Gå til innhold

Dikt til pårørende?


Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous
Skrevet

Er det noen som har et dikt eller noen fine ord som jeg kan skrive til en venninne som har mistet moren sin? Det er så forferdelig trist og vil gjerne kunne si noe som kan hjelpe henne..........

På forhånd takk!!

Gjest Anonymous
Skrevet

Gå på en bokhandel og be om å få et dikt som heter :FOTSPORENE.

Jeg har selv gitt det til noen som har mistet sine kjære,og de satte utrolig pris på det. Et veldig forståelig dikt og et som alle kan kjenne seg igjen i.

Gjest Anonymous
Skrevet

Se nederst under "Dikt om sorg". Det hjalp meg da mamma døde for ett år siden...

Tiger

Skrevet

”Jeg står ved stranden. Et skip sprer sine hvite seil i morgenbrisen og seiler ut over havet.

Hun stråler ut styrke og skjønnhet, og jeg står og ser til det til sist kun er en liten hvit flekk der hvor himmel og hav møtes. Da sier en mann ved min side ”der er hun borte” Borte hvor? Borte for mine øyne, det er alt. Hun er like stor i mast og seil som da hun seilte herfra, og hun er like i stand til å bære sin last til sitt mål. Hennes minkende størrelse er i meg, ikke i skipet. Og akkurat samtidig som en ved min side sier ”det er hun borte” er det andre øyne som venter henne komme og andre stemmer som er klare til å juble: ”der kommer hun”

Og dette er å dø."

Dette diktet fikk jeg av en venninde da lillesøsteren min døde i november.

Hun fikk det av en annen venninde da hennes bror døde. Nå vil jeg dele det med deg og håpe at det kan trøste din venninde slik det trøstet oss...

Skrevet

Det er ikke lov å gengi kopibeskyttet materiale her inne.

Viser til forumets regler.

http://www.kvinneguiden.no/Forum/faq.php#0

Du kan ikke poste innlegg som inneholder:

Sangtekster og annet materiale med kopirett (Kopinor.no)  

Chiquita (mod)

  • 1 måned senere...
Gjest Zirine
Skrevet

Dette diktet fikk vi fra USA etter at min bror hadde vært der og gått gjennom en avansert operasjon, men senere døde. Dette diktet er av ukjent opprinnelse (vi vet bare at en engelsk fange sendte det), men min mor sendte det inn til 9-timen, fikk det oversatt og det ble lest opp av Kjell Thue. I løpet av årene som har gått siden 1978 har dette diktet spredt seg som en farsott over norges land, og jeg forstår det godt - det er et utrolig vakkert dikt.

Til minne om en sønn (som det heter opprinnelig)

Jeg låner dere to en stund

et barn jeg har, sa gud.

Hold av han mens han er på jord

og gråt når han får bud

om å reise hit til meg igjen.

Det kan gå tyve år,

seks eller syv, men inntil det skjer,

la han få gode kår !

Han bringer smil og glede med,

og blir hans opphold kort,

så lever minnene som sol

og puster sorgen bort.

Han kan ikke få bli for godt,

på jord kan ingen bli,

men han har litt å lære der

før turen er forbi.

Jeg så rundt hele jorden

etter en lærer god.

Og fremst blant kvinner og blant menn,

der så jeg dere to.

Vil dere gi all kjærlighet

til denne lille venn

og ikke hate meg når jeg

skal ta han igjen ?

Jeg syntes jeg hørte dem si;

skje din vilje, Herre kjær !

Vi gleder oss til barnet ditt

om sorgen enn blir svær.

Vi gir ham ly og kjærlighet

den tid, du Herre, vil.

Og takker deg for lykken vår

så lenge vi er til.

Og kaller englene på ham

før noen tenkte så,

skal vi stå rak i sorgens stund

og prøve å forstå.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...