Gå til innhold

Single foreldre...


Fremhevede innlegg

Gjest vimselot
Skrevet (endret)

Selv er jeg mor. Men barna har flydd fra redet og har det bra med endt utdannelse, eller under utdanning. Men jeg har aldri vært helt normal, har hatt flere forhold til menn, middager med vin og venner hjemme og ofte mener mine voksne barn at jeg er håpløs...

Det har aldri vært bråk (jo, men det tror jeg ikke de husker, det var en eks som ble brutal mot meg). Men glem meg.

Hva venter dere som er i 20-30 årene av deres foreldre? Kan de ha ons? (selvfølgelig ikke fortelle det, men bor man lenge nok hjemme med meg, f.eks gamle meg i fortid, kunne det skje og kan sikkert skje igjen, om de har behov for å besøke meg f.eks. og overnatte)

Hva venter dere av foreldrene deres?

Jeg forventer ingenting av mine. JO ...en ting, og det er at de ikke blander seg inn i alt jeg gjør eller ikke gjør. Ting har gått bra, de er ekstra (har vært) bekymret pga at jeg gikk på pulver før, nå påpeker de bare at jeg burde gjøre mer ut av livet enn å drikke rødvin, jobbe på gulvet backstage og ikke ha ambisjoner, eller motsatt, kan de snu det helt rundt at jeg må virkeliggjøre og være minder ambisiøs, få meg en ordentlig jobb osv. Begge deler er like irriterende.

Og jeg er lei av det. Av kommentarene, ikke av min livsførsel. Jeg har mine nedturer, men de er mine.

Men hva tenker dere om deres single foreldre?

Har de et liv etter passerte 40?

Endret av vimselot
Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest
Skrevet

Mamman min har levd for sine barn. Det har vært et hardt liv, og hun takker seg nok til det rolige livet hun lever nå. Noen svært få nære venner, aldri no huba-baluba.

Jeg, for min del, skulle gjerne sett at hun levde livet litt mer. Hun har fortsatt flere tiår igjen av livet sitt, og tenk om hun kunne møtt en mann som kunne oppvartet henne og fått henne til virkelig å føle seg elsket og som hun virkelig lever det gode liv, denne siste halvdelen av livet sitt! Det hadde vært noe, det:)

Men jeg er glad hun ikke "flyr på byen" og stadige ONSs osv... Men det er vel slik hun har (prøvd å) oppdratt meg til å unngå, så det hadde vært rart om hun gjorde det;)

Litt mer hensyn til seg selv, litt mindre av å bare leve livet sitt for oss - det hadde jeg virkelig unnet den personen som elsker oss mest av alt i hele verden:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...