Kjæreste vs Kollega

[Gjest Gjest_Fortvilet_*]

Jeg sliter litt...

Jeg er sammen med en "perfekt" fyr. Vi har bodd sammen, men flyttet fra hverandre for å finne ut av ting. Han trengte tid for seg selv. Vi slo opp ca 1 mnd, før han spurte om ikke vi kunne være kjærester igjen. Vi har hele tiden vært venner og til og med vært på en lenge planlagt ferie mens vi ikke var sammen. Jeg er kjempeglad i denne mannen, som gjør ting for meg akkurat slik jeg vil ha det. Men som sagt sliter vi litt oss i mellom.

Jeg har ikke hatt noen å prate med om dette pga forskjellige årsaker. Jeg var langt nede og denne dagen var jeg invitert på teambuilding med jobben. Jeg ville ikke, men kollegaene maste masse. Jeg sendte en mail til han som maste mest (som jeg føler jeg har god kontakt med og jeg kan stole på). Jeg forklarte ham at jeg sliter litt hjemme og at derfor ønsker jeg ikke bli med på teambuilding.

Han forstod og ba meg ut på terassen. Vi stod å pratet i nesten 1 time. Han støttet meg og kom med tips. Etter dette har det gått bedre hjemme, men det største problemet er at jeg nå har blitt betatt av min kollega (som sitter på pulten ved siden av meg). Jeg ser han hver eneste dag og jeg liker ikke følelsene mine

Jeg føler også at han er betatt av meg. Han ser litt lengre på meg enn en "vanlig" kollega.

Jeg vet at kollegaen ikke kan overgå min kjæreste, men likevel er jeg betatt av ham. Jeg har ikke fortalt dette til noen av dem.

Jeg skal kanskje bytte jobb.. Det er kollegaen min som holder meg igjen i den jobben jeg har nå. Lønna og avstanden trekker hos den arbeidsgiveren, i tillegg til min kjæreste som også har fått jobb der.

I tillegg er kollegaen min gift. Han sliter også litt hjemme, men likevel!

Han var så god og forståelsesfull mot meg...Han FORSTOD meg, noe min kjæreste ikke har vist den siste tiden :/

Jeg har ikke lyst til å ha sex med kollegaen, men føler for å gi ham en klem. Jeg tror jeg kunne kysset ham også, men per i dag har ikke ønsket om sex vært der.

Kanskje jeg har beov for å bli forstått og at noen viser ømhet og holder rundt meg. Og da min kollega viste meg det jeg har lengtet etter hos min kjære, dukket det opp følelser jeg ikke liker... (Vi har ikke hatt kroppskontakt (klem) utenom å komme borti hverandre (skuldre/arm/føtter) helt tilfeldig i lunsjen, eller når vi går forbi hverandre hvis det er trangt.)

Jeg har lyst til å kjenne armene hans rundt meg, men prøver å kvitte meg med disse lystene, for det er så ødeleggende for alle parter.

Det ble rotete her, men håper noen har noen seriøse tips til meg :/

Er utrolig forvirret og fortvilet over dette

[Freckles]

Jeg forstår deg. Det er ikke så rart at du føler dette for kollegaen når han viste deg det du kanskje har savnet veldig lenge. Han var alt det kjæresten ikke var og når du i tillegg ikke har snakket med noen andre om dette så oppsto det en veldig intim "sfære" mellom deg og din kollega. Husk at det er helt feil forutsetninger for å starte et forhold med ham om du leker med tanken på det.

En annen ting du skal tenke på er at han er gift og det er noe som må respekteres selv om han sier at han også sliter.

Jeg synes du burde prøve å bruke tiden på å finne en måte å kommunisere med kjæresten din på som gjør at han forstår deg. Det tror jeg vil være vel verdt strevet siden dere har det så fint sammen ellers

[Gjest Gjest_Fortvilet_*]

Jeg forstår deg. Det er ikke så rart at du føler dette for kollegaen når han viste deg det du kanskje har savnet veldig lenge. Han var alt det kjæresten ikke var og når du i tillegg ikke har snakket med noen andre om dette så oppsto det en veldig intim "sfære" mellom deg og din kollega. Husk at det er helt feil forutsetninger for å starte et forhold med ham om du leker med tanken på det.

En annen ting du skal tenke på er at han er gift og det er noe som må respekteres selv om han sier at han også sliter.

Jeg synes du burde prøve å bruke tiden på å finne en måte å kommunisere med kjæresten din på som gjør at han forstår deg. Det tror jeg vil være vel verdt strevet siden dere har det så fint sammen ellers

Takk for forståelsen

Jeg har ikke innrømmet for meg selv at jeg "leker" med tanken om et forhold til min kollega... Men det er kanskje nettopp det jeg gjør :/

Jeg har sett på ham i skjul i dag, og det hjelper ikke. Jeg ser etter feil, men er blendet av min "betatthet" (om det er noe som heter det). Han er flott og se på i tillegg til at han er utrolig snill. Tidligere synes jeg han så helt vanlig ut, men har nå lagt merke til de flotte blå øynene, den pene huden, en flott kroppsbygning, fine armer har han også :/

Jeg fikk hjelp av ham på pc'en i dag, og da kom vi jo selvsagt borti hverandre. Også i lunsjen da jeg satt overfor ham, kom beina borti sånn av og til (uten at jeg gjorde noe for at det skulle skje). Det er bare det at jeg faktisk LIKER den berøringen

Jeg VIL veldig gjerne finne ut av tingene med kjæresten min, for jeg tror oppriktig han er den rette...

Det er bare så vanskelig. Jeg vet liksom ikke helt hvordan vi skal kommunisere for å unngå alle misforståelsene vi sliter med. Og "alt" er bare bagateller, men det blir så mye på en gang. Det ble m.a.o. nok for ham

Jeg nevnte for min kollega at jeg vurderte å bytte jobb. Han sa at dersom lønnsøkningen blir for lav 01.07, så vil han også vurdere det. Og han ville da høre med den bedriften jeg har fått jobbtilbud i...

Da jeg pratet med sjefen fortalte jeg at jeg synes det var synd at min kollega ikke fikk gruppelederstillingen(for vår gruppe) han hadde søkt på, fordi han er så flink til å motivere og hadde passet perfekt i den stillingen.

Dette fortalte jeg min kollega etterpå, og han ble tydelig smigret. Jeg fortalte dette fordi jeg synes han burde hatt den stillingen. Han ble forbigått, og urettferdig behandlet. Jeg sa det ikke for å smiske e.l.

Jeg føler meg kjempeforrvirret... Skal jeg bytte jobb? Skal jeg jobbe hardere med min kjære? Skal jeg bli bedre kjent med min kollega? Skal jeg gå inn for å bli gode venner med ham?

Jeg tror han kan være en kjempegod venn, men er redd for at vennskapet skal bli noe mer...uten at vi begge er klar for noe slikt

Off, nei det er sannelig ikke lett dette med mannfolk :/

[Freckles]

Prøv å sorter tankene dine og ikke bland dem sammen til en stor suppe som ikke hører sammen. Ta en ting av gangen. Hvis du og kjæresten din kommuniserer så dårlig og krangler om små bagateller så er han kanskje ikke den rette for deg? Tenk litt på dette. Ikke vei de to mennene opp i mot hverandre som om du skal velge en av dem. Den ene er gift og da skal du holde deg unna. Tror du ikke at du plutselig falt for han for alt det gode han representerer for deg som fks nærhet,forståelse og god kommunikasjon? Dette er alt du ikke har med han du kaller for din kjære. Tenk litt på dette og kanskje du heller skal forsøke å se etter disse kvalitetene hos en mann når du er klar for å treffe en ny? Hvis du skal gå ifra kjæresten din så ikke gjør det fordi du har fått føleleser for en gift mann. Gjør det fordi han ikke gir deg det du trenger.

Selv om kollegaen din gir uttrykk for at han ikke har det bra med sin kone så binder et ekteskap mye sterkere enn et kjæresteforhold/samboerskap. Ikke bagatelliser hans ekteskap det er veldig feil av deg.

Håper du finner ut av det ti slutt. Ikke ha så dårlig tid

[Gjest Gjest]

Du trenger spenning og komplimenter i hverdagen og det gjør han også!

Noe mer enn det er det nok ikke fra noen av deres side kan jeg tenke meg!

Snakk ut med fyren din du istedenfor å forelske deg bak ryggen hans.

Han du er forelsket i har dessuten dame.

[Alice Ayres]

Denne situasjonen er klassisk. Man går i oppoverbakke hjemme, treffer noen som lytter og forstår - siden den som går hjemme selvsagt ikke forstår i det hele tatt.

Trekk pusten, kjøl hodet litt og tenk. Du skylder kjæresten din å avslutte det forholdet dere har før du hopper inn i et nytt. Det samme gjelder kollegaen din.

Å sammenligne han nye med han gamle er dødfødt - selvfølgelig vil han nye og spennende vinne!

Nei, hold fingrene av fatet inntil du har avklart situasjonen på hjemmebane.

[Gjest Bolledeig]

Tråden er ryddet

Bolledeig (mod)

[Gjest Gjest_Fortvilet_*]

Takk for tips.

Jeg har "ryddet opp" i følelsene mine. Og ordnet tingene med min kjæreste. Jeg har ordnet tingene med min kollega. Og nå begynner tingene å fungere. Jeg fortalte min kjære at jeg hadde pratet med min kollega (ikke at jeg var betatt av ham), og han ble kjempeskuffet. Jeg skulle aldri gjort det, og gjør det jeg kan for at han skal stole på meg igjen. Jeg føler det som at jeg har vært utro, selv om vi ikke har gjort annet enn å prate.

Men tingene går seg sakte på plass

Igjen, takk for tipsene deres