Jeg elsker deg

[Gjest Gjest_Mette_*]

Emnet sier vel det meste.. Når sa dere det til deres kjære første gang? Hvor lenge hadde dere vært sammen? Sa han/hun det tilbake? Ev hvor lang tid tok det før han/hun sa det?

Jeg sa det til min kjære samboer for ca 1 år siden og har enda ikke fått høre det tilbake.. Begynner å lure på om han kanskje aldri kan få så sterke følelser for meg og om jeg må leve et liv uten å oppleve det. Vi har vært sammen i snart 2 år, men har vært venner og en spesiell kjemi i veldig mange år. Er i midten av 20-årene..

Er så utrolig sårt at jeg ikke får høre det tilbake. Føler liksom at jeg ikke er bra nok for han på en måte.. Huff...

[Gjest Gaby]

Vi har vært sammen i snart ett år, kjøpte leilighet sammen etter bare 3 mnd og alt er helt fantastisk. Men ingen av oss har sagt det enda, jeg for min del har lyst til å bare rope det ut fordi jeg virkelig føler det. Men tør ikke ifall han ikke vil si det tilbake, hehe... Så jeg går bare og venter på at han skal si det først..

[Gjest Gjest_Mette_*]

Skjønner godt at du er redd for å si det ja, utrolig sårt når man ikke får høre det tilbake...

Trodde egentlig jeg skulle få høre det tilbake når jeg sa det, vi hadde vært samboere ganske lenge.. Og han drev å sa det til meg ganske lenge når vi var mindre (han har faktisk "tatt det tilbake" nå da... Vi var ikke sammen den gangen..)

Men nå som vi faktisk er sammen og i et seriøst forhold får han visst ikke sånne følelser.. Snufs

[Gjest StockDama]

Etter bare noen måneder egentlig, han sa det først, og det var gjensidig. Har bare vært sammen 3 år, men gud så herlig det har vært =D

[Gjest Dea]

Jeg sa det først, eller skrev det i et kort - og han skrev det tilbake i en sms dagen etter el noe.. Vi hadde vært sammen noen måneder.

Syntes det er litt trist - det er jo noe fantastisk man burde si til hverandre ... men kanskje det har blitt en big deal så han ikke tør å si det?

Det kan hende at han viser deg det på andre måter

[Gjest Gjest_Mette_*]

Hmm, han elsker meg jo ikke, så da kan han jo ikke vise det på andre måter. Jeg har sagt det noen ganger i løpet av dette året, så hvis han hadde fått de følelsene ville det ikke vært så fryktelig skummelt for han å si det..

Huff, det er så vondt å tenke på at det er så stor forskjell på hvor glade vi er i hverandre. Skulle gitt hva som helst for å være bra nok for han liksom Blir også veldig usikker på om han noensinne vil komme til å elske meg. Det er jo noe som kommer når man kjnner en annen vldig godt, og vi har som sagt kjent hverandre i veldig mange år og vært samboere ganske lenge nå... Blir så lei meg når jeg tenker på at jeg kanskje aldri kommer til å bli elsket

Dere som elsker noen som elsker dere tilbake er helt utrolig heldige, det håper jeg dere vet og setter pris på!

[Lourdes]

Jeg husker faktisk ikke.. Er det dumt?

Nå er det over 7 år siden vi først traff hverandre. Nå har vi vel heller nesten sluttet å si det. Det sies som oftest bare når vi er borte fra hverandre eller når vi f.eks er på ferie sammen og har litt tid til å dyrke kjærligheten. Virker litt trist. Måtte rope ut til sambo nå: "Elsker du meg?" (fiske, fiske) Da svarer han "Litt" (Ironisk. Vet han mener veldig mye når han sier sånt).

Hvorfor slutter man å si det egentlig?

[Gjest *gjest*]

Han sa det etter 4 måneder, jeg sa det dagen etter selv om jeg hadde følt det i 2-3 måneder ca, men ville at han skulle si det først!

[Gjest Chrissy82]

Vi hadde vært sammen i noen måneder.. jeg sa det først.. jeg hadde tenkt på det lenge.. men til slutt sa jeg det og var heldig. Han sa det tilbake. Ikke noe bedre enn det..

[Solfridbruda]

vi hadde vært sammen i litt over et halvt år, da vi begynte å snakke om det magiske e-ordet....så det var litt trygt at vi faktisk snakket om at vi begge var klar for å si det, FØR vi sa det under et eiketre i parken.....*sukk*

[Gjest Gjest_meg_*]

Husker ikke hvor lenge vi hadde vært sammen, men tipper rundt 1 år kanskje. Han sa "Jeg tror jeg elsker deg." Jeg svarte "jeg tror jeg elsker deg også". Etter ca ett minutt stillhet sa han "Nei, jeg VET jeg elsker deg!". "Jeg VET jeg elsker deg også" fikk han tilbake.

Vi lå i gresset ved et lite vann midt på sommeren. Utrolig romantisk, og kommer aldri til å glemme det!

Men et lite tips til dere som ikke har fått høre det igjen. Endel mannfolk er slik at de ikke tør si slike ting, for de er redd for at det nesten betyr at de må gifte seg. De legger veldig mye i akkurat disse tre ordene, og mange er redd for å "forplikte" seg så mye tidlig i et forhold.

Spør ut typen om hva han legger i de ordene. Forklar hva du legger i det. Kanskje han elsker deg like mye som du elsker ham, men han er redd for hva du legger i det hvis han sier det.

Lykke til

[momajoja]

Han sa det etter ca seks måneder.. og da sa jeg det og. Hadde allerede "holdt på" å si det flere ganger da, men holdt litt igjen, så det var veldig greit at han gjorde det først Skummelt, ja..

[Skrika89]

Jeg tror vi sa det etter ca 6 mnd. Men du verden så fort det blir dagligdags. Husker hvordan det kilte i meg når vi sa det før. Hvor ble det av den følelsen da??

[Clebra]

Han sa det først etter ca. 3-4 måneder, jeg sa det tilbake etter en ukes tid. Ville si det, for jeg elsket han, men syns ordene ble så rare i munnen min. Øvde masse foran speilet for meg selv for å få ordene til å høres riktige ut i min munn og med min dialekt. Endte opp med å si det tilbake på fylla, ikke like sjarmerende, men ok:) Nå har vi vært sammen i 2 1/2 år, og vi sier det til hverandre hver dag. Jeg klarer ikke la vær. Og jeg får fortsat verdens beste følelse inni meg når han sier det til meg. Jeg vet jo at det ligger mye mer i de ordene i dag enn for 2 år siden.

[Teriyaki]

Jeg sa det etter ca. 4,5 mnd. til kjæresten min.

Han har enda ikke sagt det til meg, vi har vært sammen i snart 10 mnd. nå.

Det er litt trist for min del, men det har nok ikke med at jeg er så mye mer glad i han enn han er i meg, det har nok mer med at han ikke er en sånn person som sier det. Han har aldri sagt det til noen før, og jeg tror ærlig talt ikke at jeg noen gang kommer til å høre det fra han.

[Teriyaki]

Hmm, han elsker meg jo ikke, så da kan han jo ikke vise det på andre måter. Jeg har sagt det noen ganger i løpet av dette året, så hvis han hadde fått de følelsene ville det ikke vært så fryktelig skummelt for han å si det..

Huff, det er så vondt å tenke på at det er så stor forskjell på hvor glade vi er i hverandre. Skulle gitt hva som helst for å være bra nok for han liksom Blir også veldig usikker på om han noensinne vil komme til å elske meg. Det er jo noe som kommer når man kjnner en annen vldig godt, og vi har som sagt kjent hverandre i veldig mange år og vært samboere ganske lenge nå... Blir så lei meg når jeg tenker på at jeg kanskje aldri kommer til å bli elsket

Dere som elsker noen som elsker dere tilbake er helt utrolig heldige, det håper jeg dere vet og setter pris på!

Skjønner at det kan være sårt, men at han ikke sier "jeg elsker deg", betyr da overhode ikke at han er mindre glad i deg enn du er i han.

Noen folk bruker bare ikke disse ordene. Moren min for eksempel. Hun har vært i et forhold på 14-15 år eller noe sånt, et på 7-6 år og er nå i et nytt forhold som snart har var i et år. Men hun har aldri sagt de ordene. Det føles bare så falskt å si det mener hun, men hun er da like glad i kjæresten sin fordeom.

Kjæresten min har som sagt ikke sagt det til meg, men jeg går ikke rundt og tenker på at jeg er mye mer glad i han enn han er i meg, for det tror jeg er tull. Jeg er riktig nok mer romantisk enn han, og føler oftere at jeg trenger skikkelig nærhet, men det er fordi han er ikke meg, han er en annen person med andre behov. Likevel setter han stor pris på nærheten jeg gir han, også har han perioder hvor han er ekstra kosete med meg. Sånn som nå. Han er så koselig og søt når han er sånn som han er nå. :)

Du må ikke tenke så mye. Hvis det gjør deg trist at han ikke sir det tilbake, så ikke si det til han.

Jeg sier det ikke så ofte til han, men har sagt til han at når jeg sier det, så ikke svar tilbake med at "jeg er kjempeglad i deg", for DA får jeg følelsen av at han er mindre glad i meg. Han kan heller reagere ved å gi meg et kjærlig kyss eller lignende. Da får jeg bare gode følelser.

Men jeg skjønner deg godt. Det er veldig vitkgi med bekreftelser.

[Gjest Gjest]

Han sa det etter ca. 1 mnd. og 1 uke. Det var selvsagt gjensidig.

[Muffin!]

Han sa det etter noen uker, men jeg sa det ikke tilbake før uka etter. Vi sier det ofte til hverandre, selv om vi har vært sammen over fem år :love:

[Gjest Gjest]

Rett etter at vi ble sammen husker jeg at jeg unngikk å bruke ordet "elske" i alle mulige sammenhenger. ("Jeg elsker sjokolade, jeg elsker Pink Floyd. Jeg elsker at du kiler meg på ryggen etc.) Jeg syntes det var så flaut å bruke det ordet i sånne sammenhenger siden vi ikke hadde sagt det til hverandre, om hverandre.

Etter at vi hadde vært på hver vår ferie da vi hadde vært sammen i ca 8-9 mnd, hentet han meg og han de tre små ordene til meg. Jeg husker hvor glad jeg ble og at jeg sa at det var godt at han elsket meg, siden jeg også elsket han.

Siden, dette er seks år siden, har vi sagt det til hverandre ofte. Nesten daglig. Og det er deilig.

Mange mener at de ordene betyr mektig mye, at man ikke må bruke de opp og alt det der, men nå synes i hvert fall jeg det er dumt å ha ord i vokabularet vårt som man ikke kan bruke. For når jeg virkelig elsker kjæresten min, hvorfor skal jeg ikke kunne si det når jeg føler at det passer? Hvorfor skal jeg holde det inni meg til bryllupsdagen, fødselsdagen og andre "passende anledninger"?

Men alt i alt, TS, så råder jeg deg til å ikke tenke så mye på at han ikke har sagt det til deg (ennå). Som mange flere her nevner, er det ikke alle som synes det er naturlig å bruke sånne ord. (Min mor nekter å bruke ordet om sine egne barn til og med, så noen mennesker er litt snåle. ) Har også hørt at på noen dialekter er det helt unaturlig å bruke de ordene, for de passer ikke helt inn.

[Gjest imli]

Vi hadde vært sammen noen får dager bare! Men var helt oppslukt av hverandre. Han sa det først, og dagen etter sa jeg det også. Og mente det! Hvis du mener det, si det!