Å skrive et brev...

[Gjest Zalomine]

... til ei lita jente på 5 1/2 år i Uganda er ikke helt lett.

For hva skriver man om? Plan har noen forslag (Ja, det er vår fjernadoptivdatter jeg skal skrive til) men jeg synes ikke det er så lett jeg.

"plassen du bor": Vi bor i Bergen, i Norge. De har neppe hørt om Norge før vi ble hennes fadder. Bergen er en by. Har jenta noen gang vært ien by? Den lignet i så fall neppe på Bergen, men jeg tviler på hun har vært i en by jeg. Hun bor på landsbygda. Bergen er den nest største byen i Norge. Men, hva sier det da? I internasjonal målestokk er den liten, men familien kjenner neppe internasjonale målestokker? Det bor over 22 mill mennesker i Uganda, lille Bergen er nok ikke så stor... Det regner masse i Bergen. I Uganda er det "et tropisk klima med to regnsesonger hvert år. En ene fra mars til juni, og den andre fra september til desember" Kan jeg forklare at det regner masse, hele året, uten at de trur vi har en sammenhengende regnsesong? (noen ganger føles det slik da....) Vinter da?

"hva du gjør på en vanlig dag": Vel, jeg er vaskehjelp (og utdannet siviløkonom, håper at mitt arbeide forandrer seg innen neste gang jeg srkiver brev, eller i alle fall så fort som mulig) Min samboer, ja han er selger faktsik, heller ikke dette er en permanent jobb...

"fritidsinteresser": Ja, hvordan forklarer jeg KG/inernett? Fotball for sambo, BRANN, det er greit nok, et kan jeg kanskje forklare.

"familie og venner" Begynner da med det innledende problem: vi er samboere. Jeg velger å skrive at "vi er hennes faddere", ikke at JEG er det, og HAN er min samboer. For, hvordan forklarer jeg samboerskap da? Jeg mener, man skal jo helst ikke provosere dem, aksepterer de at man bor sammen uten å være gift? Er det rart at vi er snart 24 år, ikke gift, og ikke har noen unger? (jentas mor er 25...) Ellers trur jeg at jeg skal kunne klaer å forklare at jeg har en bror, og han har to søsken, i alle fall

Det er ikke lett dette her! Vel, vi skal sende med et bilde av oss, sen vi har fått et av henne (to faktsik, et av henne og moren også) Og så sender vi med fargestifter (og et blankt ark som ejg håper hun tenger en tegning til oss på) Har man tegnepapir i Uganda, eller bør vi sende det også? (vi kan ikke sende ei hel tegneblokk, fordi det sammen med fargestiftene overskrider grensa for hvor tung en pakke har lov til å være, men et blankt ark eller to i brevet bør da i det minste gå...)

Synes dette er vanskelig jeg. Og sambo er ikke engang hjemme. Kanskje det er lettere å legge sammen klær likevel....?

[Grooo]

Tror det med å legge sammen klær kan være en enklere løsning ja. Eller tilogmed det å lese til eksamen...

Jeg og sambo var i Kina i påska, i en "landsby" langt ut i huttiheita. Byen hadde "bare" 500.000 innbyggere eller noe slikt, og de hadde rett og slett aldri sett utlendinger der før annet enn min venninne og hennes far + en annen norsk dame som har bodd der ett år.

Vi var på besøk på et universitet og pratet med folk på vår egen alder, og allikevel var det så utrolig vanskelig. De pratet engelsk, var det de var der for å lære, men de viste så innmari lite om verden rundt seg. De levde så utrolig annerledes enn oss, så hvordan skulle vi fortelle om ting? Vi hadde også våre norske venner som bor der i en peride å ta hensyn til; vi måtte prøve å fortelle sannheten om hvordan vi har det i Norge samtidlig som vi ikke la ut alt for mye om hvor fantastisk vi har det og hvor utrolig rike vi er i forhold til kineserne. Våre norske venner skal jo bor der nede ennå en tid, er viktig for dem å ha et nært forhold til kineserne hvis de skal kunne fungere i dems samfunn. Det er neppe lett hvis kineserne forstår fullt ut hvor fantastisk rike vi er i Norge.

Har også tenkt masse på dette nå etterpå, at jeg virkelig burde sende ett brev til vårt fadderbarn i Afrika. Vi fikk så enormt mye ut å prate med de kinesiske ungdommene, det var utrolig spennende å høre om deres liv og hverdag og å se deres reaksjoner på det vi fortalte om våre liv. Jeg har helt klart fått nye perspektiver på livet, men synes fremdeles det er vanskelig. Vet fremdeles ikke hva jeg skal skrive til vår lille jente i Kenya jeg heller, kanskje det ikke er så vanskelig å lese til eksamen tross alt... *kryper tilbake til pensumbøkene*

Takk Fredagsbarn!

[Gjest Zalomine]

Ja, akkurat nå frister det veldig å tømme oppvaskmaskina, legge sammen klær, rydde hele leiligheta... Jeg ahr hve dag hele siste uke bestem meg for å begynne på dette brevet. Nå har jeg begynt. Det er VANSKELIG!

[Grooo]

Hvis jenta ikke er mer enn fem og et halvt år er det jo begrenset hvor mye hun kan forstå av det du forteller. Jeg synes du skal skrive "jeg og min mann", er ikke så viktig å fortelle at dere ikke er gift. At dere liker fotball burde vel være enkelt å forstå, og kanskje det går ann å gjøre om internett til "lesing"? Jeg mener, du leser jo mye her, så feks at du liker lesing og å være sammen med venner vil jo på en måte dekke det.. I alle fall litt... spesielt jentas alder tatt i betraktning. Det viktigste er vel at hun kan forstå det som skrives, og at det er sannheten så langt det lar seg gjøre. Der nytter jo bare ikke å forklare alt til den minste detalj.

En annen ting jeg tenkte på: Hvis du skal sende bilder tror jeg det hadde vært en god ide og laminere dem. Er gjerne ikke så rent og pent og støvfritt der hun bor, og det er sikkert mange som vil se bildet av hennes norske familie. Da blir det fort stygt... Kineserne vi besøkte laminerte alltid bilder som skulle vises fram til folk, ellers lot de bildene ligge hjemme uten at noen fikk komme nær dem!

[Gjest Zalomine]

Hmm, det har jeg ikke tenkt på engang (hvor får man gjort det egentlig?) Det med laminering altså.

forøvrig så er det begrensa hva jenta skjønner ja, men jeg tenker på det som om vi skriver til hele familien, på en måte (det er ifølge de papirene jeg har fått hennes far som kommer til å skrive svar for henne, fordi hun enda ikke kan gjøre det selv (jeg håper hun lærer å skrive engelsk i løpet av den tiden vi har kontakt med henne ))

Tenker at vi dropper nettet ja, og nenver elsing (jeg elsker bøker jeg) i stedet. Og ja, vi har blitt enige om at vi ikke skal si noe om at vi ikke er gift (han har kommet hjem nå, min elskede samboer, og forsøker å hjelpe meg)

[Joplaya]

Skal si du reflekterer over ting!

Jeg tenkte ikke over halvparten av tingene du gjør... Noen ting holder jeg meg automatisk unna, som religion og andre "åpenlyse ting". Mon tro hvordan jeg har formulert meg og min samboer Tror ikke jeg har gitt uttrykk for at vi er gift. Men jeg mener kanskje du undervurderer dem litt? Selv om de lever under dårlige vilkår enn oss, kan de vel leve med at andre ikke er gift? Fotball er noe som foregår over hele verden, hele tiden - bare at noen steder mangler de selve ballen og må ty til andre ting for å ha en "ball" i spillet.

Men nå er jeg nødt til å anbefale en film for deg! For sånn som du tenker over den minste ting... Du er nødt å se "all about Schmidt" med Jack Nicholson! Han skriver en del brev til et fadderbarn etter han blir pensjonert, og jaggu kan jeg si han skriver ja Filmen i seg selv er midt på treet - men du må bare få med deg de herlige brevene han skriver!

Kan foreldrene til denne jenten lese? Kan de engelsk?

Mitt fadderbarn er fra Afrika, hverken han eller foreldrene kan engelsk. En i plan leser brevene høyt for dem - og den i Plan kan vel forklare sånne ting som internett for dem på en grei forståelig måte?

Kanskje jeg skulle satt meg ned å skrive noen ord jeg også? Ja i løpet av kvelden skal det bli gjort :D

[Grooo]

Fredagsbarn: Skulle tro du kunne få hjelp til å laminere bildene i en fotobutikk, eller et slik sted som kopierer og trykker ting.. Vet ikke jeg, er så heldig at pappa har en lamineringsmaskin.

Og dette med å fortelle om samboerskap feks, og andre slike ting som er vedlig forskjellige fra deres kultur, det kommer vel ann på hvor mye og hvor ofte du skal skrive... Blir det kun med dette brevet og det ikke blir et så alt for langt brev, eller tror du at du/dere kommer til å skrive mange brev frammover? Og er dette det første brevet dere skriver til henne? Forstår det med at brevet på en måte blir til hele familien, men siden det er jenta som er deres fadderbarn synes jeg det viktigste er at hun kan forstå og forholde seg til hele brevet. At de voksne lettere kan forstå endel ting er en sak, men jeg synes du i første omgang skal rette deg til jenta og hennes forståelse når du skriver.

[Gjest Zalomine]

Joplaya: Jeg mener ikke å undervurdere dem, og trur faktsik ikke at jeg gjør det heller. Det står i papirene at disse er SVÆRT HELDIGE, som har sanitær-ting på egen eigendom (antar dete betyr en utedo, slik jeg forsto et av det som var skrevet) Kan de da forstå hva internett er?

Nei, jeg menr forøvrig ikke at dette med samboerskap er en "big deal", men jeg synes altså rett og slett at det kan være religisøt "fornærmende", og derfor unnlater jeg bare å nenve at vi ikke er gift, rett og slett.

Det med fotball var det eneste jeg mente ville være lett å forklare, nettopp fordi jeg vet at dette er noe man gjør over hele verden. forøvrig kan faren til jenta (eller, han er stefaren da, men i alle fall mannen i familien) han kan engelsk. Jenta går i første klasse på skole, og kna ikke lese/skrive engelsk. Jeg håper at hun fortsetter på skolen så lenge at hun lærer det. Jeg vet forøvrig at plan-medarbeidere leser og forklarer og hjelper til med svar ved behov. Har fått beskjed om at de er faren sm hjelper henne da.

Og Grooo:

Laminering trudde min samboer at han kunne ordne i morgen, så det ordner seg nok.

Det er det første brevet vi skriver ja, men jeg har planer om å sende henne brev regelmessig (ikke så ofte, men et par ganger i året i alle fall) antakelig blir vi vel gift i løpet av den tiden vi skriver til henne, i så fall får vi da ta stillign tl om vi skal skrive om det eller ei. Enn så lenge nevner vi ikke problemstillingen, bare sier at vi to er hennes faddere, rett og slett.

Hun er 5 1/2 år. Hun bryr seg neppe om slike detaljer likevel, men kansje et brudebilde blir sett på som "åååå, så pent" en gang i fremtiden? Tipper fargestiftene slår godt ann hos ei jente på den alderen jeg. Mer enn detaljer om klima og samboerskap. Selv om "hvordan er det nå i et land så langt borte" er noe som vi skal prøve å forklare litt om da. Om klima, og vinter, og byer og livet vårt.

Utveksling av kunnskap mellom kulturer er jo halve poenget.....

Jeg har fått noen innstykk herfra som kanskje hjelper meg med å skrive brevet tilslutt. Det er vanskeligere enn det først virker (synes ikke det e no lett åsrkive brev til en unge je ikke kjenner jeg. Eller, en unge som ikke kjenner meg i det hele tatt, men jeg har fått vite en del om henne i et brev fra en plan-arbeider i området)

Men, et brev skal hun få ja!

[Gjest Zalomine]

Så sitter jeg her igjen da, med utkastet til brevet forran meg. Bildet er blitt laminert i dag, og fargestiftene har vi kjøpt for lenge siden. I dag skal dette brevet bli ferdig. Det skal det ja.

Det trenger ikke være kjempelangt, men det må jo stå litt der, ikke sant? Sambo er satt på oppgaven med å lese gjennom det jeg har skrevet så langt, og komme med innspill.

Vi skal få det til i dag!

[Gjest Zalomine]

Faktsik løste vi det ved at sambo skrev brevet på pc'n sin (med utgangspunkt i det jeg hadde begynt med, og det vi hadde snakka om). Jeg fikk den langt koseligere oppgaven å velge et pent og rose/blomstrete brevpapir og skreive brevet pent for hånd (synes det ble langt mer personlig på den måten) Og så har vi lagt ved et lite kart (det klippet vi ut fra "standardbrevet" Plan hadde sendt som vi bare kunne fylle ut (sååå upersonlig, vi valgte å lage vårt eget brev som ikke har små bilder av fremmede trykekt på papiret, men vi klippet ut kartet da)) og har lagt ved bildet av oss to, laminert som vi ble anbefalt her inne, samt en pakke med fargestifter (og et par blanke ark, og et ønske om at hun tegner en tegning til oss etterhvert....) Trur ikke vi har frimerke til så tungt brev (jeg er ikke helt sikker på hvor tungt det er heller) men det er post i butikk i butikken som er i samme huset som sambo jobber, så dette kan han ordne i morgen. Så nå skal jenta "vår" få brev ja