kvinnlige ledere

[Atmi]

Men var ikke problemet i denne tråden å svare hvorfor det er slik at kvinner har mindre lederstillinger enn menn? Eller var diskusjonen finn fem grunner til at kvinner bør ha like mye lederstillinger som menn?

[aline]

det var vel det som var utgangspunktet, men jeg reagerte på dine utsagn, og valgte derfor å svare på dem.

Hvorfor det er så få kvinnelige ledere er mange grunner til, blandt annet at det fremdeles er ett stort "gubbe-samfunn" sittende i lederstillinger, og de gjør som deg og drar alle kvinner over en kam.

Dessuten tror jeg det er færre kvinner en menn som ØNSKER å ha lederstillinger, fordi de har andre prioriteringer, dette gjør jo at det blir færre kvinnelige søkere til lederstillingene. Og det gjør at de gamle gubbene kun ser alle de kvinnene som IKKE vil ha slike jobber, og dermed regner med at også den dyktige, karrierestrebende kvinnen kommer til å "dette tilbake" til sine naturlige bleieskifter-nykker og derfor "for sikkerhets skyld" ansetter en mann istedefor.

[Atmi]

...

[aline]

kan du være så snill å peke ut hvor jeg har sagt at kvinner ikke ønsker å være ledere?

Det er "slike som meg", som ikke kjenner igjen din beskrivelse av karrierebevisste kvinner som sykere eller mer ustabile, som ødelegger for kvinner i arbeidslivet? dEt er min skyld at DU bl.a ikke ville valgt en kvinne i en lederstilling?

Jaja, du sier du synes reglene er gode, men at du ville valgt en mann! Også er JEG den som er fastlåst?

JEG har faktisk tro på at unge norske kvinner som ønsker seg en karriere IKKE er mer syke en menn, IKKE går hen å blir gravide totalt ubeleilig, ikke er mer ustabil kraft en menn.

Jeg sier at det er stor forskjell på kvinner som ønsker å være hjemme men som MÅ jobbe, i forhold til karrierekvinner og deres prioriteringer. Jeg sier at det er FÆRRE KVINNER EN MENN som ønsker en lederstilling!

JEG ville ansatt den beste personen dersom jeg drev eget firma, med hånden på hjertet totalt uavhengig av vedkommendes KJØNN!!!

Det villle ikke du!!

[Atmi]

...

[Atmi]

Sånn. Nå har jeg slettet alle innleggene mine, gidder ikke sitte å forsvare alt mulig som er snudd og vendt på. Jeg tror at en av grunnene som spiller inn i at der er overvekt av mannlige ledere i Norge er lover og regler i forhold til kvinner i norsk næringsliv. Jeg tror at rettigheter gjør at den som ansetter kan føle seg presset opp i et hjørne og derfor heller velge menn fordi de føler det er et tryggere valg.

I tillegg til statistikk tilsier også min 20 år lange erfaring i arbeidslivet at menn er mer stabile arbeidstakere fordi de har generelt sett mindre fravær enn kvinner. Om fraværet er velbegrunnet eller ikke har lite for meg å si hvis jeg skal ansette noen - det som er viktig for meg er å ha en lønnsom arbeidstaker som koster meg minst mulig og gir mest mulig arbeid for pengene vedkommende koster meg som bedriftsleder.

Så om jeg skal velge mellom en som av helt relevante gunner er mye borte fra jobben eller en som alltid er på jobben ville jeg nok desverre valgt den som kommer. Uansett om grunnene for fravær hos den andre personen er kjempegode. Jeg er kjempekynisk og tenker kun penger. Eller, jeg driver faktisk ikke noen bedrift, men jeg ville absolutt ha prioritert fortjeneste i mitt valg av ansatte. Men aller først ville jo selvfølgelig erfaring og kvalifikasjoner kommet inn, dette er helst når det er snakk mellom to med samme kvalifikasjoner.

Og jeg tror at de aller fleste som ansetter folk tenker akkurat slik.

[Gjest Anonymous]

Atmi, jobber du selv som leder idag? Eller har du "erfart" det du snakker om på en annen måte, eks. hørt litt her og der...

Bare lurte...

[Atmi]

Jeg har jobbet både som leder og annsatt. Som jeg sa i siste innlegg er jeg ikke leder i dag nei. Men jeg er en forbaska god leder selv om jeg er kvinne da hehe Og det mener jeg faktisk og har også fått tilbakemeldinger på. Men så prioriterer jeg jobben også når det er nødvendig.

[Gjest Anonymous]

Ja, jeg forstår det slik at du selv synes at du er en god leder, så hvorfor er du ikke det idag da?

Eller er du kansje ikke i fast jobb idag?

[Atmi]

Hvis det har noe med saken å gjøre hvorfor jeg ikke er leder i dag så er det på grunn av at jeg i dag er student fordi jeg har valgt å skifte yrke. Neida, jeg fikk ikke sparken eller noe slikt, ikke i det hele tatt

Men utover det så syns jeg at om jeg ikke hadde erfaring som leder skulle jeg likevel har full rett til å mene akkurat det samme. Dem som jobber under lederen er ofte dem som opplever lederen. I tillegg klarer de også å se hvordan jobb utføres av kollegaene sine. Trenger ikke være leder for å vite det.

[Gjest Anonymous]

Lurte bare på det siden du var så ufattelig sikker på din egen dyktighet og samtidig sender så tydelige signaler på at jenter aldri har noen sjanse til å gjøre karriere i "ditt" firma..

Glad jeg ikke er en ung jente med en slik leder...ville tatt motet fra meg..

men deg om det.....som du sier, du kan få lov til å mene akkurat hva du vil

[aline]

Man har helt klart rett til å mene hva man vil selv om man har eller ikke har vært leder selv! Helt enig med Atmi der.

Jeg har ikke vært leder, men har sterke meninger om saken fordet, fordi jeg jo allikevel har erfaring MED ledere.

men Atmi, du er selv kvinne, du har vært og vil kanskje igjen søke lederstillinger? du sier "men så prioriterer jeg jobben også når det er nødvendig".

Det som gjør at jeg mener som jeg gjør, er at alle de karrierekvinnene som jeg ser og kjenner og erfarer (og det er noen etterhvert) har samme innstilling som deg!

jeg kjenner også kvinner som ikke gidder gå på jobb, som er sykemeldt lenge, som heller ville vært hjemme, men de har jo ikke ambisjoner om å være kvinnelig leder heller. Så i mine øyne så har jo de skrekkelig lite med saken å gjøre?

[Atmi]

Lurte bare på det siden du var så ufattelig sikker på din egen dyktighet og samtidig sender så tydelige signaler på at jenter aldri har noen sjanse til å gjøre karriere i "ditt" firma..

Glad jeg ikke er en ung jente med en slik leder...ville tatt motet fra meg..

men deg om det.....som du sier, du kan få lov til å mene akkurat hva du vil

Å joda - kvinner hadde absolutt fått muligheten i mitt firma. Det er bare så trist at de nok måtte vist til gode erfaringer dersom de var nye eller om jeg kjente dem så vet jeg jo hvem jeg har med å gjøre. Nyansettelser derimot - der en mann og en kvinne har like gode kvalifikasjoner ville nok desverre kvinnen kommet sist. Men - det avhenger jo selvfølgelig litt av hva inntrykk jeg hadde fått.

Mine signaler er ikke at kvinner ikke har noen sjanse. Men jeg tenker logisk - og logisk tenkning innebærer å veie for og imot. Og jeg velger den sikreste arbeidstakeren. Sorry - men det ville jeg gjort. Og det tror jeg fortsatt er grunnen til at mange kvinner ikke får toppstillingene. Det er ikke rettferdig kanskje, men det er slik likevel. I tillegg tror jeg også at der er et mindre antall kvinner enn menn som ønsker toppstillinger - det tror jeg også har noe med saken å gjøre hvorfor det er mindre kvinner i toppstillinger. For det er fortsatt det jeg diskuterer. Hvorfor - ikke om det er riktig eller galt.

Jeg innrømmer bare at jeg ville tenkt konstruktivt og litt egoistisk selv om jeg skulle ansatt noen, og det tror jeg absolutt att de aller aller fleste ville gjort. Det skammer jeg meg ikke over heller, for det er helt naturlig, og de som sier de ikke ville tenkt økonomi og praktisk mistenker jeg for å lyve.

[Atmi]

jeg kjenner også kvinner som ikke gidder gå på jobb, som er sykemeldt lenge, som heller ville vært hjemme, men de har jo ikke ambisjoner om å være kvinnelig leder heller. Så i mine øyne så har jo de skrekkelig lite med saken å gjøre?

Aline - jeg er helt 100% enig i deg. Jeg tror bare det at disse kvinnene som ikke gidder, ikke vil, ikke orker og som må gå på jobb for de trenger pengene osv. Jeg tror at de har en stor innflytelse på næringslivets erfaringer og at det virker negativt for de kvinnene som virkelig står på. Så du ser - det er ikke så mye om mine holdninger eller ikke. Det handler litt om konsekvenser av. Det er ofte slik at noen få ødelegger for mange.

En gang jobba jeg sammen med ei veldig syk gravid jente. Å jammen meg så syk hun var altså., Og i tillegg måtte hun gråte hele tiden for hun var så emosjonell - det var faktisk meget ubehagelig å jobbe med henne. Vi visste aldri om hun ville komme på jobb neste dag - det var 9 måneder som var helt grusomme. Og helt klart at folk flest er ikke slik. Men det var lenge etter det jeg nesten ble dårlig når jeg hørte noen var gravide - erfaringene mine med det var helt vanvittig negative etter denne ene jenta. Og klart at det har innflytelse på senere valg - ingen ønsker slikt på jobben sin. Og denne ene stakkarslige sytejenta ødela for andre etterpå. Nå var ikke jeg sjef akkurat i den tiden - men jammen fikk andre betale for at hun hadde vært på den måten. Det ble et generelt stress på arbeidsplassen med liten tillit til syke mennsker osv osv.

Neida, det er ikke rettferdig, det er ikke slik det bør være, det er heller ikke riktig i forhold til likestilling og regler. MEN - det er helt menneskelig...........

Vil gjerne legge til til gjest at det har ikke noe med min ufattelige tro på min egen dyktighet. Ja, jeg mener jeg selv gjør en god jobb - og har fått tilbakemeldinger på at jeg gjør det. Det bør det gå an å si uten spydige hentydninger om det da - spesielt fra en gjest!! Tullete - poenget har jo noe med at jeg selv er kvinne og prøver forklare at kvinner kan være gode ledere. Men - det betyr ikke at man derfor skal glemme å se ting i et helhetsperspektiv der det er flere ting enn akkurat kvinners lederevner som spiller inn. Dersom vi alle skal være enige om at kvinner er likeverdige som menn i jobb - da er der jo ikke noe problem da!! Så hvorfor diskuterer vi da. Eller skulle vi prate om hvorfor kvinner er mindretallig i lederstillinger. Eller skulle vi vurdere hvor innbilsk jeg er eller ikke?

[Gjest Anonymous]

Tilbake til hovedinnlegget så tror jeg at noe av grunnen til færre kvinnelige ledere i Norge sammenlignet med andre land er at vi har så gode ordninger når det gjelder det og jobbe og ha barn.

Jeg bor i USA og her får du oftest 6 ukers betalt svangerskapspermisjon og er du heldig kan du ta 3 mnd. ubetalt permisjon. Dette fører til at arbeidsgivere ikke ser på det som noe stort problem og ansette unge kvinner i fruktbar alder fordi de blir borte kun noen få måneder når de får barn. Samtidig har du kun 6 betalte sykedager i året og det kan gå utover din lønn og jobb sikkerhet dersom du er borte mere.

Dermed tar de fleste kvinner her et valg enten kutter de ut jobb og karriere og er hjemme med barna i flere år eller de jobber like "mye" som menn og har dermed like store muligheter til og oppnå lederstillinger.

Dette er selvsagt veldig generellt sagt og sykedager/svangerskapspermisjoner varier mye i USA. Men det at vi har det så "godt" i Norge når det gjelder permisjonsordninger etc. er nødt til og gå utover noe, og jeg har full forståelse for norske arbeidsgivere som ikke vil ansette en 30 åring med 3 små barn og en i magen.

Vil bare legge til en ting som jeg også tror skaper problemer i Norge. Det at de kreves "alder" og "sivilstatus" på CV'n når du søker jobb synes jeg er helt feil, det vil jo automatisk føre til diskriminering.

I USA har de ikke lov til og spørre etter "personlig informasjon" som alder, barn, sivil status, religion etc.

[Gjest Turi]

jeg har full forståelse for norske arbeidsgivere som ikke vil ansette en 30 åring med 3 små barn og en i magen.

Det har faktisk jeg også. Skulle ønske det etterhvert ble så vanlig at mannen ble hjemme med syke barn og lengre deler av permisjonen at det ikke bare var et kvinne-problem. Men det ser ut til å ta tid.

[Gjest Anonymous]

På min arbeidsplass er mennene like ofte hjemme med syke barn som kvinnene, så jeg tror nok det ER i endring! Men dete gjelder kanskje ikke sjefsnivået.. Typisk er det vel at mannlige sjefer har koner med mindre viktige jobber (som derfor kan "ofre" seg) mens kvinnelige sjefer har menn som er like busy som dem selv - og som derfor ikke kan ofre seg..

[Veslejenta]

Men det jeg skulle skrive er...

Jenter/kvinner er ofte mye mere usikre på seg selv og vet ikke om de vil passe som ledere, og tør derfor ikke alltid å søke på lederstillinger. Gutter/menn har ofte bedre selvtillig og flinkere til å hoppe i det.

Det betyr ikke at menn er bedre ledere enn kvinner eller omvendt. Om man er en bra leder har med personligheten å gjøre, og ikke fullt så mye med hvilket kjønn man er.

Men å ha et ønske om et barn eller flere gjør at mange kvinner ikke søker på topplederstillinger fordi de vet at dersom de blir gravide, må de gå ut i permisjon for en stund. Jeg tror også at en del kvinner ikke søker på lederstillinger etter at barna har begynt i barnehage/på skole fordi de føler at det blir for mye jobb og fordi de vil prioritere familien og fritid.