Hva føler mannen når kvinnen er gravid?

[Gjest Gjest]

Hva føler mannen når kvinnen er gravid? Som en iutsider som ikke får være med, eller som en som har hatt sex og plutselig skal det vokse noe inne i magen til dama han har hatt seg med?

Hvordan har menn det når dama er gravid? Og hva med når ungen kommer ut? Hva da?

-Nysgjerrig på hva menn tenker om barn-

[Gjest Gjest]

Sannsynligvis føler de lite!

[Gjest Gjest_mannen_*]

Sannsynligvis føler de lite!

Det stemmer litt for min del..

Det hele virket (den gang) litt uvirkelig. For meg var ikke graviditeten noe som utløste de store følelsene.

Nå - når barnet er blitt 1/2 år er imidlertid mye forandret. Følelsene er absolutt på plas for baret. Moren er jeg (dessverre?) ikke blitt noe mer glad - heller tvert motsatt (og det har med henne væremåte å gjøre - ikke "kroppslige" endringer).

[Gjest Gjest]

Så synd!!!!!!!!!!

[Gjest Erik]

Det stemmer litt for min del..

Det hele virket (den gang) litt uvirkelig. For meg var ikke graviditeten noe som utløste de store følelsene.

Nå - når barnet er blitt 1/2 år er imidlertid mye forandret. Følelsene er absolutt på plas for baret. Moren er jeg (dessverre?) ikke blitt noe mer glad - heller tvert motsatt (og det har med henne væremåte å gjøre - ikke "kroppslige" endringer).

Nå har jeg ikke opplevd å ha en dame som er gravid enda ihvertfall, men må komme med noen synspunkter. Gravide er veldig flotte og se på, og jeg tror jeg hadde vært veldig kry av å få dele hverdagen med en urimelig småsur og appetittustoppelig gravid kvinne (ja faktisk, vil jo oppleve hele pakka). JEg tror jeg hadde vært kjempeglad i barnet allerede helt i begynnelsen, men det er jo ikke så lett å si, når jeg ikke har opplevd det enda. Men jeg tror det hadde vært sjelsettende, hvordan kan det være uvirkelig når man kan kjenne barnet sparke i magen? Jeg skjønner ikke helt det. blir jo helt ør, når venniner har vært gravide, hvordan blir det da med en man elsker?

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke helt det. blir jo helt ør, når venniner har vært gravide, hvordan blir det da med en man elsker?

"Venninner"??!! Og du er mann?!

[Gjest StockDama]

"Venninner"??!! Og du er mann?!

...tro det eller ei, men det er mulig for en mann å kjenne kvinner uten å pule de.

[Humleblomst]

"Venninner"??!! Og du er mann?!

Hva er gale med det da? Er vi tilbake til den tiden da vi hadde separate gutte- og pikeskoler, og man ikke hadde lov til å gi hverandre en klem uten å være gift? Det får da være måte på!

Jeg synes da virkelig at menn må få lov til å glede seg sammen med gravide venninner, selv om de ikke har noe seksuelt forhold til dem!

[Gjest Mann1972]

Tror vi menn er like forskjellige der som kvinner.... har flere venner som har blitt fedre, og har to selv - så litt har vi snakket om det. Selv ble jeg først skikkelig "klar" over hva som var på vei da jeg kjente første sparket... den feelingen er noe jeg unner alle menn!! Andre gang var jeg vel rimelig i skyene fra det øyeblikk man så streken på testen.. men litt usikker var man jo alltid om noe kunne skje.

Men jeg vet godt om venner som er rimelig "avholdne" i forhold til barnet/barna sine helt til de beguynner å bli større, alt fra 2-3 mnd til 2-4 år... mans andre igjen desverre ikke bryr seg sp mye uansett hvor gamle barna blir - det er liksom mor sitt ansvar og område...

[Gjest Gjest]

Jøss for noen holdninger blant menn! Overraskende.

menn er ikke begeistret ved graviditet og de er ikke glad i barna sine?

[Gjest Erik]

"Venninner"??!! Og du er mann?!

Jeg er helt klart langt mer MANN enn deg. By far! Wow, jeg har venniner. Faktisk så har jeg tilogmed venniner jeg tidligere faktisk har hatt et seksuellt forhold til. Utrolig ikke sant, at menn som meg kan være så feminine som det.

[Gjest tja]

Jeg er helt klart langt mer MANN enn deg. By far! Wow, jeg har venniner. Faktisk så har jeg tilogmed venniner jeg tidligere faktisk har hatt et seksuellt forhold til. Utrolig ikke sant, at menn som meg kan være så feminine som det.

Shout it out;) Hadde du vært MANN hadde du lagt den ligge død..

[absinthia]

Pappaen til de to største mine var kjempestolt, fryktelig søt og lå og snakket med magen min om kveldene.

Faren til minstemann var litt mer usikker ovenfor selve magen, men var fryktelig stolt over at han hadde fått spredt genene sine. Da vi hadde vært på ultralyd og konstantert at det var en gutt, satt vi på en benk ute der han så drømmende lufta og sa:

- Tenk.. nå har jeg snart alt jeg drømmer om, jeg har fin bil, jakthund og snart får jeg meg en sønn..

Han var veldig oppsatt på at denne kommende sønnen skulle være helt lik ham selv

[Gjest Gjest_Mannen_*]

Jøss for noen holdninger blant menn! Overraskende.

menn er ikke begeistret ved graviditet og de er ikke glad i barna sine?

Det er ikke snakk om holdninger - det er snakk om følelser.

Selvfølgelig vet jeg at jeg er programforpliktet til å elske mitt barn. Helt fra det første frø er sådd. Overfor omverdenen er det også den rollen man spiller og de holdningene man bevisst velger å ha.

Når TS spør hva jeg føler blir det imidlertid en litt annen sak. Selv om holdningen min helt klart er at en graviditet er en glede, så føltes det ikke sånn. Det kan sikkert ha med mange ting å gjøre; ting kan gå galt, mitt forhold til moren, problemer med å binde seg til et langvarig familieliv (selv om man trodde man ville), graviditet kan virke litt uvirkelig, osv.

[Gjest Gjest]

Shout it out;) Hadde du vært MANN hadde du lagt den ligge død..

Nemlig. En ekte mann hadde latt den der ligge. Et hysterisk kvinnfolk måtte selvfølgelig svare.

[Gjest Gjest]

- Tenk.. nå har jeg snart alt jeg drømmer om, jeg har fin bil, jakthund og snart får jeg meg en sønn..

Han var veldig oppsatt på at denne kommende sønnen skulle være helt lik ham selv

Hørtes ikke spesielt smart ut...?