Gjest Anonymous Skrevet 19. mai 2003 #1 Skrevet 19. mai 2003 Er det noen som har et dikt eller noen fine ord som jeg kan skrive til en venninne som har mistet moren sin? Det er så forferdelig trist og vil gjerne kunne si noe som kan hjelpe henne.......... På forhånd takk!!
Gjest Anonymous Skrevet 24. mai 2003 #3 Skrevet 24. mai 2003 Gå på en bokhandel og be om å få et dikt som heter :FOTSPORENE. Jeg har selv gitt det til noen som har mistet sine kjære,og de satte utrolig pris på det. Et veldig forståelig dikt og et som alle kan kjenne seg igjen i.
Gjest Anonymous Skrevet 24. mai 2003 #4 Skrevet 24. mai 2003 Se nederst under "Dikt om sorg". Det hjalp meg da mamma døde for ett år siden... Tiger
Gjest Tex Skrevet 31. mai 2003 #5 Skrevet 31. mai 2003 ”Jeg står ved stranden. Et skip sprer sine hvite seil i morgenbrisen og seiler ut over havet. Hun stråler ut styrke og skjønnhet, og jeg står og ser til det til sist kun er en liten hvit flekk der hvor himmel og hav møtes. Da sier en mann ved min side ”der er hun borte” Borte hvor? Borte for mine øyne, det er alt. Hun er like stor i mast og seil som da hun seilte herfra, og hun er like i stand til å bære sin last til sitt mål. Hennes minkende størrelse er i meg, ikke i skipet. Og akkurat samtidig som en ved min side sier ”det er hun borte” er det andre øyne som venter henne komme og andre stemmer som er klare til å juble: ”der kommer hun” Og dette er å dø." Dette diktet fikk jeg av en venninde da lillesøsteren min døde i november. Hun fikk det av en annen venninde da hennes bror døde. Nå vil jeg dele det med deg og håpe at det kan trøste din venninde slik det trøstet oss...
Gjest Tiit Skrevet 4. juni 2003 #6 Skrevet 4. juni 2003 Det er ikke lov å gengi kopibeskyttet materiale her inne. Viser til forumets regler. http://www.kvinneguiden.no/Forum/faq.php#0 Du kan ikke poste innlegg som inneholder: Sangtekster og annet materiale med kopirett (Kopinor.no) Chiquita (mod)
Gjest Zirine Skrevet 11. juli 2003 #7 Skrevet 11. juli 2003 Dette diktet fikk vi fra USA etter at min bror hadde vært der og gått gjennom en avansert operasjon, men senere døde. Dette diktet er av ukjent opprinnelse (vi vet bare at en engelsk fange sendte det), men min mor sendte det inn til 9-timen, fikk det oversatt og det ble lest opp av Kjell Thue. I løpet av årene som har gått siden 1978 har dette diktet spredt seg som en farsott over norges land, og jeg forstår det godt - det er et utrolig vakkert dikt. Til minne om en sønn (som det heter opprinnelig) Jeg låner dere to en stund et barn jeg har, sa gud. Hold av han mens han er på jord og gråt når han får bud om å reise hit til meg igjen. Det kan gå tyve år, seks eller syv, men inntil det skjer, la han få gode kår ! Han bringer smil og glede med, og blir hans opphold kort, så lever minnene som sol og puster sorgen bort. Han kan ikke få bli for godt, på jord kan ingen bli, men han har litt å lære der før turen er forbi. Jeg så rundt hele jorden etter en lærer god. Og fremst blant kvinner og blant menn, der så jeg dere to. Vil dere gi all kjærlighet til denne lille venn og ikke hate meg når jeg skal ta han igjen ? Jeg syntes jeg hørte dem si; skje din vilje, Herre kjær ! Vi gleder oss til barnet ditt om sorgen enn blir svær. Vi gir ham ly og kjærlighet den tid, du Herre, vil. Og takker deg for lykken vår så lenge vi er til. Og kaller englene på ham før noen tenkte så, skal vi stå rak i sorgens stund og prøve å forstå.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå