"Da får de vente med å gifte seg til de får nok penger"

[Gjest Gjest]

Denne og lignende kommentarer har jeg lest og hørt ofte.

Når ble det slik? Når ble det slik at man må ha spart 100 000 kroner for å gifte seg? Hvorfor må det å gifte seg være forbundet med så store utgifter?

I mange andre land finanseres festen eller deler av den, gjennom pengegaver.

[Gjest Gjest]

Det å GIFTE SEG er helt gratis.

Det å ha en fest i forbindelse med dette er 100% frivillig.

Så å gifte seg kan alle gjøre når de selv vil, men om de absolutt skal ha en stor fest så får man vente til man har råd til den store festen..

Å be om pengegaver til en fest er bare smakløst og lite voksent, mener jeg.

Men for all del.. Folk gjør det de selv vil.. (og så reagerer andre på det slik DE vil.. )

[Gjest ts]

Men forsøker man seg på å gifte seg uten fest, kommer alle som mener man i alle fall må ha foreldre og søsken. Og så må man be bestemor og gammeltante og vennene. Og de må få ta med seg partnerne. Og de skal alle ha fri alkohol. Og kan man ikke holde en slik fest, så bør man vente til man får råd.

[Gjest Gjest_Brud_*]

Det å GIFTE SEG er helt gratis.

Det å ha en fest i forbindelse med dette er 100% frivillig.

Så å gifte seg kan alle gjøre når de selv vil, men om de absolutt skal ha en stor fest så får man vente til man har råd til den store festen..

Å be om pengegaver til en fest er bare smakløst og lite voksent, mener jeg.

Men for all del.. Folk gjør det de selv vil.. (og så reagerer andre på det slik DE vil.. )

Dette er en MEGET egoistik forenkling av fakta. Det er nesten gratis å gifte seg, men valget om fest er faktisk ikke 100% frivillig. Et bryllup er en familie begivenhet og det er kun i de alle siste at det har blitt mer aksept for å være så egoistiske å velge bort familien og festen.

For veldig mange så er det faktisk ikke en mulighet å velge bort festen på grunn av at dagen faktisk handler om flere enn brudeparet.

Når det er sagt så kan man få til det mest utrolig selv på et stramt budsjett om man bare er litt kreativ og fleksibel.

Ville nok ikke bedt om pengegaver til festen dersom det ikke er noe spesiellt man sparer til da pengegaver ikke lengre er så vanlig i norske bryllup. Og økonomi alltid er et hårsårt tema.

Jeg blir provosert når jeg får kommentrarer på at man får vente til man får råd dersom en indikerer at en ikke kan ha en ubegrenset gjesteliste, fribar, mange retters middag, gratis transport osv.

Vi har ikke god råd selvom vi har spart, vi har stor familie og et stort bryllup er derfor helt forventet og en selvfølge, vi har derfor måttet gjort en rekke prioriteringer og uvanlige valg.

[LilleBille]

Men dere har et valg. Man kan godt gifte seg uten selskap - man blir like "godt" gift for det.

Men det kan være grunner til at dere føler at dere må ha selskap ...

- om det er besteforeldre eller storfamilien som påvirker valget, er egentlig uinteressant - dere tar valget at dere vil ha selskap.

Alternativet er kanskje at noen blir såre og sure - men likefult har dere valget.

[Amalie_85]

Dette er en MEGET egoistik forenkling av fakta. Det er nesten gratis å gifte seg, men valget om fest er faktisk ikke 100% frivillig. Et bryllup er en familie begivenhet og det er kun i de alle siste at det har blitt mer aksept for å være så egoistiske å velge bort familien og festen.

For veldig mange så er det faktisk ikke en mulighet å velge bort festen på grunn av at dagen faktisk handler om flere enn brudeparet.

*klipp*

Da er det jo hvordan man velger som par å se på det om det er frivillig eller ikke. I mine øyne er det frivillig, og vist jeg velger å ikke ha fest og familien blir irritert får de bare bli det (tenkt situasjon). For det er jo mitt og min fremtidlige mann som velger hvordan vi vil ha det. Men om man føler det ubehagelig å ikke ha fest p.g.a familie så er jo det og ett frivillig valg men under press.

Så syns JEG at dagen handler om brudeparet.

Men så godt det er at vi er forskjellige så vi ikke alle hadde gjort det samme

[Gjest Gjest]

Noen ganger kan en slik kommentar være helt teit, og den brukes jo om alt mulig fra valg om å ikke ha fri bar, ikke nvitere absolutt alle man kjenner selv om man har kjøpt dyr brudekjole etc (feil prioritering, nemlig).

Samtidig må jeg vel innrømme at det er noen ganger jeg lurer på noen av prioriteringene til folk. Jeg har sett innlegg hvor det tydelig er sprekk i budsjettet som gjør at bruden sitter og ser nærmere på gjestelista, hvor hun har invitert ørtogførti fra sin egen "nære" familie, mens hun ber om argumenter for å ikke invitere folk fra mannens familie. Og bryllup hvor det ikke spares på stæsj, bryllupsreise etc, men hvor man er strålende fornøyd med å servere Toro-suppe og Liebfraumlich til gjestene for å holde kostnadene nede.

Men å kommentere det - det pleier jeg ikke å gjøre (unntatt akkurat nå). Jeg synes det er bedre å finne andre argumenter for å gjøre ting sånn eller slik enn akkurat penger. For eksempel når det gjelder tråden om følge; for gjesten er det antagelig ikke budsjettet h*n tenker på når h*n blir invitert uten samboer, men hvorfor _andre_ par i omtrent samme tilknytning til brudeparet blir invitert MED.

[Jade]

Her må man bare lære å stå i mot. Noen skriker høyere enn andre om at man må jo invitere de og de, og man MÅ jo ha det og det. Men det ER faktisk ikke de som bestemmer, og de er ikke representativ for resten av Norge. Det er ikke alle som har råd til 100 gjester hvor 40 av dem er personer man aldri har truffet engang, eller fri bar, eller gratis overnatting og taxi til hele gjengen. Enten det er "Gjest" på KG eller om det er svigermor. Diskusjoner på KG er bare meninger, og det samme er innvendingene til svigermor. Så lenge de ikke betaler gildet, så har de ikke så mye de skal ha sagt (med mindre man inviterer 100 venner med følge enten de har kjæreste eller ikke, men utelater oldemor eller tante Helga. Da synes jeg svigermor skal få lov til å skrike litt!).

Typisk norsk? Neh... men typisk noen, og VELDIG typisk "Gjest" på KS.

[Supramundane]

Et problem som mange nok møter på, er hvor man skal sette grensen. Det kommer til å bli et stort problem for meg når vi en gang skal gifte oss. Jeg har en relativt liten familie, men kunne gjerne tenkt meg å ikke ha alle sammen der. Både pga kostnader, men også fordi jeg ikke har like nære forhold med alle sammen. Men nettopp pga at familien er såpass liten i størrelse blir dette tilnærmet umulig .. uten å gjøre alvorlig skade på familieforholdene.

[Gjest Gjest]

Det er nesten gratis å gifte seg, men valget om fest er faktisk ikke 100% frivillig.

Det er helt gratis å gifte seg (det var det i alle fall da jeg giftet meg for 4 år siden).

Og det er klart deter frivillig å arransjere en fest..!?! Press er noe helt annet enn tvang -forskjellen bør være åpenbar for alle.

Et bryllup er en familie begivenhet og det er kun i de alle siste at det har blitt mer aksept for å være så egoistiske å velge bort familien og festen.

Der sa du det selv: VELGE bort familiefest Og det er forresten ikke noe nytt. Unge par har vel stukket av og giftet seg i "alle tider".

For veldig mange så er det faktisk ikke en mulighet å velge bort festen på grunn av at dagen faktisk handler om flere enn brudeparet.

Det å inkludere andre og anse dagen som en dag som handler om andre enn brudeparret er, som så mye annet, et valg.

Man kan velge å ha ingen fest, stor fest liten fest, dyr fest, bilig fest. Hva man velger er helt opp til den enkelte.

Og andre kan si "ja" eller "nei" til en eventuell invitasjon. Å legge seg opp i brudeparrets valg mhp stil/prisnivå/antall gjester/fri bar osv er akkurat like feil som å påstå at man må ha en fest.

Livet består stort sett bare av valg. Noen setter seg fast i oppfattninger om at ting MÅ være sånn og sånn, men det kan de ikke skylde på noen andre.

[Gjest Gjest sandra]

Men forsøker man seg på å gifte seg uten fest, kommer alle som mener man i alle fall må ha foreldre og søsken. Og så må man be bestemor og gammeltante og vennene. Og de må få ta med seg partnerne. Og de skal alle ha fri alkohol. Og kan man ikke holde en slik fest, så bør man vente til man får råd.

Og så har man de parene som vil gifte seg og vil ha stor fest med hele familien, og som forventer at foreldre/svigerforeldre skal betale for moroa. Dem fins det mange av, bl.a. i min familie! I vår tid synes jeg det er en selvfølge at man betaler for sitt eget bryllup... Om noen vil spytte noe i potten er jo selvsagt det hyggelig, men ingen selvfølge... Derfor mener jeg at folk heller bør vente til de har råd til å gifte seg, framfor å forvente at andre skal betale....

Jeg synes det er helt greit å ikke ha fri bar osv om man ikke har råd til det. Det er opp til hver enkelt

[Sol79]

Denne og lignende kommentarer har jeg lest og hørt ofte.

Når ble det slik? Når ble det slik at man må ha spart 100 000 kroner for å gifte seg? Hvorfor må det å gifte seg være forbundet med så store utgifter?

I mange andre land finanseres festen eller deler av den, gjennom pengegaver.

Man har jo selv den festen man ønsker, men å forvente at andre skal betale festen det er usmakelig og smålig.

Kan jeg spørre hvorfor du mener det?

[Gjest Gjest_lilletrille_*]

Vi har ikke god råd selvom vi har spart, vi har stor familie og et stort bryllup er derfor helt forventet og en selvfølge, vi har derfor måttet gjort en rekke prioriteringer og uvanlige valg.

Det er ingen andre enn du og partneren din som gifter dere og er viktige aktører den dagen. Dersom noen forventer at det skal bli avholdt en familiefest iforbindelse med bryllupet og tilnærmet krever dette så er det vel bare å si " værsågod... da kan dere holde den festen for oss da". Dersom de ikke er interessert i det så er det nok ikke SÅ viktig for dem likevel.

Mine foreldre ytret litt i retning "vi forventer en familiefest" da vi bestemte oss for å gifte oss. Vi sa vi ikke var interessert i å avholde noen stor fest fordi vi hadde viktigere ting å bruke pengene på i den etableringsfasen vi var i. Kanskje tante Olga på 90 syns det var litt synd å ikke få et stykke bløtkake men alle oppegående mennesker forsto situasjonen.

[Fun Light]

Vi har budsjett på ca 90 000 og regner med å klare oss fint innenfor det. Budsjettet er satt etter at vi regnet ut sånn ca hva alt ville komme til å koste, og så er det blitt justert underveis.

Nå til høsten blir det bryllup, og alle pengene er ikke spart inn. Mangler ca 30 000, som vi velger å ta opp lån på. Dette handler jo også om valg, vi prioriterer dette nå og er fullt klar over at vi setter oss i dyr gjeld. Skulle vi spart opp 90 000 og hatt de på bok, hadde vi ALDRI fått realisert denne festen med nære og kjære i anledning vår dag.

Hvordan vi ønsker å gjøre det er det bare vi som har noe med å gjøre. At man ikke kan gjøre til lags lærte jeg meg for lenge siden, og de som ikke deler vårt syn får mene hva de vil.

[Gjest Zia]

En ting jeg synes er litt rart, er at "bryllupsfest" i denne tråden nødvendigvis ser ut til å innebære tre retters middag (ev. koldtbord) hvor alle sitter til bords og blir servert og hører på mange taler, kaffe og kaker og dans etterpå i et leid lokale med massevis av blomster, pynt og matchende servietter, og brud i brudekjole. Jeg skjønner godt at folk vil ha en slik bryllupsfest dersom det er akkurat slik de ønsker å feire dagen sin, men det finnes da også så mange andre måter å gjøre det på og som man kan vurdere - og i særdeleshet om man ikke har så veldig mye penger å bruke.

Man kan ha et totimers cocktailparty på ettermiddagen hvor man serverer f.eks. snitter og champagne eller drinker. Man kan ha et uformelt hageselskap, kanskje med grilling. Man kan invitere de nærmeste på restaurant, eller man kan arrangere fest hjemme. Og det var bare noen eksempler.

[Gjest Gjest]

En ting jeg synes er litt rart, er at "bryllupsfest" i denne tråden nødvendigvis ser ut til å innebære tre retters middag (ev. koldtbord) hvor alle sitter til bords og blir servert og hører på mange taler, kaffe og kaker og dans etterpå i et leid lokale med massevis av blomster, pynt og matchende servietter, og brud i brudekjole. Jeg skjønner godt at folk vil ha en slik bryllupsfest dersom det er akkurat slik de ønsker å feire dagen sin, men det finnes da også så mange andre måter å gjøre det på og som man kan vurdere - og i særdeleshet om man ikke har så veldig mye penger å bruke.

Man kan ha et totimers cocktailparty på ettermiddagen hvor man serverer f.eks. snitter og champagne eller drinker. Man kan ha et uformelt hageselskap, kanskje med grilling. Man kan invitere de nærmeste på restaurant, eller man kan arrangere fest hjemme. Og det var bare noen eksempler.

Jeg tenker at litt av utgangspunktet for tråden eller for slike kommentarer gjerne er at brudeparet ønsker å ha et slikt stort hvitt bryllup, men velger å knipe inn på ting som folk opplever at går utover "nødvendige" kvaliteter man forventer ved et slikt bryllup, for å få "råd". Når det er sagt er det åpenbart en skog (eller dynge) av ulike krav som man glatt bør overse - og uttrykket blir ofte misbrukt -; man MÅ ikke invitere alle grandtanter, søskenbarns bestevenner etc, og man MÅ ikke ha fri bar selv om noen hevder det. Om man er kreativ kan man jo faktisk også servere billig middag, brenneslesuppe, selvfisket fisk eller hvorfor ikke hønsefrikassé, dessert av bær fra hagen til familiemedlemmer etc - det handler oftere mer om omtanke og at man har lagt energi i å finne gode løsninger enn økonomien, synes jeg.

Men når det skinner veldig igjennom at det går i spareløsninger slik at ting ikke står i forhold til hverandre - når det er brukt masse penger på noe, brudekjole til 20 000 f eks, mens det serveres hjemmelagd sur vin til middagen, skjønner jeg muligens at folk reagerer litt.

Ellers er jeg helt med på de ulike måtene å feire på du nevner. Og det er synd om man får reaksjoner på at man arrangerer en annerledes fest for å spare penger - oftest har det vel med smak og hva man selv synes er hyggeligst å gjøre.

[Gjest ts]

Man har jo selv den festen man ønsker, men å forvente at andre skal betale festen det er usmakelig og smålig.

Kan jeg spørre hvorfor du mener det?

Jeg mener ingenting. Jeg bare spør.

Grunnen til at jeg spør, er at jeg har snakket med venner fra mange land. I flere av disse landene er pengegaver det som er vanlig å gi i bryllup. En fortalte at det var skikk å skrive opp hva man fikk fra alle, og neste gang det var fest i en annen familie, skulle man gi bittelitt mer enn det den familien ga sist. En annen forteller om kunstfullt innpakkede pengegaver. Felles for mange av dem, var at de "gamblet" med at utgiftene skulle dekkes på den måten. Rett og slett fordi det hadde vært umulig å arrangere store bryllupsfester i land mye fattigere enn i Norge om gjestene skulle ha hatt med seg malerier og brødristere og sinnsykt dyre glass i gaver i stedet. På den måten hadde aldri noen blitt gift på tradisjonelt vis.

Tanken på å spare til til de blir femti for å kunne gifte seg og å lenge leve som samboere, er utenkelig for dem.

Nå høres det ut som om jeg snakker om land i langtvekkistan. Det gjør jeg delvis, men det samme har jeg hørt fra venner i Midt-Europa og lest på bryllupsforum i de landene.

[Sol79]

Du må også huske på at i Langtvekkistan er det også vanlig å invitere 400 stk i et bryllup og grille 14 kuer. Det blir ikke akkurat sammenlignbart.

[Amadea]

Ja, jeg tror nok det er typisk norsk, i hvert fall typisk moderne norsk det at man ikke er så glad i å gi penger i bryllupsgave. Men jeg synes ikke der noe galt i å önske seg penger i gave egentlig og så lenge man ikke står å krever inngangspenger ( ) er det vel ingen som blir fornaermet over et slikt önske? Men å gamble med å betale store deler av festen med pengegaver er nok vel risikabelt i Norge (selv om det kunne vaert et interessant prosjekt).

Ellers var det vel vanlig för i tiden at folk hadde med mat til bryllupet. Om en vil ha mange gjester og har dårlig råd kan jo denne tradisjonen vaere fin å holde på? En kurvfest.

Jeg synes det er koselig med store bryllup jeg, og det at familien mötes innimellom. Det finnes sikkert mange kreative ting man kan finne på for å få det til på lavbudsjett. Lage maten selv (stående buffet), playlist i stedet for DJ/ band, skaffe gratis eller veldig billig lokale på en eller annen måte, gifte seg i kirken man sogner til eller på tinghuset, kjöpe selskapskjole i stedet for brudekjole, bruke dressen han har fra för i stedet for å kjöpe ny, etc etc.

Lykke til!

[Amadea]

Du må også huske på at i Langtvekkistan er det også vanlig å invitere 400 stk i et bryllup og grille 14 kuer. Det blir ikke akkurat sammenlignbart.

Poenget er at det er vanlig å finansiere store deler av bryllupsfesten ved hjel av pengegaver også i mellom- og söreuropa. Jeg har f.eks spanske kollegaer som febrilsk prövde å finne ut av hva kuvertprisen lå på da de var invitert i et bryllup, for de ville ikke at brudeparet skulle "tape" penger på å invitere dem. Dette er jo kulturelt betinget og jeg vil ikke akkurat si at hverken den ene eller andre tradisjonen er bra eller dårlig. Det er bare forskjellige måter å se ting på. Fest og det å komme sammen er antagelig viktigere enn brödristere og Villeroy og Boch-servise.