Om å mistrives

[Gjest Utlogget i dag]

For et års tid siden kjøpte jeg en leilighet i et området der vi, jeg og min sønn, gjerne ville bo.

Jeg klarer ikke å trives i denne leiligheten, mens sønnen min stortrives. Jeg har lyst til å snu hver gang jeg har vært ute og skal låse meg inn døren, jeg orker ikke gjøre noe og jeg vil bare bort.

Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre...

Skal jeg ta hensyn til sønnen min som trives, men som flytter ut i løpet av 3-4 år, eller skal jeg ta hensyn til meg selv om min trivsel?

Jeg syns dette er utrolig vanskelig, og hadde håpet at trivselen ville kommet med sommeren, men det gjorde den dessverre ikke.

Råd eller trøst, alt mottas med takk.

[Bokormen]

Hva er det med leiligheten som gjør at du ikke trives da? Størrelsen, rommene, møblene feks? Noe spesielt du kan sette fingeren på?

[Mazilla]

Oi, det høres ikke noe kjekt ut! Har dessverre ingen svar til deg, men kan i det minste gi deg en

[Gjest Utlogget i dag]

Det er mange ting som gjør at jeg ikke trives. Det er felles inngangsdør i huset, jeg ønsker min egen dør som jeg kan pynte utenfor.

Det er bråk fra naboene, de tar lite hensyn, men det er slikt bråk som er vanskelig å klage på.

Jeg mistrives med rominndelingen. Det er upraktisk, noe jeg ikke så da jeg var på visning.

Det er (for) stor hage som er vanskelig å holde. Jeg visste jo at det var hage da jeg kjøpte, men så ikke at den var så stor.

Møblene trives jeg med, de er kjøpt til leiligheten.

[Gjest Gjest]

Hva er det sønnen din trives så godt med da? Er det selve leiligheten, eller er det miljøet i klassen og blant venner i området? Jeg regner nesten med at det er det sistnevnte. Og i såfall er det sikkert ikke så farlig for han dersom dere flytter til ei leilighet i samme området?

Det er vel ikke sånn at du må flytte langt bort sånn at han mister kontakt med venner osv?

Snakk med gutten om det. Når du sier han kommer til å flytte om noen år regner jeg med at han er tenåring. Da er han gammel nok til å være med på å diskutere hvor dere skal bo, og skjønne at det må tas hensyn til dere begge to. Hvis du f.eks. egentlig kunne tenkt deg å flytte til en annen by eller en bydel langt unna der sønnen din har vennene sine, så inngår dere kompromiss ved å flytte til en annen leilighet ikke så langt fra der dere bor nå. Dere kan jo leie ei stund? Trenger ikke kjøpe.

Den leiligheten du allerede har kan du enten selge og sette et eventuelt overskudd på sparekonto til det senere passer å kjøpe noe nytt. Eller du kan leie ut leiligheta en periode.

[Gjest Utlogget i dag]

Han trives med å være nærme skolen og uteliv.

Han går på videregående, så kameratene bor "alle veier", det er ikke avgjørende.

Jeg skal sette meg ned og se hva vi kan gjøre, takk for innspill, det er ofte lettere å komme ut av et spor når man leser hva andre tenker om saken. Jeg føler selv at jeg har kjørt meg fast i mistrivsel, og at alt som går galt skyldes den ene tingen. Det i seg selv er jo litt skremmende.

Jeg forstår jo at jeg må jobbe meg ut av dette på den ene eller andre måten, men lett er det sannelig ikke.