nasse-nøff Skrevet 6. juni 2008 #1 Skrevet 6. juni 2008 Gru-gleder meg enormt til i morgen. Min gutt på 9 år skal endelig få se og treffe sin pappa. Dette har vært en litt "rar" avtale som ble inngått for nøyaktig 10 år siden. Jeg gikk min vei med barnet voksende i magen og han, som er far, gikk sin vei. Nå møttes mor og far på en pub for en uke siden. Gjensynet var gledelig. I morgen skal mor og sønn på en bytur,hele dagen og kvelden, og her er det anledning for pappa å få møte sin flotte sønn på ni år for aller første gang!! Er det noen der ute som har noen gode råd? tips?
Gjest Gjest_mamma1_* Skrevet 6. juni 2008 #2 Skrevet 6. juni 2008 Gru-gleder meg enormt til i morgen. Min gutt på 9 år skal endelig få se og treffe sin pappa. Dette har vært en litt "rar" avtale som ble inngått for nøyaktig 10 år siden. Jeg gikk min vei med barnet voksende i magen og han, som er far, gikk sin vei. Nå møttes mor og far på en pub for en uke siden. Gjensynet var gledelig. I morgen skal mor og sønn på en bytur,hele dagen og kvelden, og her er det anledning for pappa å få møte sin flotte sønn på ni år for aller første gang!! Er det noen der ute som har noen gode råd? tips? Oi, så spennende for sønnen din da, vet han om pappaen sin? Jeg har en datter som skal møte pappaen sin på et par uker, da er det tre år siden hun såg ham sist. Har aldri hatt mye kontakt, en gang hvert annet år, pga hans håpløshet. Nå går det imidlertid litt bedre og kontakten kan gjenopprettes. Jeg har ingen tips, annet enn å være ærlige og åpne med gutten, noe annet kan vel kanskje straffe seg senere.. Kanskje la han få styre tempoet også.
Far til 2 Skrevet 6. juni 2008 #3 Skrevet 6. juni 2008 Enig med overstående. Hvordan/hva som skjer er jo litt avhengig av om gutten vet hva som skal skje. Barn ønsker ofte trygge rammer med forutsigbarhet. Jeg tror derfor det beste vil være om gutten får vite dette slik at han ikke blir redd for å dra til byen med mor en annen gang. Men dette er altså noe jeg TROR. Barn er forskjellig. Det er også voksne. Men felles for alle er at vi er litt redd for det ukjente. Et KORT møte kan kansje være det beste slik at gutten ikke føler seg presset inn i et hjørne ? Håper han får en positiv opplevelse og får lyst til å treffe faren sin igjen. Dette kan bli en stor opplevelse, men også en stor nedtur for en liten gutt som sikkert har tenkt mye på hvem faren er og gjort seg opp sin egen mening inne i sitt hode.
nasse-nøff Skrevet 9. juni 2008 Forfatter #4 Skrevet 9. juni 2008 Enig med overstående. Men dette er altså noe jeg TROR. Barn er forskjellig. Det er også voksne. Men felles for alle er at vi er litt redd for det ukjente. Et KORT møte kan kansje være det beste slik at gutten ikke føler seg presset inn i et hjørne ? Håper han får en positiv opplevelse og får lyst til å treffe faren sin igjen. Dette kan bli en stor opplevelse, men også en stor nedtur for en liten gutt som sikkert har tenkt mye på hvem faren er og gjort seg opp sin egen mening inne i sitt hode. Møtet med pappa gikk super bra!!! Lillegutt ble brusende glad fra topp til tå da han fikk høre at far sitter der borte i den parken, "vil du bli med bort å hilse på?" JA,DET VIL JEG GJERNE!! Møtet varte i halvannen time. Sønnen min fikk da en helt ny familie som han ikke har visst om før. Så nå er et lys tent, og jeg håper at dette bare går bra framover...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå