Lykkelig gift på femte året

[Gjest Joppe]

Er jeg helt gal, eller er dette her "normalt"?

Jeg er gift og har barn med mannen jeg elsker. Jeg ville ikke hatt noen annen og kan ikke se for meg et liv uten han.

Vi har det fantastisk sammen.

Men så er det denne andre mannen, da.

Vi var sammen en veldig kort stund for mange år siden, men ingen av oss var klar for å slå oss til ro den gang, vi var ikke mer enn 22 og 24.

Vi er i den samme vennegjengen fortsatt og treffes forholdsvis jevnlig i sosiale lag.

Problemet her er rett og slett det at jeg ikke klarer å glemme han.

Hjertet mitt banker fortere når noen nevner at "X" kommer til å være der.

Han er gift med en koselig jente, men når hun ikke er tilstede har det hendt at denne "X" har kommet med små fyllebetroelser til meg angående oss to. Ala "Jeg kommer til å vente på deg hele livet." eller "Ingen kan leve opp til deg."

Og da kjenner jeg det stikker litt i hjertet. Jeg gjør selvsagt aldri noe, men følelsene mine blir kaotiske av det. Jeg tar meg selv i å se på han og fantaserer om å snike meg inn i armene hans. Bli kysset av han igjen.

Ikke noe mer. Ikke sex, men bare være litt nær.

Det skremmer meg. Jeg har aldri vært utro mot noen i hele mitt liv. Men nå føler jeg meg nesten utro mot den snille, kjærlige mannen min. Selv om det bare er i tankene.

Hvordan i alle dager skal jeg få denne andre mannen ut av hodet for godt?

[Gjest aia]

Høres ut som at du holder mannen din for narr.

Følelsene dine kan du ikke styre, så det er kanskje litt vanskelig å kutte de ut.

Og hvorfor i all verden giftet du deg med mannen din når det var en annen som stod ditt hjerte nærmest. Syns dette her er værre enn utroskap. Dette er noe som preger hverdagen din, og livet ditt. Syns du burde fortelle dette til mannen din, og slippe han fri. Han er kanskje verdt så mye at han kan få oppleve gjennsidig ekte kjærlighet, selv om du sier du "elsker" ham?

[Gjest Joppe]

Mannen min opplever gjensidig, ekte kjærlighet. Som sagt så har vi det utrolig bra sammen, og jeg ville jo ikke hatt denne andre mannen sånn i det daglige heller, han står ikke "Mitt hjerte nærmest".

Jeg sier heller ikke at jeg "elsker" mannen min. Jeg elsker ham.

Han er klar over at jeg er litt betatt av den andre karen, men føler seg ikke truet av det, heldigvis.

Det er for min egen del at jeg har lyst til å slutte å bli kokende i topplokket når "X" er tilstede. Jeg har ikke lyst til å føle det slik, jeg.

Fullstendig mo i knærne, rød i kinnene og puls som raser avsted.

Jeg kjenner at øynene mine ikke klarer å ligge unna og jeg får gåsehud over hele meg om vi er så nær hverandre at jeg kjenner varmen fra armen hans, f.eks.

[Licota]

Jeg vil nå våge å si at det er riktig så normalt.

At hjertet banker litt ekstra og at du tenker litt varmt på ham behøver jo ikke å bety at du kommer til å være utro? Jeg får følelsen av å sammenligne det med at du er glad i personen. Dere har tross alt vært sammen en gang, og selv om det er slutt må det ikke være forbudt at hjertet banker.

Og som du selv sier, du elsker jo mannen du er gift med. Fokuser heller på det!

Men kanskje du burde prate med mannen din om dette? At hjertet ditt banker litt ekstra, men at du vil at det skal slutte? Kanskje du og mannen din må begynne med litt "kjæresteting" igjen, kino, middag ute etc.

Min tanke i alle fall!

[Gjest Grafica]

Jeg har opplevd noe av det samme. Var sterkt forelsket i en gutt for flere år siden. Så traf jeg samboeren min, og falt hodestups inn i verdens fineste forhold, jeg elsker ham over alt på jord. Men, denne gutten fra flere år tilbake falt aldri helt ut av hodet mitt (mye fordi det skjedde mye rart som jeg aldri fikk ordentlig svar på hvorfor).

Jeg var veldig åpen om samboeren min om denne gutten helt fra starten. Fortalte at jeg aldri i livet ville gått inn i et forhold med ham selv om jeg hadde fått sjangsen, men at det lå noen uoppklarte følelser inne i meg som jeg aldri kunne styre. Nå hadde det seg slik at dene gutten bodde på andre sida av landet, og jeg hadde bare sporadisk kontakt med ham på msn innimellom.

Så falt det seg slik i vinter at jeg fikk melding om at han var i Oslo, og gjerne ville møte meg (han var selvfølgelig klar over at jeg var sammen med forloveden min og hadde vært det et par år). De siste ukene hadde vi hatt litt kontakt og fått oppklart tingene som hadde skjedd den gangen.

Så jeg traff ham og hans kamerat på en kafè. Samboeren min visste om det og hadde oppmutret meg til å dra. Når jeg gikk derfra igjen, var jeg så glad, så lettet. Jeg var helt ferdig med ham.

Jeg tror du må snakke ut med denne mannen, og det i edru tilstand. Fortell hva du føler, men presiser at du IKKE ønsker noe forhold, at du vil at disse følelsene skal forsvinne. Fortell at fylla-betroelsene hans er forstyrrende for deg.

Og ikke minst, lykke til, og vit at du er ikke den eneste som går rundt med uavsluttede følelser inni deg

[Gjest Joppe]

Sånn i forhold til mannen er ikke dette et problem. Han syns det er mer underholdende, egentlig. Han ser det jo på meg og ler og erter meg for det.

Vi er veldig flinke til å gjøre kjæresteting sammen. Vi har barn, og ikke mulighet til å "sette dem bort" så mye, men vi gjør allikevel ting sammen, for oss selv. Lager god mat sammen etter at barna har lagt seg, sitter på altanen og drikker vin og prater om alt mulig som opptar oss, spiller spill, driver med felles fritidsinteresser osv.

Vi har et veldig aktivt sexliv også, så det skorter ikke på det området.

Det eneste "skåret" i gleden, om jeg kan si det slik, er, for min del, denne forelskelsen som ikke forsvinner. Den har overlevd godt og vel 10 år nå, og er like intens som den var da jeg var 22.

Det er som det skjer en merkelig kjemisk prosess med kroppen min når han er i nærheten.

[Gjest Gjest]

Er jeg helt gal, eller er dette her "normalt"?

Jeg er gift og har barn med mannen jeg elsker. Jeg ville ikke hatt noen annen og kan ikke se for meg et liv uten han.

Vi har det fantastisk sammen.

Men så er det denne andre mannen, da.

Vi var sammen en veldig kort stund for mange år siden, men ingen av oss var klar for å slå oss til ro den gang, vi var ikke mer enn 22 og 24.

Vi er i den samme vennegjengen fortsatt og treffes forholdsvis jevnlig i sosiale lag.

Problemet her er rett og slett det at jeg ikke klarer å glemme han.

Hjertet mitt banker fortere når noen nevner at "X" kommer til å være der.

Han er gift med en koselig jente, men når hun ikke er tilstede har det hendt at denne "X" har kommet med små fyllebetroelser til meg angående oss to. Ala "Jeg kommer til å vente på deg hele livet." eller "Ingen kan leve opp til deg."

Og da kjenner jeg det stikker litt i hjertet. Jeg gjør selvsagt aldri noe, men følelsene mine blir kaotiske av det. Jeg tar meg selv i å se på han og fantaserer om å snike meg inn i armene hans. Bli kysset av han igjen.

Ikke noe mer. Ikke sex, men bare være litt nær.

Det skremmer meg. Jeg har aldri vært utro mot noen i hele mitt liv. Men nå føler jeg meg nesten utro mot den snille, kjærlige mannen min. Selv om det bare er i tankene.

Hvordan i alle dager skal jeg få denne andre mannen ut av hodet for godt?

Hm du er nok ikke så glad i mannen din som du tror!

[Nabodama]

Det høres ut som du og mannen din har et veldig godt forhold, og du er heldig som kan snakke med mannen din om slike ting, og at han tar det som han gjør.

Jeg tror du ville glemt den andre mannen, hadde det ikke vært for at dere stadig møtes, og at han holder liv i det ved å fortelle deg slike ting. Hadde du ikke hatt ham i omgangskretsen, ville du nok ikke tenkt på ham i dag, kanskje hadde han bare vært et litt vemodig minne.

Men som det er nå, holder han liv i dette, det er stadig glør der.

Jeg skjønner godt at du vil ha ham ut av hodet ditt, for som det er nå, er det vel også litt vanskelig å fokusere kun på mannenn din, og det gode dere har sammen?

Jeg synes du skal si til denne mannen at han bør slutte med sine små betroelser i fylla. Han bør vel også fokusere mer på sin kone, istedet for å fortelle deg slike ting. Det er forresten illojal oppførsel i forhold til kona hans også.

[Gjest Gjest-M-]

Det er slett ikke uvanlig å bli forelsket i andre, selv om man lever i et godt forhold.

Vi møter jo mange mennesker i løpet av livet, og noen "klikker" inn hos oss mer enn godt er. Forskjellen er jo om man gjør noe mer ut av det eller ikke.

Jeg har ingen gode råd å gi deg, men skjønner at dette plager deg. Lev ut fantasiene dine i fantasien og kos deg med det. Men ikke dyrk dette for mye. Da kan det fort bli et problem.

[Gjest Gjest*Nusse]

Opplever akkurat det samme som deg. Er i et godt forhold, men har et "uro-moment" i en gutt, på nøyaktig samme måte som du beskriver. Får høg puls og rødmer når eg ser han, og blir ekstra "nervøs" før en fest viss eg veit han skal vere der.. Har vært sånn i mange år, og er sikker på at det aldri kjem til å gå over..

[Gjest Grafica]

Jeg vil absolutt si det er et lykkelig forhold, når hun og mannen har det så trygt sammen at de faktisk kan snakke om dette.

[Trampe]

Tråden er ryddet.

Reglene

Trampe -mod-

[Gjest Gjest]

Det går an å elske flere mennesker på en gang, men det er ikke dermed alltid mulig å leve med flere samtidig.

Men jeg synes litt synd på "den andre mannen" og hans kone om han går og venter på deg...

[Freckles]

Jeg tror dette er helt vanelig. Er det ikke dette som kalles å ha et "crush" da? Å møte ungdomskjærester i voksen alder kan ofte bli litt følelsesladd vet jeg Det betyr ikke at man ikke elsker mannen sin eller har lyst til å innlede et forhold med vedkommende!