Hvordan forhold har din kjæreste til sine foreldre.

[Jigva]

min samboer har veldig godt forhold til sine foreldre.

men til tider kan jeg føle at han forteller LITT mye til dem.

Ikke det at det gjør noe, men er så uvant for meg da jeg ikke har samme behov for å fortelle alle detaljer til mine foreldre.

Nå er det ikke slik at han forteller pinlige detaljer (ingen ting om sex eller intimitet eller ting vi prater om privat), mer det at foreldrene til enhver tid har god oversikt over alle detaljene i livet vårt og livet til sønnen.

Nå lurer jeg på.. hvordan forhold har dere gutter til foreldrene? Hvor mye forteller dere? og spørsmål til jentene: hvordan forhold har deres kjæreste/samboer/mann til sine foreldre, hvor mye forteller han til dem?

Bare nysgjerrig egentlig...

Endret 8. juni 2008 av Jigva

[Lille Lea]

Kjæresten min har bodd sammen med KUN moren til han var 18, så de er veeeeeldig close! Det er utrolig hyggelig at de er det.......

MEN, utrolig irriterende og veldig plagsomt at hun ikke kan akseptere at han er voksen nå!

Vi har vokst opp som svart og hvitt og det er uvant for meg som har hatt foreldre som ikke maser i det hele tatt. Jeg syns det har vært kjempe deilig.

Jeg klarer IKKE sånt.

Men merker det at jeg blir varm i totten av å dra på besøk til svigermor,(+ stefar)når vi er der i flere dager... Får litt flashback fra barneskolen egentlig!

Passer på om vi spiser, spør om hjelp i huset 24/7, spør om sønnen kan massere føttene eller skuldrene hennes! ellers når vi bor hjemme ringer hun litt for ofte spør du meg. Mye sladring i familien er det også.. Må passe litt på hva du sier.

Ringer fordi hun kjeder seg! Herregud må jeg si da..

Hun prøver litt for hardt for å være bestevennen min, noe som IKKE passer seg...

Mulig jeg skle litt ut her, men dette plager meg mer å mer:P

Heldigvis har samboer klart å si fra litt mer til hun.. syns hun er NOE plagsom, selvom hun er utrolig snill og mener alt bare godt..

Hun har ett hjerte av gull, det skal hun ha.. Noen ganger er det bare lett for å glemmes:(

[Shyn]

Min kjæreste har vel det jeg vil kalle et godt forhold til sine foreldre, mer til sin mor enn far egentlig. De snakker sammen hver uke, og går det er par uker uten at han/vi har vært på besøk ringer hun gjerne og inviterer til middag. I tillegg tar hun barna på overnatting/besøk osv innemellom. Vi kan gjerne reise på ferie sammen, men reiser vel i snitt på ferie oftere uten enn med de. Jeg kommer veldig godt overens med de og synes vel at kontakten er akkurat passe. Virker som om han forteller hun det han synes er viktig, og utelater resten Faktisk, når jeg tenker meg om, så er det vel jeg som oftere forteller hun om småting enn det han gjør.

[angeleyes]

Kjæresten min har et veldig godt forhold til faren sin. De snakker om så og si alt sammen og er vel mer kamerater enn far og sønn. Jeg synes det er fint jeg. Faren er ikke en som bryr seg alt for mye, men en kjæresten min kan komme til hvis det er noe. De ringes vel et par ganger i uka.

Moren derimot snakker han sjeldent med og de krangler som oftest når de snakker sammen. Når vi er på besøk hos henne er det alltid jeg som må holde igang en samtale fordi kjæresten ikke føler han har noe å snakke med henne om. Hos faren derimot går skravla:) Dette gjør at jeg trives bedre når vi er hos hans far enn hans mor selv om begge er veldig hyggelige.

[Gjest Chrissy82]

Kjæresten min har et godt forhold til foreldrene sine.. Han snakker ofte med dem, enten på tlf eller så besøker han dem.. jeg tror ikke han forteller dem så mye om oss og andre private ting. Han har et like godt forhold til begge to synes jeg..

Men han er den yngste i familien og får en del hjelp fra familien.. Litt bortsjemt kan man vel si.. de hjelper han med det meste.. det liker jeg ikke helt! Jeg synes han er voksen nok til å gjøre det meste selv.

[Sol79]

Ringer fordi hun kjeder seg! Herregud må jeg si da..

Hvorfor er det herregud? Jeg kan ofte ringe til min familie fordi jeg kjeder meg.

Min kjæreste har et veldig bra og normalt forhold til sine foreldre, men de bor ca 50 mil unna, så vi ser de ikke så ofte.

[Gjest Gjest_caskr_*]

Et godt forhold, særlig til mor. Jeg tror hun prøver å hjelpe ham til å bli mer voksen og selvstendig, men tror ikke han har så lyst selv. Han kan fint dra på ferier med dem og de ringes ofte og snakker om alt mulig, dog ikke om sex og forhold og slik.

Til sammenligning kunne det ikke falle meg inn å snakke om personlige ting til mine foreldre, men sex og denslags kan jeg fint snakke om.

[Gjest Frk Åberg]

Min samboer har et veldig nært forhold til foreldrene sine, og han forteller dem en del, men ikke absolutt alt. I begynnelsen av forholdet syns jeg det ble litt i overkant, så han holder mer igjen nå, og han sier også at han har endret sitt syn på hvem som er hans nærmeste fortrolige ettersom forholdet vårt har utviklet seg.

Jeg har kjempeflotte svigerforeldre, og føler at jeg har vært veldig heldig sånn sett. Men det er klart det er en utfordring med noen som styrer og ordner mer enn mine egne foreldre gjør og har gjort. Faren min har vært opptatt av at jeg har skullet prøve meg på egenhånd, og lære av mine feil, mens samboerens mor fortsatt har lett for å hjelpe og ta over. Det blir jo en veldig direkte omsorg ved sånn som hans foreldre har gjort det, men jeg ville nok også fort føle at de ikke hadde troa på meg om det var sånn at de var klare til å ta over om jeg ikke gjorde noe helt etter oppskriften f.eks. Heldigvis har ikke samboeren blitt en sånn en som løper til mor når det er noe han ikke klarer, men heller blitt litt ekstrem på stahet og selvstendighet. Vi har altså hatt ganske forskjellige foreldre, men vi har endt opp ganske likt når det gjelder akkurat det.

[Gjest Gjest]

Min har et helt greit forhold til foreldrene. De bor ikke så langt unna, så vi besøker dem et par -tre ganger i måneden, han snakker med dem kanskje en gang i uken. Men han forteller dem omtrent ingenting, det synes jeg er veldig rart, i tillegg til at han ikke ser på hjemmet deres (altså hans barnomshjem) som hjemme.

Jeg snakker med mamma hver dag, og hun vet ting om kjæresten min (at han skal kjøpe ny leilighet ol) lenge før hans foreldre vet noe. Og når jeg er hjemme hos mamma er jeg hjemme, og tar det som en selvfølge at jeg kan gå på loft/i kjøleskap/legge igjen tingene mine..

Tenker noenganger at han forholder seg til familien sin som om de var svigerfamilien, om dere forstår.

Synes det er litt rart

[Gjest Gjest_caskr_*]

Tenker noenganger at han forholder seg til familien sin som om de var svigerfamilien, om dere forstår.

Synes det er litt rart

Det er ikke rart bare fordi det ikke er akkurat sånn som du har det. Det finnes nok av merkelige (voksne) barn-foreldre-relasjoner her i verden...

[Lille Lea]

Hvorfor er det herregud? Jeg kan ofte ringe til min familie fordi jeg kjeder meg.

Min kjæreste har et veldig bra og normalt forhold til sine foreldre, men de bor ca 50 mil unna, så vi ser de ikke så ofte.

Uvant for meg det der. Moren min på 50 ringer aldri meg fordi hun kjeder seg altså... Da bruker det å være fordi hun faktisk har noe å fortelle.

Hører bare masse helt uintressangt, som hun forteller for å drøye samtalen. Kjæresten sier bare, mhm, ja, vet, jada, osv. Hvem har lyst til å prate med andre som tydlig viser at det ikke passer seg og har mest lyst til å legge på..! Jadda!

[Gjest Gjest]

kjæresten min prater med sine foreldre i telefonen flere ganger daglig i perioder, noen ganger kan det knskje gå to dager. jeg syns det er litt merkelig,for det er jeg ikke vant til selv.foreldrene mine gir bare korte beskjeder, men min kjære og hans foreldre bare skravler i vei, enda de bor i nærheten og ser hverandre ofte. De er veldig flinke til å hjelpe til når noe sakl gjøres, og kanskje litt for flinke til å belære og forklare hvis ikke alt går etter ders oppskrift. noen ganger kan det være greit å høre deres erfaringer med ting, men hvis vi ikke har bedt om deres råd blir det litt slitsomt synes jeg.

liker ikke at folk skal snakke til meg i en belærende tone, som: ja, det er sånn det er, vet du, det finner dere ut når dere blir voksne, liksom... (vi er i slutten av tyveårene) ellers er de gode som gull