In her på KG, å ikke ha sansen for barn?

[Gjest Cruella]

Noe som overrasker meg her på KG, er at jeg opplever at man lett blir kritisert hvis man er litt for hønemor. Hvis man er i ammetåke i noen måneder etter fødselen og går og svimer for seg selv, og kanskje ikke har høyest på prioriteringslisten å komme seg inn i jeansen i str 27 umiddelbart etter fødsel, men dasser litt i joggedress, da er man en sjuske etter KG-standard.

Noen tror visst at mannen finner kvinnen mindre attraktiv i denne perioden, og at det viktigste man da kan foreta seg er å skjerpe seg for derved tekke mannen. Dette er noe forbanna møl!

Jeg har selv ikke hatt baby/småbarn så lenge jeg har vært på KG, men føler behov for å reagere på vegne av de gravide og barselkvinnene her inne. Hadde jeg vært i deres situasjon, hadde jeg funnet meg et annet forum. Det typiske er at det er kvinner som ikke selv har født, som kommer med den styggeste kritikken.

Sannheten er at for de fleste menn er partneren deres på det vakreste under graviditeten. Menn lever på en måte også i ammetåke når barnet er nyfødt, og de fleste (gode menn) er ikke så opptatt av om hun ikke gjenvinner ungpikekroppen umiddelbart etterpå. Jeg veide 48 kilo da jeg ble gravid, 75 kilo i 9.måned, mannen min har aldri vært så forelsket i meg som akkurat da, og jeg tror ikke han er så spesiell i så måte. Synes ofte det er en direkte hånlig og fiendtlig holdning til vordende og nybakte mødre her inne. I den umiddelbare tiden etter en fødsel, er mor og barn nesten symbiotiske, ihvertfall er det slik barnet opplever det, og slik skal det være. Klart det kun er baby som står i hodet på en! Hvis mødre her inne antyder noe slikt, blir det slått hardt og grusomt ned på....

Er ikke dette et kvinneforum??

Skal vi ikke støtte hverandre, backe hverandre opp?

Hvis noen kun lever og ånder for barnet sitt en periode, kan vi ikke bare smile litt av det og vente til det går over....

Alle som har barn vet hva dette dreier seg om.

Og dere som ennå ikke har opplevd det; det er noe av det største man kan oppleve, det setter livet på hodet og du får et annet perspektiv på ting. Det er ikke bare en klisjé, men det må oppleves.

[Silfen]

Så sant, så sant.

[Gjest gjesta]

Skulle gjerne ha skrevet et langt og engasjert innleg her, men øynene mine klarer ikke å holde seg oppe lenger....

Dessuten - du har sagt det fantastisk bra Lisa-Beth.

[*Lillian*]

Nå har ikke jeg barn selv enda, så jeg kan jo ikke si noe utfra egne erfaringer.

Ville egentlig bare støtte opp om Lisa-Beths innlegg, for jeg synes det var meget bra skrevet!

Jeg tror, - nei, jeg vet forresten for jeg kjenner meg selv så godt, at den dagen jeg har en nyfødt liten en i huset, så kommer jeg ikke akkurat til å bry meg om å komme ned i de vanlige størrelsene igjen sånn helt med det første. Tror nok helst jeg vil være mer opptatt av den lille da, gitt. Og jeg kommer sannsynligvis til å prate høl i huet på mine nærmeste om babyen min... Er ikke det ganske naturlig da, når du er nybakt stolt mor?

Jeg er ikke gravid og har ingen små i huset, men det hender seg da jeg har på meg en joggebukse (den er forresten brun og litt hullete!!) når jeg er hjemme f.eks. på en innesøndag eller noe. Så da er jeg vel sjuske allerede... Kanskje ikke renslig nok til at jeg burde ha barn i det hele tatt heller, da, kanskje? :o

Jada, jeg har satt ting på spissen her, men jeg synes det er så mye unødvendige kommentarer ute og går. Ikke bare her, men også IRL. Heldigvis er det ingen i min omgangskrets som kaller folk sjusker bare fordi de har på seg jobbebuksa en dag.

Lillian

[Molanya]

Nå har ikke jeg lest noen av kommentarene du skriver om, så mulig jeg ikke er helt kvalifisert for å svare her.

Jeg vil bare tilføye:

Er ikke dette et kvinneforum??

Skal vi ikke støtte hverandre, backe hverandre opp?

Alle som har barn vet hva dette dreier seg om.

Jeg velger heller å se på dette som et Forum, og ferdig med det. Altså uten vekt på "kvinne".

Jeg er heller ikke overveldende begeistrert for "støtt-og-back-opp"-mentaliteten - er det noen som oppfører seg som idioter, så har jeg ikke lyst til å oppmuntre dem videre.

Dersom jeg legger frem en sak som du synes virker helt vill, så håper jeg du sier det - og ikke absolutt skal "støtte" meg så veldig.

Jeg er også litt redd for den "alle som har vært igjennom dette, de vet ...".

Du har delvis rett Lisa-Beth, men i en liten gruppe med lik erfaring, kommer man også sjelden noen vei!

Ellers var jo innlegget både godt skrevet, og sikkert godt ment.

[Gjest Anonymous]

Jeg er gravid i 7.mnd og er alene. Jeg gikk fra gubben tidlig i svangerskapet og har hatt min første tid som singel på maange år nå som gravid. Føler jeg må være litt atraktiv, liksom. Bruker mye tid på utseendet mitt nå, selv om jeg har en stor, struttende mage. Jeg håper for min egen del at jeg ikke bruker år og dag på å komme ned i de gamle buksene mine. Må jo si at jeg har et ønske om å møte en ny mann, og jeg skjønner godt at det er lettere hvis en ser ok ut! Men nå er jeg sykemeldt fra jobben, og har good tid på å stelle meg hver dag. Regner ikke med å ha tid til sånn når junior er i hus, regner heller ikke med at det er det eneste som står i hodet på meg. Men jeg synes ikke det er noe galt i å gjøre en innsats for å komme seg i de gamle buksene, enten en er singel eller har mann. En skal jo føle seg vel, det er positivt for både kropp og sjel... Så lenge en føler en har overskudd til det! Hvis en kvinne føler seg vel, så vil det bli en belønning til mannen.

[Gjest Qlio]

Godt skrevet, Lisa-Beth!

Om 2 mnd opplever jeg dette underet selv, og lurer veldig på hvordan jeg som mor kommer til å takle det, og oss som par. Jeg håper at jeg våkner opp av ammetåken, og ikke havner i en "ond sirkel" som sjuskete, hjemmeværende småbarnsmor....... men jeg tror ikke det! Jeg liker og se velstelt ut, men det er vel sikkert naturlig at man forandrer prioriteringer når en ny liten sjef inntar livet ditt?

[Tusenfryd]

Jeg er Tante Grusom, er ikke spesielt begeistret for unger (jfr en annen tråd). MEN jeg støtter helhjertet opp om Lisa-Beths innlegg - du har helt rett - og jeg har reagert på det samme.

Jeg har ikke født, men jeg ser jo det som kommer ut av kroppene deres, og må si jeg er slående imponert hver gang. Hvor har egentlig den lille kroppen vært hen? Inni den store kroppen? Som ikke ser stor nok ut til å romme den tasse som nettopp har vært der.... Jeg er fascinert av at dere tør, at dere får til, og enda ser så pigge ut etterpå, som mange gjør.

Dere gjør rett og slett et imponerende stykke arbeid, som er et lukket land for oss andre - men som for meg står frem som noe stort og viktig.

Om noen mener at dere ikke ser bra ut etter en fødsel, så da rennafart og diit i det. Ingenting er så vakkert som en gravid kvinne.

[Silfen]

Det er vel ikke snakk om å "la vær" å se velstelt ut. Det blir vel heller at den flate magen til bikinisesongen er ikke like hysterisk nødvendig som før.

[Livets datter]

Og dere som ennå ikke har opplevd det; det er noe av det største man kan oppleve, det setter livet på hodet og du får et annet perspektiv på ting. Det er ikke bare en klisjé, men det må oppleves.

Jeg har dessverre ingen barn selv enda, men jeg har stor glede av å "låne" nevøen min i ny og ne. Jeg elsker barn, og håper at det en gang skal bli min tur. Så bare kos dere i amme-tåka, dere. Og vit at det er mange av dem som faktisk misunner dere også...

[Gjest Mayamor]

Jeg har et barn på 6 år.

Er gravid med nummer to - og er mye kvalm og dårlig.

Jeg ser ikke toppers ut til enhver tid, men heldigvis har jeg ingen som kritiserer meg for det nå siden de vet om hvordan jeg har det for tiden...

Ellers er jeg enig med Lisa-Beth.

(Selv om enkelte ikke liker støtteinnlegg - så gjør jeg det alikevell... )

Maya30

[Mathias]

Når man har fått egne barn forstår man at det finnes viktigere ting enn å bli slank og pen og fjong igjen så fort som mulig... Ligger vel noe der Lisa-Beth?......

[aline]

Jeg har ikke barn, har ikke noe ønske om barn, er ikke spesielt glad i barn (andre en noen yderst få som er mine nærmestes og jeg derfor MÅ like...), jeg bryr meg lite om hvordan andre ser ut verken før, under eller etter en graviditet.

JEG føler meg allikevel litt mindreverdig i DERES øyne, med all denne støtteerklæringen, med alle disse "når man får egne barn forstår man..." "når man får barn får man viktigere verdier en å være slank/pen/fjong" (reagerte litt på den ja Lasse!!)

I den store helhet innbiller jeg meg at jeg får mindre støtte og mer motgang fordi jeg IKKE får barn, ønsker barn, liker barn!! Og det kommer flere "rettferdige" beskjeder om at vi uten barn ikke vet hva vi snakker om.

Vi er like lite EN gruppe mennesker vi, som det gruppen foreldre er!

Har ikke sett innleggene det ble vist til, har ikke oppfattet at det er overvekt av folk som ikke har barn og som rakker ned på de som har det. Så det er mulig jeg er hårsår, og ja! DET er jeg takket være alle som rakker ned på meg og mine verdier og som tror at man ikke skjønner en drit dersom man ikke ønsker barn i livet! Så!

[Gjest Anonymous]

Tror ganske mange her inne er litt hårsåre, jeg. Mange tar ALT personlig.

Jeg er sikker på at på egentlig kan vi respektere hverandres ulikheter, og ikke minst dette faktum; ALLE er forskjellige. Vi preges av de erfaringer vi har, og det å få barn er EN slik erfaring. Det at noen synes det er Den Eneste Ene erfaring som teller, får stå for deres regning. Selv er jeg ikke bare mamma, men også preget av oppvekst, ungdom, venner, faglig utvikling etc.

Skjønner ikke helt hvorfor vi krangler om dette? Litt tåpelig å si at den ene erfaringen er "mere verd" enn den andre, synes nå jeg. Hver enkelt kan vel veie faktorene i sitt eget liv, og da trenger ikke andre å blande seg inn i hva som mangler eller hva man burde unngått. Mener nå jeg, da...

[Mathias]

Var ikke ment slik Aline.... Jeg mente at de som kommer med utspill som Lisa_Beth skrev om kanskje ikke selv har barn... Da kan det være vanskelig å forstå at man ser viktigere ting enn å tenke på sin egen kropp og hvordan man skal ta seg ut ovenfor andre....

Forøvrig ER det mye en ikek kan sette seg inn i når det gjedler hvordan det er å ha barn uten å ha det. Men slik er det bare, og ikke ment for at noen skal bli tråkket på. det er bare en kjennsgjerning, akkurat som om man ikke kan forstille seg hvordan det er å være på månen før man har vært der....

[Retz]

Jeg har barn selv, men synes lange og detaljerte innlegg om babyrelaterte temaer er kjedelige å lese. Har ikke fått inntrykk av at disse innlegga utgjør en stor del av innlegga på KG, men skulle det slenge innom et og annet, så hopper jeg over dem.

[Gjest salma]

Tror ganske mange her inne er litt hårsåre, jeg. Mange tar ALT personlig.

Jeg er sikker på at på egentlig kan vi respektere hverandres ulikheter, og ikke minst dette faktum; ALLE er forskjellige. Vi preges av de erfaringer vi har, og det å få barn er EN slik erfaring. Det at noen synes det er Den Eneste Ene erfaring som teller, får stå for deres regning. Selv er jeg ikke bare mamma, men også preget av oppvekst, ungdom, venner, faglig utvikling etc.

Skjønner ikke helt hvorfor vi krangler om dette? Litt tåpelig å si at den ene erfaringen er "mere verd" enn den andre, synes nå jeg. Hver enkelt kan vel veie faktorene i sitt eget liv, og da trenger ikke andre å blande seg inn i hva som mangler eller hva man burde unngått. Mener nå jeg, da...

Ops, var ikke innlogget. Dette var uansett meg!

Salma

[Gjest salma]

Lasse: Jeg har selv barn, men reagerer likevel på det du skriver. "Skjønner at det fins viktigere ting" kan kanskje byttes ut med "Får andre verdier"?

[Salamandra]

Det må jo være lov til å si at det finnes viktigere ting i livet enn det å være sylslank og være kjempeopptatt av utseende.. uansett om det er politikk, barn, venner eller hva det måtte være?

Tråden handlet i utgangspunktet om kritikk av mødre som ikke er kjempeopptatt av hvordan de ser ut den første tiden etter at man har fått barn, og jeg kan ikke helt se at dette er et angrep på de som velger å ikke få barn?

[Mathias]

Lasse: Jeg har selv barn' date=' men reagerer likevel på det du skriver. "Skjønner at det fins viktigere ting" kan kanskje byttes ut med "Får andre verdier"? [/quote']

Nei, den står jeg for!.... Deter da for pokkern viktigere ting enn å se ut som hu på reklameplakaten?.... Noen våkner opp til virkeligheten ved å få barn, andre når andre ting skjer. f eks når ens nærmeste dør, en får kjæreste, en får ny jobb etc etc... Det er ALT for mye fokus på et sykt ideal og på ytre fasade i samfunnet!...

Så det så