Giftemålets opprinnelse?

[Gjest FVH]

Jeg skal gifte meg i sommer, og debatten og demonstrasjonene rundt den nye ekteskapslovgivningen fikk meg til å skrive dette.

Sakens kjerne for meg er at jeg er mer i mot religion, og religiøse ritualer, enn jeg kan få uttrykt. Vi skal gifte oss borgerlig, og ingenting kommer til å ha et snev av religiøsitet ved seg. Vil derfor gjerne at noen kan skrive litt her om ekteskapets opprinnelse. Så vidt jeg vet hadde man ekteskap - da mest som en forretningsmessig familiær forbindelse - lenge før religion ble skapt og "rappet", som så mye annet, hele konseptet.

Dette er jo det som leder til at det kristne hylekoret er på plass og kaster sin undertrykkende glans over dagen da ny ekteskapslovgivning skal vedtas. Dermed får man markert nok en gang - i religionens navn - at homofile/lesbiske ikke er verdige nok til å innlemmes "i det gode selskap" fordi at det står i eventyrboka deres.

Dette irriterer meg noe vanvittig. Og jeg kan ikke fatte at noe menneske med sans og samling noenlunde intakt en gang kunne tenke tanken å skulle hengi seg til et livssyn som er så til de grader undertrykkende.

Derfor søker jeg å finne beviser for at ekteskap har eksistert lenge uavhengig av noen form for religion. Klarer man det, så vil jo ikke disse mennenskene ha noe å syte over.

Gifter vi oss i kirka bare fordi at det er en tradisjon og for at "det bare er slik"?

Hvordan gikk det sørgelige til at kirka fikk sin klamme hånd over institusjonen ekteskap?

[Gjest Elfrida]

Hvordan gikk det sørgelige til at kirka fikk sin klamme hånd over institusjonen ekteskap?

Visstnok var det i begynnelsen av middelalderen da rikinger og adel trengte noe håndfast for å bestemme arverekkefølgen. Da visste man plutselig at det var barna han hadde med sin kone som skulle arve og ikke en eller annen 'lausunge'. Før det drev ikke kirken med vielser. I hvert fall står det noe i den retningen i denne artikkelen: http://www.apollon.uio.no/vis/art/2007_3/A...kap_partnerskap

I flere religioner er det ikke slik at det er i tempelet at vielsen skjer, det blir sett på som en mer privat ting, kanskje bare med en slags velsignelse fra en prest/munk el.l.

[Gjest Gjest]

Visstnok var det i begynnelsen av middelalderen da rikinger og adel trengte noe håndfast for å bestemme arverekkefølgen. Da visste man plutselig at det var barna han hadde med sin kone som skulle arve og ikke en eller annen 'lausunge'. Før det drev ikke kirken med vielser. I hvert fall står det noe i den retningen i denne artikkelen: http://www.apollon.uio.no/vis/art/2007_3/A...kap_partnerskap

I flere religioner er det ikke slik at det er i tempelet at vielsen skjer, det blir sett på som en mer privat ting, kanskje bare med en slags velsignelse fra en prest/munk el.l.

Takker for det. Det du nevner avslutningsvis mener jeg dog prinsipielt blir samme sak; at det hele skal velsignes av en prest eller en munk selv om ikke vielsen foregår i et tempel.

[Leifr]

Takker for det. Det du nevner avslutningsvis mener jeg dog prinsipielt blir samme sak; at det hele skal velsignes av en prest eller en munk selv om ikke vielsen foregår i et tempel.

Det er, og har alltid vært, vanlig i mange kulturer at alt mulig blir rituelt velsignet -- byggeprosjekter, underskrivelse av kontrakter, you name it. Selve konseptet om en adskillelse av religiøse ritualer fra et ellers sekulært samfunn er nokså moderne.

[Possibly]

Jeg vet ikke så mye om historie, men for meg er ekteskapet først og fremst det juridiske, så ekteskapet er det som står i ekteskapsloven.

Hva kirken drev med i middelalderen har ingen betydning for mitt syn på ekteskapet.