Å bli økonomisk uavhengig...

[Gjest Jazzy]

Er det noen av dere her inne som har et mål om å bli økonomisk uavhengig innen en viss alder?

Mener da økonomisk uavhengig i den forstand at man har så mye penger at man ikke trenger å jobbe mer, hvis man ikke vil.

Hvordan gjør dere det, i så fall?

Hvor gamle var dere, og i hvilken livsfase, da dere bestemte dere for å ha det som mål?

[Gjest Gjest]

Ja

Er 25, og har et stykke igjen

Har en jobb jeg tjener ca 10.000 etter skatt. 5.000 går til fast forbruk (husleie, mat osv), og resten prøver jeg å spare mest mulig av.

Kan klare meg greit på rentene av 2 millioner, så jeg

er med litt flaks i mål når jeg er i midten av 40 åra.

Min samboer har rundt 5-10 år igjen på å være økonomisk uavhengig om jeg ikke husker feil.

[Gjest Jazzy]

Wow...

Det er beundringsverdig at du klarer å spare ca. halvparten av en lønn på 10 000 hver måned!

Jeg er imponert.

Siden i fjor høst har jeg klart å spare et greit beløp per måned, og har egentlig ikke måttet gi opp så mye for å klare det, annet enn et par-tre spontane shoppingraid i måneden. Det er det mer enn verdt, for å si det sånn.

Jeg er ikke heeelt der at jeg klarer å være helt Skrue McDuck, men jeg er mer sparsom nå enn for et år siden.

Det føles kjempebra å ha en dobbel månedslønn stående på sparekontoen. Planen er å IKKE røre den, med mindre jeg er absolutt nødt en gang i fremtiden (mat til barna kommer inn i den absolutt-nødt-kategorien... dyre vesker gjør det ikke!) Beløpet skal bare få vokse, vokse, vokse...

Er 24, blir 25 i år.

Jeg har ikke satt meg et mål om å bli økonomisk uavhengig innen en viss alder, men jeg vet at jeg ønsker det for meg selv. Det er kanskje like greit å bare sette et tall?

Jeg planlegger å lære meg mer om børs, fond og investeringer de kommende årene.

Prøver alltid å tenke over forskjellen mellom TRENGER og HAR LYST PÅ før jeg vurderer å kjøpe noe. Det funker bra! Har oftere noe igjen på kontoen når lønna kommer nå, enn før.

Dessverre er jeg "avhengig" av enkelte kosmetiske produkter som er bittelitt dyrere enn de man får kjøpt på Rema, men jeg prøver å kutte i utgiftene der også ved å bestille dem på nett fra utlandet.

Kjøper ikke lenger glossy magasiner, spiser veldig sjelden ute, tar stort sett med matpakke/egen mat som jeg spiser på jobb og ellers.

Til høsten blir jeg student, skal studere og praktisere/lære om noe jeg er veldig interessert i, som på sikt også forhåpentligvis vil gi litt større inntekter enn (lavtlønns)jobbene jeg har hatt hittil i livet.

[Titti72]

Jeg sparer i leiligheten min. Har hatt STORT lån og er nå kommet langt over halvveis i nedbetaling av lånebeløpet. Når jeg har nedbetalt denne, så kommer jeg til å kjøpe en ny leilighet (selvfølgelig når markedet er riktig) så blir det mitt neste prosjekt.

Pr. d.d. er min "egenkapital"

[Gjest Gjest]

Nei, herregud, hvem i huleste orker å leve på sparebluss halve livet, for så å slutte i jobben og sitte på ræven resten av livet? Det er faktisk noe som heter å leve livet som om hver dag er den siste, og det ligger jævli masse i dette. Jeg sier ikke en skal sløse på "dyre vesker" og designersko, men hvor gjør du av deg når du slutter i jobben? Alle andre jobber jo, så du skal sitte alene og gumle kaviar foran God Morgen Norge? Nei. Kunne kanskje gått ned i 70% om jeg hadde råd til det, men lavere? Nope.

[Gjest Jazzy]

Jeg har ikke som mål å slutte å jobbe... tvert om!

Målet mitt er å jobbe for å bli så dyktig som jeg er i stand til å bli, med mine evner og forutsetninger.

Regner med å bruke mange, mange år på det.

Den dagen jeg føler for å slutte å jobbe, vil jeg først og fremst se meg om etter flere/andre utfordringer!

[Gjest Gjest_solsikke_*]

Jeg jobber ikke mot det målet. Jeg vil gjerne leve livet mens jeg gjør det, ingen vet hvor lenge man lever.....Jeg sparer jo selvsagt litt, og sløser absoultt ikke. Men livet begynner ikke om 20 år når man evt kan ha ferie resten av livet, livet er i dag....nå!

For litt siden var det en artikkel i A magasinet om lykke. En av to kriterier for å vær lykkelig var å "få lov" til å gjøre noe litt vanskelig som man etterhvert mestret. En forsker i samme artikkel sa bla at " Noen tror man bli lykkelig av å sitte i Spania og drikke rødvin og gjøre ingenting, det stemmer dårlig med virkeligheten"

[Gjest Gjest]

Wow...

Det er beundringsverdig at du klarer å spare ca. halvparten av en lønn på 10 000 hver måned!

Jeg er imponert.

Siden i fjor høst har jeg klart å spare et greit beløp per måned, og har egentlig ikke måttet gi opp så mye for å klare det, annet enn et par-tre spontane shoppingraid i måneden. Det er det mer enn verdt, for å si det sånn.

Jeg er ikke heeelt der at jeg klarer å være helt Skrue McDuck, men jeg er mer sparsom nå enn for et år siden.

Det føles kjempebra å ha en dobbel månedslønn stående på sparekontoen. Planen er å IKKE røre den, med mindre jeg er absolutt nødt en gang i fremtiden (mat til barna kommer inn i den absolutt-nødt-kategorien... dyre vesker gjør det ikke!) Beløpet skal bare få vokse, vokse, vokse...

Er 24, blir 25 i år.

Jeg har ikke satt meg et mål om å bli økonomisk uavhengig innen en viss alder, men jeg vet at jeg ønsker det for meg selv. Det er kanskje like greit å bare sette et tall?

Jeg planlegger å lære meg mer om børs, fond og investeringer de kommende årene.

Prøver alltid å tenke over forskjellen mellom TRENGER og HAR LYST PÅ før jeg vurderer å kjøpe noe. Det funker bra! Har oftere noe igjen på kontoen når lønna kommer nå, enn før.

Dessverre er jeg "avhengig" av enkelte kosmetiske produkter som er bittelitt dyrere enn de man får kjøpt på Rema, men jeg prøver å kutte i utgiftene der også ved å bestille dem på nett fra utlandet.

Kjøper ikke lenger glossy magasiner, spiser veldig sjelden ute, tar stort sett med matpakke/egen mat som jeg spiser på jobb og ellers.

Til høsten blir jeg student, skal studere og praktisere/lære om noe jeg er veldig interessert i, som på sikt også forhåpentligvis vil gi litt større inntekter enn (lavtlønns)jobbene jeg har hatt hittil i livet.

Tenker egentlig lite på det. Har kun ca 3 tusen i boutgifter, og da er det 2 som er fritt villt. Skeier ut når jeg vil, og lever helt greit

Kommer sannsynligvis til å jobbe til pensjonsalder, men om noe skjer så vet jeg at jeg har en trygghet i at jeg kan klare meg selv.

[Gjest Gjest_linda_*]

Alle de dagene som...jeg sparte og sparte.......ikke visste jeg at de var livet

[Gjest Gjest]

Tenker som så at ingen mennesker rår over egen skjebne. Hva hjelper deg meg å sitte på tonnevis av penger hvis jeg plutselig får en dødelig sykdom.. Klart det er viktig å spare, men man skal samtidig unne seg å leve;)

[Gjest Gjest]

Alle de dagene som...jeg sparte og sparte.......ikke visste jeg at de var livet

[Gjest Gjest]

Jeg kunne spart noen tusenlapper i måneden,men jeg har familiemedlemmer som er vanskeligstilte, og da virker det feil at mine penger skal hope seg opp på en sparekonto.

Setter andre foran meg selv. Og det gir MEG glede.

[Titti72]

Alle de dagene som...jeg sparte og sparte.......ikke visste jeg at de var livet

Bra skrevet. Jeg fulgte en venninne til graven for 1 år siden. Hun hadde mye penger, men fikk kun et kort liv. Prøv heller og lev i dag.

[LilleKylling]

Ja

Er 25, og har et stykke igjen

Har en jobb jeg tjener ca 10.000 etter skatt. 5.000 går til fast forbruk (husleie, mat osv), og resten prøver jeg å spare mest mulig av.

Kan klare meg greit på rentene av 2 millioner, så jeg

er med litt flaks i mål når jeg er i midten av 40 åra.

Min samboer har rundt 5-10 år igjen på å være økonomisk uavhengig om jeg ikke husker feil.

Dette regnestykket ditt må jeg innrømme jeg ikke skjønte et bær av.....

Å tro at man kan bli økonomisk uavhengig av å tjene 10000 i mnd er vel litt naivt? :klø:

[Trillrund]

For meg betyr økonomisk uavhengig å kunne ha en jobb og en inntekt som kan forsvare at jeg kan bo for meg selv. Per i dag er jeg økonomisk "krøpling" og er avhengig av å bli i et forhold for å ikke bli gjeldsslave.

Å ha vært 10 år på attføring er ikke noe man kan får verken nedbetalt lån eller penger i banken av....

[Gjest Gjest_eva_*]

For meg betyr økonomisk uavhengig å kunne ha en jobb og en inntekt som kan forsvare at jeg kan bo for meg selv. Per i dag er jeg økonomisk "krøpling" og er avhengig av å bli i et forhold for å ikke bli gjeldsslave.

Å ha vært 10 år på attføring er ikke noe man kan får verken nedbetalt lån eller penger i banken av....

Dette er ikke de ensliges land ,nei. Føler med deg.Vet hvordan det er.

[Gjest *Mim*]

Mitt mål er å bli gjeldfri. Det ser svart ut...

[Gjest Gjest]

Spare som bare det fra man er 25 til midten av 40-årene?

Trodde det var da man skulle virkelig leve.

[Gjest Gjest_C_*]

Jeg har kjent for mange mennesker som har dødd for tidlig til at jeg orker å spare penger til noe jeg kanskje skal gjøre om 20-30 år.

Deres triste historier har lært meg å leve NÅ. Joda, jeg sparer litt. På to kontoer. Har noen tusen stående på en urørt konto for nødstilfeller. Og noen tusen på en annen konto som skal gå til ferier og slikt som krydrer livet i nærmeste fremtid. Ellers lever jeg her og nå.

Den eneste spareformen som vil være aktuell for meg på så lang sikt er å betale ned på bolig. Det er faktisk den spareformen som anbefales som enklest og med størst avkastning. Fordi boligen vil om 20-30 år sannsynligvis være verdt flere ganger det du kjøpte den for. Og et sted må man jo bo i mellomtida uansett. Akkurat nå har jeg ikke god nok inntekt til å komme meg inn på boligmarkedet, så jeg kaster pengene ut av vinduet ved å leie...

[Wildy]

Jeg har en god slump på sparekonto, og lite lån. Og har ingen planer om å spare opp for å slutte å jobbe. Hva i allverden skulle jeg ta meg til da?

Fritid er gull verdt fordi det er fritid. Om alt blir fritid tror jeg at jeg hadde kjedet meg hakk i hjel......

Ja, jeg setter unna litt til alderdommen, vil kunne leve rimelig greit også som pensjonist. Men jeg vil også leve nå.