]

Jeg ser allikevel på det som relativt umulig for deg å bli økonomisk uavhengig, ihvertfall sånn jeg definerer det.

For det første: dersom du tjener 10000 på en full jobb etter skatt, så er dette en veldig dårlig betalt jobb.

For det andre: Du sier du betaler 3000 kr pr mnd i boutgifter. Eier du eller leier du? Uansett, kan du bo der bestandig, eller må du regne med å måtte flytte? Hva hvis det blir slutt med samboeren din? Skal du ha barn? I så fall øker utgiftene dine.

For det tredje: 2000 kroner til mat og alt annet er utrolig lite. Hva hvis du får hull i tanna og må svi av 1000 kroner hos tannlegen? Julegaver?

Hvis du virkelig får til dette over lengre tid er det jo beundringsverdig. Da burde staten ansette deg som en konsulent for alle som går på sosialen/trygd og som har dårlig råd, for de hadde sikkert hatt mye å lære av deg.

Hvis det virkelig er mulig å leve godt av 2000, som du sier du gjør..... da burde vel ingen være fattige i Norge.

Ja, ikke verdens best betalte jobb. Har en mulighet for å gå opp i lønn om et års tid, men det er lite sannsynlig. Er ikke full jobb, det er jeg neppe i stand til å gå i pr dags dato.

Eier, sammen med samboer. Han eier en større andel enn meg. Med mindre det blir brudd kan vi egentlig bo her til vi bæres ut i kiste. Blir det brudd har vi en avtale på at han kjøper med ut, og da har jeg endel penger lagt ned i boligen som kommer til å komme godt med. Kan også leie hos familie, men da mister jeg jobben. Kollektiv hadde nok blitt den mest realistiske muligheten økonomisk sett om jeg fortsatt skal bo her jeg bor i dag. Har ingen umiddelbare planer om barn, delvis pga økonomi, men i hovedsak pga andre ting.

Julegaver samler jeg opp i løpet av året, så jeg slipper å få det som en enkelt smell. Det er og lettere å finne billige ting når det ikke er panikkhandling i desember.

Tenner er en bekymring all den tid munn ikke er regnet som en del av kroppen med tanke på frikort ol. Så det er jeg enig med deg i. Har heldigvis sterke tenner, men har halvveis en "tannkonto" i tilfelle jeg skulle få virkelig dårlige nyheter en gang jeg er der.

Tidsperspektiv? Jeg har vel levd på dette, og lavere nå i rundt 5 år kan jeg tenke meg. Før var det beintøft, pga at jeg var aldri sikker på hvordan jeg kunne ha råd til lege ol om det var nødvendig.

Hehe... Jeg har aldri sagt at alle kan leve godt på såpass lite, men jeg er vant til det og det går rutine i det. Men jeg har full forståelse for at de fleste ser på livssitilen min som stusslig. Det rare er at ingen sier noe på det, annet enn i diskusjoner med folk som ikke kjenner meg så godt, spesielt hvor det kommer opp konkrete tall. Så jeg antar at jeg neppe er fillete, gjerrig, eller gir inntrykk av å være kronisk blakk.

Konsulentjobb hadde jeg aldri villet ha nei (men å prøve å få laget en bok med tips om hvordan leve rimelig har jeg vurdert fra tid til annen). Jeg har inntrykk av at jeg lever uten mye som er "vanlig", og jeg tror neppe de fleste ville ansett dette for et godt liv om de var vant til et "normalt" forbruk. Til det er det nok for mye arbeid. Men det er en hobby for min del å se etter gode tilbud, tenke på fra januar av hva jeg kan kikke etter til gaver til fødselsdager og jul, tenke ut hvordan jeg kan utnytte naturen og blomsterpottene for å få mest mulig mat ut av de (har desverre ikke grønne fingre, så det er mer underholdning enn matauk ), plukke småkvist ol til vedovnen, tenke på hva jeg trenger av klær og hvor jeg kan "jakte" på de, i stedet for å kjøpe 5-6 plagg i måneden og bare fylle opp skapet osv osv.

Dette er neppe noe som passer for mange, og jeg håper ikke at en særing som meg kan få det til å virke som om fattigdomsproblemet i Norge er overdrevent. For det er i aller høyeste grad reellt, selv om jeg ikke opplever det direkte på kroppen på tross av lav inntekt.

[Gjest Raptuza]

Vi er pent nødt til å leva moderat på grunn av at eg er trygda og mannen min har ein industrijobb. Vi betalar mykje i huslån, men vi greier oss. Og ja, vi sparer. Blant anna klarte vi å renovera bad og kjøkken utan å ta opp lån, og det kom på rundt 120 000 kr. Mykje overtid for mannen min. Ellers går sommarpengane våre i år til oppussing av framsida av huset med skifting av bord og ny maling. Til neste år må me skifta ut taket, pussa opp gong og bod. Og nei, det er ikkje feel good-oppussing. Det er et dårlig holdt hus frå 50-talet.....

[Gjest En "holden" kvinne]

For meg betyr det å være økonomisk uavhengig noe helt annet enn å pensjonere meg tidlig.

Før, da jeg flyttet hjemmefra, fikk meg jobb og tjente mine egne penger og betalte mine egne regninger, da følte jeg meg økonomisk uavhengig - av mine foreldre.

Nå føler jeg meg økonomisk uavhengig ved å vite at hvis jeg skulle bli alene enten ved at mannen min forlater meg, eller jeg forlater han eller han dør, så vil jeg kunne klare meg alene økonomisk.

Jeg liker å jobbe og har funnet mange av mine beste venner gjennom jobben, så jeg har ikke lyst til å gi opp jobblivet. Men som pensjonist vil jeg gjerne ha såpass romslig økonomi at jeg kan reise hvor jeg vil hvis jeg har lyst til det.

[Gjest Gjest]

Jeg gjør som trådstarter, sparer til tidligpensjon. Det betyr jo ikke at man MÅ slutte å jobbe når man får råd, men at man KAN hvis man får lyst til det. Og ikke minst at man er økonomisk sikret ved arbeidsledighet, sykdom e.l. Sparer vel 5000 i mnd i snitt, bruker vel ca 3000 i mnd på mat og klær ol.l, men unner meg også en del utenom, spesielt reiser. Det gjelder å ikke utsette alt man har lyst til å oppleve, da kan man risikere å gå glipp av det. Men har aldri forstått de som MÅ jobbe for å trives. Eller argumentet om at hva i all verden skal man finne på hvis man ikke jobber. Det fins PLENTY annet å fylle dagene med. Og det trenger ikke innebære ren egotripp, heller, man kan alltids ta på seg frivillig arbeid i perioder

Til dere andre som sparer, husk testamente hvis dere ikke har barn. Har selv testamentert til veldedige formål, så er det ikke bortkastet å spare selv om man blir truffet av en takstein før man rekker bruke opp pengene

[Gjest Huldali]

Jeg har et mål om bli økonomisk uavhengig i den forstand at jeg ikke trenger å tenke på økonomiske problemer og vurdere det ene kjøpet opp mot det andre til en hver tid. Jeg kan godt være i jobb, for meg handler det ikke om det.

For meg er økonomisk uavhengighet feks å kunne hande inn alt et sted, hvis jeg vil det. Så jeg slipper turen innom et annet sted, bare fordi det er noe som er billigere der. Kjøpe det jeg ønsker meg, fordi om jeg ikke nødvendigvis trenger det. Reise på ferier jeg har lyst til. Ha et fint sted å bo. Sørge for at foreldrene mine får en ekstra god og verdig alderdom. Osv..

Hvordan jeg skal oppnå det?

- God utdannelse (i full gang)

- Jobbe hardt for en god jobb og gjøre jobben bra (villig til å jobbe mye med noe jeg liker og interiserer meg for).

- Invistere pengene lurt (eier en nå en bolig som jeg leier ut, min andre bolig. Solgte den første med fortjeneste)

- Spare opp så jeg kan rask kan nedbetale lån og gjøre nye kloke invisteringer (har nedbetalt store deler av boliglånet).

Siden jeg 23 føler jeg at jeg har god tid til å oppnå "planen" min

Om jeg har lån senere i livet også, er ikke så farlig, så lenge jeg har god nok økonomi til å betjene lånene uten at det går utover andre ting.

Jeg mener det er fult mulig "å leve" selv om man jobber mot et mål som er økonomisk uavhengighet. Selv om jeg bruker mye av tiden min på studiene nå, så føler jeg da at jeg lever. Jeg føler ikke at jeg går glipp av noe som jeg kan komme til å angre på senere i livet. Om jeg skulle dø i morgen hadde jeg ikke angret på at jeg brukte så mye tid på studiene mine (hvis jeg nå kunne tenke etter jeg var død).

Endret 12. juni 2008 av Huldali

[Gjest StoreSky]

Leve for 2000,- mat, klær, fornøyelse, underholdning, alt? nei takk!

Leve vil jeg gjøre nå, har en ok betalt jobb, betaler ned på egen leilighet. Alt dette gjør jeg selvstendig.

Reiser, opplever verden, besøker kjæresten.

Og en ting som jeg reagerer på TS: hun er fullstendig avhengig av å ikke få barn og at hun fortsetter å bo med mannen sin. Både for å beholde leilighet og jobben - som i tillegg er dårlig betalt.

NEI TAKK!

Hvis jeg blir varig syk, skadet eller verste fall dø, så gjør ikke x antall kroner på konto noe til eller fra. Da foretrekker jeg å LEVE NÅ, fremtiden vet ingen hva bringer.

Og TS: hva er poenget med å spare alle disse pengene? Du skal jo ikke slutte i jobben heller. Skal du liksom da, når du har fått en mill eller så, starte å leve? Hvorfor ikke posjonere dette ut?

Vel, jeg hadde ikke orket å spinke og spare i 20 år for ende opp med såpass lite penger. 1,2 mill rekker ikke såå langt,

leilighet? borte på 1 2 3

! reise, ja til endel reiser. Men det kan du nå også, spare penger og reise 1 gang i året, istede for å reise et helt år om 20 år! Hvem vet hvor du er da.

Og når du får en viss formue så må du betale skatt av de....

[Rosenrød]

Jeg synes også det er viktig å leve i nuet, samtidig som jeg også sparer penger. Jeg elsker å reise, og liker også å unne meg enkelte ting jeg har lyst på. Elsker jobben min, så tenker ikke at jeg har noe ønske om å slutte i den med det første.

Sparer i boligen min, i tillegg til ca 3000 i måneden i aksjefond og på høyrente.

[Gjest Gjest]

For mitt vedkommende handler det å leve i nuet mest om å ha forholdsvis trygg og gjerne forutsigbar økonomi, ikke om å _bruke_ penger. For ikke å snakke om at de tingene som gir meg livskvalitet er andre ting enn særlig merkbart forbruk. Så jeg kan ganske godt forstå de som velger å leve sparsommelig og spare penger.

Samtidig tenker jeg kanskje lite langsiktig selv - jeg har f eks valgt å ha lav inntekt og ikke fast jobb noen år, så pensjonen min kan jeg i grunn se langt etter (heldigvis har jeg et yrke jeg kan bli i til jeg er godt over 70 om jeg blir så gammel). Men jeg synes det er smart å spare, og det går an å gjøre det på forskjellige måter, enten ved å investere i bolig, fond/aksjer, forsikring eller vanlig sparekonto. Jeg kan også se for meg at jeg kan leve _delvis_ på renter en gang i framtida pga arv og lavt forbruk, men har ikke som mål å legge meg opp et bestemt beløp eller nok til å leve av utelukkende det. Hadde jeg hatt normal inntekt jevnt over, rundt 300 000 som jeg hadde i fjor, f eks, ville jeg definitivt kunnet spare endel hvert år, i hvert fall 50 000, og det hadde jeg nok også prioritert. Heller det enn å gå opp et lite hakk i materiell standard da jeg har det bra som jeg har det.

Har ikke barn, når/om en dagen kommer vil jeg selvsagt tilpasse pengebruken etter deres behov, men prøvd å lære dem flere verdier enn materielle.

[Gjest Jazzy]

Jeg tror at mange av de med en utpreget "lever-her-og-nå"-holdning til penger og forbruk, vil bli grundig økonomisk rævkjørt en eller annen gang i fremtiden. Beklager uttrykket.

Er dere født inn i velstand, siden dere har en så lettvint holdning til det å sikre dere selv økonomisk?

Utrolig mange som ikke svarte på det som var trådens hovedspørsmålsstilling også, forresten.

Anbefaler alle som lever fra lønning til lønning uten å tenke på sparing osv. å lese boka "Ikke spis marshmallowen- ennå!"...

[Gjest Huldali]

Jeg skrev et innlegg tidligere i tråden om "planen" min framover, men skrev ikke noe om hvor viktig det er med kunnskap om økonomi. Det er jo alfa omega hvis man skal klare seg bra.

Anbefaler alle å skaffe seg god økonomisk kunnskap, og det trenger ikke være vanskelig. Abonner på ulike blader og aviser som skriver om økonomi, snakk med banken, sett deg godt inn i din egen økonomi og banken din, les på internett, ha et kritisk blikk til reklame og lær og vurder hva som er lønnsomt og ikke. Man trenger ikke å ta en økonmi utdannelse for å lære litt om økonomi, det tror jeg mange glemmer og kan være grunnen til at folk får økonomiske problemer.

Selv syns jeg dette er en super måte å lære på. Jeg får litt mer kunnskaper hver dag

[LilleKylling]

Jeg tror at mange av de med en utpreget "lever-her-og-nå"-holdning til penger og forbruk, vil bli grundig økonomisk rævkjørt en eller annen gang i fremtiden. Beklager uttrykket.

Er dere født inn i velstand, siden dere har en så lettvint holdning til det å sikre dere selv økonomisk?

Utrolig mange som ikke svarte på det som var trådens hovedspørsmålsstilling også, forresten.

Anbefaler alle som lever fra lønning til lønning uten å tenke på sparing osv. å lese boka "Ikke spis marshmallowen- ennå!"...

Det finnes vel en gylden middelvei mellom det å skulle leve for 2000 kroner i mnd for å spare mest mulig, og det å ha en "leve her og nå"-holdning....

Tror nok jeg befinner meg sånn ca midt i mellom. Vi sparer litt og bruker litt. Har ikke noen konkrete planer om å ha spart opp så og så mye innen jeg er 40-50 år gammel. Kan jo være død før den tid for alt jeg vet. Akkurat nå er det mest sparing til ungene og huspåbygging det går i.

[Wildy]

Jeg tror at mange av de med en utpreget "lever-her-og-nå"-holdning til penger og forbruk, vil bli grundig økonomisk rævkjørt en eller annen gang i fremtiden. Beklager uttrykket.

Er dere født inn i velstand, siden dere har en så lettvint holdning til det å sikre dere selv økonomisk?

Utrolig mange som ikke svarte på det som var trådens hovedspørsmålsstilling også, forresten.

Anbefaler alle som lever fra lønning til lønning uten å tenke på sparing osv. å lese boka "Ikke spis marshmallowen- ennå!"...

Er det å leve her-og-nå nødvendigvis det samme som å leve fra lønning til lønning?????

Det finnes faktisk en mellomting mellom det å leve fullstendig over evne og det å spinke på hver en krone.

[Gjest En "holden" kvinne]

Er det å leve her-og-nå nødvendigvis det samme som å leve fra lønning til lønning?????

Det finnes faktisk en mellomting mellom det å leve fullstendig over evne og det å spinke på hver en krone.

Helt enig, fordi om jeg ikke sparer for å bli millionær før jeg er 50 så betyr ikke det at jeg ikke sparer og bruker opp alt jeg får inn hver lønning. Det går an å leve her-og-nå og samtidig spare. Det er ikke bare enten eller men kan også være både og.

[Gjest StoreSky]

Nettop, finnes en middelvei.

Jeg lever definitivt ikke luksuriøst, sløser mye mindre enn mange andre, men føler heller ikke at jeg forsaker noe.

Å spare i 20 år for å ende opp med 1,2 mill er en dårlig løsning. Javisst det er 1,2 mill - men samtidig ikke såååå mye. Faktisk. Og hvis man da ikke skal jobbe så kan man da leve ytterligere 20 år - med 2000,- til forbruk...

Tipper man da er glad og fornøyd med livet sitt ja... Ikke reist, ikke økonomisk uavhengig, ikke opplevd noe, ikke unnet seg noe gjennom et helt liv. Trist synes jeg.

Svar på TS: nei sparer ikke til en spesifikk sum, er en mindre smart måte å spare penger på. Man må betale skatt av det man har som formue. (over en viss grense da, husker ikke hvor grensen går eksakt)

Jeg sparer gjennom å ha en ok jobb som betaler ok. Som vil si at jeg er totalt økonomisk uavhengig av andre, både mann, familie, etc.

Jeg har en (ganske) dyr leilighet i oslo, i nabolaget jeg ønsket.

Jeg investerer i kjørekort i disse dager.

Når lappen er tatt så kommer jeg sikkert til å sette av litt penger hver mnd. Men det for å kunne ha det i bakhånd ved ulykker/kriser. Eller til en super ferie jeg ønsker meg, eller om det er noe familien trenger. (reise, kjøleskap, etc etc etc)

[Sol79]

Man får ikke penger med seg i graven, eller det er i hvertfall ikke noe å bruke de på der, så jeg skal bruke pengene mine mens jeg har glede av de.