Mannen min er usikker på om han orker å fortsette ekteskapet

[anneluk]

Vi har vert sammen i 10 år, og har 3 barn sammen.

Vi har hatt våre oppturer og nedturer. Krangling går veldig inn på han, mens jeg glemmer det fort, går han å tenker på det lenge.

Vi har vert utsatt for mye press på grunn av syke barn, og et av barna våre døde for noen år siden. Gjennom alt dette synes jeg at vi har hatt et godt ekteskap.

Han sier nå at han ikke orker presset fra fammilien (meg) lenger.

Det siste året har han forandret seg mye. Fått en bedre jobb, med mange spennende mennesker og oppgaver. Han er også kunstner og det har gått bedre for han på dette feltet.

Jeg har vel prøvd å bremse han litt. Jeg unner han alt dette, men jeg synnes han tenker mindre og mindre på oss. Han sier også at jeg ikke er den samme. Jeg har jo blitt mye kjedeligere gjennom 4 graviditeter og oppfølging av nå 3 barn.

Det er nok sant at jeg har litt av skylden, men nå gjør jeg alt for at det skal gå bra.

Vi går i terapi nå, som jeg ikke vet helt om hjelper.

Er det noen som har vert gjennom noe lignende? Kan man komme gjennom slikt uten at forholdet går helt i stykker?

[Gjest Casey]

Dere kan klare å komme gjennom slikt dersom begge to er innstilt på å jobbe.

Samtidig ville jeg ha tatt det som et ganske klart signal når en mann etter så mange år sier at han "har tenkt". Da har de gjerne tenkt. Mange er klare for å gå videre.

Det er vanskelig å si noe spesifikt da deres situasjon er helt unik og bare du kjenner din mann best...

[anneluk]

Dere kan klare å komme gjennom slikt dersom begge to er innstilt på å jobbe.

Samtidig ville jeg ha tatt det som et ganske klart signal når en mann etter så mange år sier at han "har tenkt". Da har de gjerne tenkt. Mange er klare for å gå videre.

Det er vanskelig å si noe spesifikt da deres situasjon er helt unik og bare du kjenner din mann best...

Jeg kan ikke helt forestille meg at han jobber bevist med dette, så det får jeg gjøre selv.

Han sier ikke at han "har tenkt", han er mer typen som bare føler ting.

Han har vert litt deprimert før også, men da har ikke forholdet vårt vert grunnen.

Jeg håper på en måte at ting bare skal skli over. Men jeg er veldig lei meg selv nå også, så det er vanskelig å vere den positive.

[Gjest Gjest_ina_*]

Jeg kan ikke helt forestille meg at han jobber bevist med dette, så det får jeg gjøre selv.

Han sier ikke at han "har tenkt", han er mer typen som bare føler ting.

Han har vert litt deprimert før også, men da har ikke forholdet vårt vert grunnen.

Jeg håper på en måte at ting bare skal skli over. Men jeg er veldig lei meg selv nå også, så det er vanskelig å vere den positive.

Hva med deg da? Du sier at han har sin jobb og sine interesser. Og så sier du at du har blitt kjedelig med årene, etter 4 svangerskap, og oppfølging med barn. Det jeg lurer på her er hva du gjør for deg selv? Bremser han deg for at du skal få utvikle deg?

Kanskje du burde gjøre noe med dine interesser, gjøre deg spennende, ikke bare for mannen din, men også for andre. Menn liker å jakte, og det blir litt kjedelig om dama kun sitter hjemme og venter på ham..

Jeg har selv tre barn, hvorav den ene har vært ekstremt mye syk. Men vi har fått beholde vår sterke gutt. Selv i de tøfeste tidene har jeg ivaretatt meg selv, har trent og holdt meg i form. Jeg tror det er viktig for oss kvinner å holde oss atraktive for våre menn, og det samme er viktig for det mottsatte kjønn sef

[anneluk]

Ja, man må prøve å opprettholde noe av spenningen. Og jeg har nok sviktet litt der, i perioder.

Jeg har ofte lurt på hvordan noen av disse supermammaene klarer å holde så mange baller i lufta.

Men nå føler jeg at det ikke hjelper uansett hva jeg gjør, han er redd for at ting bare blir dårlig igjen etter en stund. Mens jeg vet at har det bra til vanlig sammen med oss. Jeg fårsyår ikke helt hva som har skjedd.

[Gjest Gjest_ina_*]

Ja, man må prøve å opprettholde noe av spenningen. Og jeg har nok sviktet litt der, i perioder.

Jeg har ofte lurt på hvordan noen av disse supermammaene klarer å holde så mange baller i lufta.

Men nå føler jeg at det ikke hjelper uansett hva jeg gjør, han er redd for at ting bare blir dårlig igjen etter en stund. Mens jeg vet at har det bra til vanlig sammen med oss. Jeg fårsyår ikke helt hva som har skjedd.

Det er ikke så rart at du har sviktet da mor, du har hatt tøffe tak hjemme. Kanskje disse super mødrene har litt avlastning fra sin mann? Får du det da? Jeg syns oppriktig at du bør begynne å ta vare på deg selv, med eller uten din mann. Har ikke lyst til å spekulere i hva som har skjedd, det vet du. Kjenn etter magefølelsen din, og lytt til signaler rundt deg. Jeg vil anbefale deg å gå på noe bli ny opplegg, smink deg, kle deg, og tren.. Da vil uansett selvtilliten din vokse frem.

Jeg kan kanskje virke litt kynisk, men jeg er ikke det i bunnen. Jeg forstår at du er fortvilet, og at du gjerne vil være sammen med mannen din. Men om han velger å gå, så forbered deg til dette, da vil det ikke bli så vanskelig for deg. Kanskje det t.o.m vil bli enklere i.o.m at du får avlastning??

[Embla s]

Enig med gjest over: "Supermammaene" klarer ikke jobben alene. Grunnen til at de også har overskudd til andre ting (les:seg selv) er at pappaene til disse barna gjør sin del av arbeidet. Jeg blir sint og lei meg på dine vegne når jeg leser det du skriver. Mulig at jeg misforstår eller leser for mye mellom linjene, men for meg virker det som om forholdet deres har en fordeling der han har stått for "blomstring" og utvikling mens du har stått for "det trauste og kjedelige" og det stabile og fornuftige som er en forutsetning for en barnefamilie. Slik jeg tolker det du skriver har du skjøvet deg selv og dine behov til siden for å legge til rette for ham og barna. Også blir du stående igjen som "kjedelig" mens han er i vinden.

Jeg håper alt ordner seg for deg og familien din! Vet ikke om dette er løsningen for deg, men jeg syns du burde begynne å dyrke deg selv og overlate mer av de kjedelige, uglamourøse oppgavene hjemme til ham. Vet ikke om det vil gjøre deg mer attraktiv i hans øyne, men forhåpentligvis i dine egne.

[anneluk]

Takk for sympati og råd.

Dytter tråden opp i håp om å få noen svar fra noen som har gått igjennom noe lignende.

[Gjest Gjest]

Jeg ville bare nevne at det har vist seg at veldig mange par ender opp med å gå fra hverandre etter å ha mistet et barn sammen. Det tenkes det kan ha mye å gjøre med at den ene parten ikke takkler tapet like godt og ender opp med å distansere seg fra det hele, for å slippe å kjenne på de vonde følelsene.

Dere bør nok jobbe med dette, og minne ham på at du også mistet og at dere må komme dere igjennom dette sammen. Han har forpliktelser til familien sin og de andre barna sine. Skal de oppleve å miste et søsken og så en far også? Jeg har tro på at dere kan komme dere gjennom dette sammen. Ta gjerne kontakt med familieværnkontoret for rådgivning.

Du bør også få samme mulighet til å utvikle deg som det han har fått den siste tiden. Han bør ta mer ansvar for barna slik at du kan bruke mer tid på deg selv. Dette vil nok også lede til at du blir mer atraktiv i hans øyne, fordi du da ikke bare er den trygge kona hjemme men faktisk ei spennende dame som lever livet sitt.