Gjest Gjest_kvinne_* Skrevet 7. juni 2008 #1 Skrevet 7. juni 2008 Litt inspirert av en annen tråd her, og som jeg tror er en gjennganger for de mange forhold. Vi kvinner blir forelsket og betatt, vi har møtt vår drømmemann. Vi legger planer sammen, om en fremtid med barn, hus og bil. Så kommer hverdagen, barna har vi fått, eller vi er på vei med nr to. Så hvem er det som står for det huslige, og oppfølging av barna? Mannen kan ofte jobbe videre og utvikle seg ditt han vil, mens vi kvinner ofrer oss for barna og familien. Vi forfaller, fordi vi ofrer. Mannen trener fortsatt, han jobber, møter spennende mennesker gjennom jobben, han kan igrunn gjøre slik som han vil. Og dette kan han selv om han var med på avgjørelsen om at vi skulle få barn sammen, og stifte en familie. Jeg tror mannen er oppriktig glad for at vi ofrer oss slik, at hus og hjem er det viktigste, for da kan de utvikle seg selv og sin karriere. På et tidspunkt så skjer det noe med ham. Konen han elsker har lagt på seg, steller ikke med sin egen kropp. Hun kler seg ikke pent, og begynner å se ut som en han aldri ville trodd hun skulle bli. S¨å hva skjer? Hans øyne begynner å falle på kvinner som tar vare på seg selv, og som kanskje ikke har brukt all sin tid på sine barn. Kanskje har hun også valgt å ikke få barn. Trist dette her. For kvinnen har ofret så mye fordi hun elsker han så høyt. Hun har kanskje prøvd å få han til å stille opp for henne, slik at hun kunne ta seg av sine sær interesser, uten at dette har lykktes. Hun gir opp, og forfaller. Jeg sier ikke at alle forhold er slik, jeg har en mann som forstår at jeg må ta vare på meg selv. Jeg trener iallefall 4 ganger i uken, reiser på shoping tur. Og alt dette setter han pris på. Jeg har tre barn, og kroppslig sett så kan man ikke se at jeg har født. Og det er kun hard trening som har takken for det. Og at han lar meg få lov til å ta vare på meg selv. Jeg lurer litt på menns syn på hvordan organiseringen i fam skal være? Er det greit at kona legger på seg 20 kg? Og hva bidrar dere med for at hun skal få ta vare på seg selv og sine interesser. Og dere kg damer, er dere flinke til å ta vare på kroppen deres? Kjenner jeg blir litt provosert av at noen kvinner opplever hverdagen slik, vi er da for pokker to stk som får barn sammen. Hva med å hjelpe hverandre litt på veien. Slik at ikke den ene personen står for forfall, og den andre for smiger og suksess
Gjest Gjest-M- Skrevet 7. juni 2008 #2 Skrevet 7. juni 2008 Jeg har aldri latt meg selv forfalle, verken når jeg er i et forhold eller om jeg er singel. Kler meg ordentlig hver dag, sjelden jeg går i f.eks joggeklær. Sminker meg litt til daglig, mosjonerer, spiser sunt, gjør hyggelige ting sammen med venner og familie. Kort sagt, så tar jeg vare på meg selv. Er 40, og får nesten daglig høre at jeg ser 10 år yngre ut. Kunne ikke tenke meg å subbe rundt som en annen sjuske, uansett. Ikke at jeg er noen jåle, langt i fra. Men liker å gjøre det beste ut av det jeg har fått utdelt.
Gjest Shopping&trening? Skrevet 7. juni 2008 #3 Skrevet 7. juni 2008 Jeg har aldri vært ekstremt opptatt av min egen kropp, klær og utseende og kan godt gå i komfortable klær som ikke nødvendigvis er super flatterende hvis jeg føler for det en dag. Mannen min setter pris på at jeg har en avslappet stil til vanlig og jeg er ikke redd han skal forlate meg til fordel for en mer jålete kvinne! Dette skriver jeg for å understreke at det ikke er alle som syns at det å bruke tid på utseendet sitt er det viktigste i livet. For meg er det veldig mye annet som jeg heller vil prioritere. Når menn finner seg en ny tror jeg ikke alltid det er fordi den gamle ikke trener nok. Jeg tror ikke det alltid er utseendet som gjør at mannen drives til en ny. Jeg forundrer meg litt over at alle tråder om dette temaet ender opp med råd om at mannen må ta mer ansvar slik at konen kan shoppe og trene! Selv den mest travle og forsømte hjemmeværende husmor finner tid til å shoppe og trene hvis det er målet! Og hvis noen tror at nøkkelen til å holde på mannen sin er å være topptrent og mest mulig oppdatert på klesfronten, så tror jeg mange kan bli skuffet. Med mindre det er snakk om ekstrem overvekt eller direkte formløse og stygge klær tror jeg ikke den jevne mannen i gata bryr seg så mye om det er årets eller fjorårets mote konen går i. Det forundrer meg at det alltid ender opp med shopping&trening når det er snakk om at kvinner må sørge for at mannen tar sin del av hjem og barn. Det forundrer meg at så mange ser ut til å tro at det beste en kvinne kan gjøre med "egen tid" er å shoppe eller trene, og at det skal være nøkkelen til en trofast mann og et langt og lykkelig ekteskap. Jeg er veldig for at menn skal ta sin del av byrdene hjemme, og jeg er veldig for at begge skal få samme mulighet til å realisere seg selv. Uansett om det innebærer å være yrkesaktiv eller om det å realisere seg selv innebærer å gå hjemme og være en god husmor. For meg er egentid tid til å være sammen med venner, tid til å lese en bok, mulighet til å fordype meg på jobb, mulighet til å gripe muligheter som byr seg for opplevelser og utvikling. Dette har jeg alltid tatt som en selvfølge og det har aldri vært rom for at disse mulighetene bare skal være for mannen min. Hadde det vært slik hadde jeg aldri fått barn med ham i utgangspunktet! Jeg syns ingen bør godta å alltid være den som blir satt på vent, eller å være den som alltid ofrer seg, eller være den som alltid blir sittende igjen med det minste kakestykket. Jeg tror mange kvinner går i denne fella fordi de tror at de vil få en slags taknemmelighet og at slike offer vil gjøre at mannen elsker og respekterer dem enda mer. Dessverre tror jeg det virker stikk motsatt.
Nabodama Skrevet 7. juni 2008 #4 Skrevet 7. juni 2008 Jeg har aldri latt meg selv forfalle, verken når jeg er i et forhold eller om jeg er singel. Kler meg ordentlig hver dag, sjelden jeg går i f.eks joggeklær. Sminker meg litt til daglig, mosjonerer, spiser sunt, gjør hyggelige ting sammen med venner og familie. Kort sagt, så tar jeg vare på meg selv. Er 40, og får nesten daglig høre at jeg ser 10 år yngre ut. Kunne ikke tenke meg å subbe rundt som en annen sjuske, uansett. Ikke at jeg er noen jåle, langt i fra. Men liker å gjøre det beste ut av det jeg har fått utdelt. Må signere denne jeg, kunne ha skrevet dette selv.
msplum Skrevet 8. juni 2008 #5 Skrevet 8. juni 2008 Jeg er mer bekymret for å forfalle mentalt og intellektuelt enn jeg er for å forfalle kroppslig. Hvis det eneste en mann vil ha meg for er min kropp og mine moteklær - så er han feil mann i utgangspunktet.
Wildy Skrevet 8. juni 2008 #6 Skrevet 8. juni 2008 ja, det er viktig å ta vare på seg selv. Men det er ikke slik at alle kvinner blir vrak etter barnefødsler, og det er heller ikke slik at beinhard trening alltid vil være vidundermiddelet for en perfekt kropp også etter svangerskap og fødsel.Og det er neppe slik at muligheten til å trene alltid er avhegning gav hvor mye mannen " stiller opp". Det går faktisk ann å ta grep om eget liv også. Og det er heller ikke slik at alle kvinner synes shopping er det ultimate tidsfordrivet, selv synes jeg egentlig butikker er dødlig kjedelig. For å unngå å måtte handle klær oftere enn strengt tatt nødvendig har jeg satset på klassiske klær i god kvalitet som ikek nødvendigvis er så vedlig trendy, men heller ikke helt på jordet. Men jeg trener mye da, så det er kanskje håp om at mannen beholder meg allikevel?
Kylling Skrevet 8. juni 2008 #7 Skrevet 8. juni 2008 (endret) For det første; jeg skjønner ikke hva utseende har med egenverd å gjøre. For det andre; hvis det er slik du skisserer, så har kvinnene bare seg selv å takke. Hva med å stille krav til mannen og uttrykke sine egne behov? Kvinner setter seg i offer-rollen selv, og da blir det feil å skylde på mannfolka. Det er ikke sikkert at mannen ønsker dette engang, og kanskje han ønsker mer tid til familie framfor karriere, men kvinnen lar ham ikke slippe til? Endret 8. juni 2008 av Kylling
Gjest Evine Skrevet 8. juni 2008 #8 Skrevet 8. juni 2008 Nei, jeg lar meg ikke forfalle - selvom jeg er passer 40. Steller meg skikkelig hver dag, må være velstelt, velkledd og ha det pent rundt meg for å trives med meg selv .. "Inneklærne" mine er ikke noen utgåtte joggeklær - prøver å se litt fresh ut hjemme også - selvom jeg ikke gidder sminke meg når jeg vet at jeg ikke skal ut .. Slike dager er det kun deodorant, ansiktskrem og litt parfyme etter dusjen. Ungene mine er voksne og klarer seg selv .. men hjemme skal jeg allikevel være praktisk kledd, slik at jeg kan gjøre noe inne i huset eller ute i hagen uten å måtte passe på klærne. Legger til at jeg trener hver bidige dag .. ikke bare for utseendet sin del, like mye for det kroppslige. Jeg røyker ikke og er veldig forsiktig med alkohol .. drikker svært, svært sjeldent.
L@dy Skrevet 8. juni 2008 #9 Skrevet 8. juni 2008 Jeg føler ikke at jeg har latt meg forfalle, jeg forsøker å trene to ganger i uken, liker å pynte meg / kle meg ok, sminker meg når jeg vil... Men sambo kunne nok hatt behov for å tatt en oppshining riktignok!
Gjest Gjest Skrevet 8. juni 2008 #10 Skrevet 8. juni 2008 Jeg kan godt gå i joggebukser, å litt ledig i klesveien, men passer på at det ikke er hele tiden. Jeg bruker make-up daglig, ikke så mye men litt for å friske opp. Men jeg ser når jeg for eksempel går på foreldremøte (vi har to barn), så har de fleste mødrene kortklippet hår, en praktisk frisyre, ingen make-up, så jeg føler meg som den jåla blandt de andre der når jeg kommer med foundation, rouge og mascara. Jeg vet ikke hvorfor de slutter å fiffe seg opp her jeg bor, det har jeg mange ganger lurt på. Men jeg har en sønn som er tenåring og en som går i barneskolen, å de sier følgende, jeg er glad for at du mamma ikke er så gammeldags i klærne, å jeg synes du er så fin når du pynter deg litt, å til og med andre klassekammerater av den ene sønnen min har bemerket det, en sa: du xxxxx er heldig som ikke har så gammeldagse foreldre.
Gjest Gjest Skrevet 8. juni 2008 #11 Skrevet 8. juni 2008 Jeg tror det er større sjanse for at en mann forlater en overflatisk, shoppegal treningsnarkoman av ei kone enn en hyggelig, avslappet og hjemmekjær kone som pynter seg/trener når hun har lyst og driter i det når hun ikke har lyst.
Gjest *Ulla* Skrevet 8. juni 2008 #12 Skrevet 8. juni 2008 Jeg tror det er større sjanse for at en mann forlater en overflatisk, shoppegal treningsnarkoman av ei kone enn en hyggelig, avslappet og hjemmekjær kone som pynter seg/trener når hun har lyst og driter i det når hun ikke har lyst. I det lange løp så tror jeg også det.
Gjest *smak* Skrevet 8. juni 2008 #13 Skrevet 8. juni 2008 Jeg er mer bekymret for å forfalle mentalt og intellektuelt enn jeg er for å forfalle kroppslig. Hvis det eneste en mann vil ha meg for er min kropp og mine moteklær - så er han feil mann i utgangspunktet.
Gjest ts Skrevet 8. juni 2008 #14 Skrevet 8. juni 2008 Man trenger ikke å forfalle mentalt selvom man tar vare på sitt ve og vel. Og det er som sant sies at man trenger ikke å legge opp til at det er mannens sin feil at man ikke får trent, men at man kan ta i et tak selv. Mange muligheter for dette. Men damer se dere rundt på stranda, på byen eller hvor som helst. Og se på deres medsøstre, hvor mange av dem har ikke mang enn kg for mye. Jeg bare lurer litt på hvorfor noen har så dårlig selvrespekt at de lar disse kg fortsette å øke. Pent er det iallefall ikke. Og da kan man kanskje forstå hvorfor mannen ser etter nytt beite?
Gjest Elfrida i.i. Skrevet 8. juni 2008 #15 Skrevet 8. juni 2008 Men damer se dere rundt på stranda, på byen eller hvor som helst. Og se på deres medsøstre, hvor mange av dem har ikke mang enn kg for mye. Jeg bare lurer litt på hvorfor noen har så dårlig selvrespekt at de lar disse kg fortsette å øke. Pent er det iallefall ikke. Og da kan man kanskje forstå hvorfor mannen ser etter nytt beite?Hallo, det er da minst like mange menn som er overvektige. Overvekt er et befolkningsproblem og har nok mye mer med passiv livsstil og kontorjobbing å gjøre enn dårlig selvrespekt.
Gjest Gjest Skrevet 8. juni 2008 #16 Skrevet 8. juni 2008 Jeg har fått mitt første barn som er 10 måneder nå,og jeg har ikke gjort en eneste ting for meg selv på de månedene.Men det er også fordi jeg har vært altfor trøtt til å gjøre noe,har ikke sovet en hel natt på 10 måneder.Hadde jeg orket hadde jeg sikkert kunne gjøre mer.Elsker å danse,trene litt og mange andre ting,men det jeg gjør om dagen er å passe på barnet vårt,gå en tur til butikken osv.Så får jeg h..n til å sove i 8-9 tiden om kvelden,slapper av en time,legger meg og får kanskje 1 times sammenhengende søvn hvis jeg er heldig...Føler ikke at jeg får så mye nye impulser akkurat,og jeg får ikke brukt meg selv til noenting.Trenger å gjøre noe jeg liker,og å gjøre en ting for meg selv for å bli glad.Skal begynne å jobbe igjen om 2 måneder men jeg trenger å gjøre litt morsomme ting også! Enig med andre her at det er mentalt jeg er mest redd for å "forfalle"...
Gjest Gjest_Tusseline_* Skrevet 8. juni 2008 #17 Skrevet 8. juni 2008 Man trenger ikke å forfalle mentalt selvom man tar vare på sitt ve og vel. Og det er som sant sies at man trenger ikke å legge opp til at det er mannens sin feil at man ikke får trent, men at man kan ta i et tak selv. Mange muligheter for dette. Men damer se dere rundt på stranda, på byen eller hvor som helst. Og se på deres medsøstre, hvor mange av dem har ikke mang enn kg for mye. Jeg bare lurer litt på hvorfor noen har så dårlig selvrespekt at de lar disse kg fortsette å øke. Pent er det iallefall ikke. Og da kan man kanskje forstå hvorfor mannen ser etter nytt beite? Jøss, hvem gjorde deg til formann i estetikkforeningen, da? Menn og kvinner, alle mennesker, forfaller med årene. Noen av oss føder barn og blir aldri den samme igjen, til og med. Noen av oss er kraftige/lubne/overvektige hele livet, noen av oss blir det etter barnefødsler. Noen menn er slanke helt frem til 40, og plutselig synker testorsteronnivået i kroppene deres og vips har de fått litt kulemage og brystmusklene siger. Kan du tenke deg noe så fælt? Å bli eldre?
Gjest Meg selv Skrevet 8. juni 2008 #18 Skrevet 8. juni 2008 Hva er så forfall? Min kjære blir eldre, men hun blir eldre sammen med meg. Min kjære legger litt på seg og får hengepupper, men det gjør jeg og.. Min kjære får rynker og grått hår, det samme skjer med meg.. Jeg kjenner hennes sinn, hennes følelser og tanker og hennes kropp bedre enn noen annen. Det er summen av alt det jeg elsker. De ekstra kiloene, rynkene og håret som blir litt grått gir henne bare litt mer karakter og substans. Jeg ville ikke drømme om å bytte henne ut med noen i verden!
Gjest Gjest Skrevet 8. juni 2008 #19 Skrevet 8. juni 2008 Hva er så forfall? Min kjære blir eldre, men hun blir eldre sammen med meg. Min kjære legger litt på seg og får hengepupper, men det gjør jeg og.. Min kjære får rynker og grått hår, det samme skjer med meg.. Jeg kjenner hennes sinn, hennes følelser og tanker og hennes kropp bedre enn noen annen. Det er summen av alt det jeg elsker. De ekstra kiloene, rynkene og håret som blir litt grått gir henne bare litt mer karakter og substans. Jeg ville ikke drømme om å bytte henne ut med noen i verden! Skrevet av en kvinne?
Gjest Meg selv Skrevet 8. juni 2008 #20 Skrevet 8. juni 2008 Skrevet av en kvinne? Nei. Det går faktisk an å være mann og samtidig trofast med bredde i følelseslivet også. Om du tenkte på dette med puppene; vel, vent til du blir 40 du også så kan vi snakke mer om den saken...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå