Han la meg i bakken

[Gjest Julie25]

I går havnet jeg og en venn av meg i en unødvendig diskusjon. Han hadde gjort noe som jeg syntes var dumt, og jeg uttrykte dette. Han forklarte sine tanker rundt saken og hvorfor han hadde gjort som han gjorde. Jeg forsto at han tenkte som han tenkte, men jeg kunne og likevel ikke være enig i handlingen hans.

Jeg sa til han at det ikke var noe vits i å fortsette med saken ettersom vi har forskjellige meninger og ikke kan bli enige, men han bare fortsatte å forklare og forsvare det samme om og om igjen. Igjen sa jeg at jeg forstår hva du sier, men jeg er ikke enig og det kan vi ikke bli. Jeg orket ikke å høre på snakket hans mer, og siden han ikke gav seg så ønsket jeg å gå.

Da fikk han det for seg at han hadde rett til å bestemme om jeg fikk gå eller ikke, så han tok tak i armen min og holdt meg igjen… Og fortsatte å bable

Jeg ba han om å slippe meg, men han gjorde det ikke. Jeg ble irritert og ba han flere ganger om å la meg gå og jeg prøvde å dra meg løs, men da klemte han helt vanvittig hardt tak i armen min, og det endte i at jeg slo han i brystet for å få han til å slippe samtidig som jeg skrek til han.

Da klikket det helt for han og han brølte at INGEN! får slå han. Så slang han meg i bakken og holdt armene mine fast på ryggen min. Han sa at han ikke ville slippe før jeg!?! hadde roet meg. Jeg ble kjempe sinna og sa nok mange stygge ting i desperasjon til han da. Tilslutt begynte jeg å gråte av frustrasjon, det var grusomt å føle seg så maktesløs. Da slapp han, og sa at vi begge måtte roe oss ned og så fortsatte han å bable, jeg lot han få holde på så jeg skulle få gå, og jeg ble ”enig” med han.

Da jeg gikk sa han at han ikke mente at det skulle gå så langt og bortforklarte det med at han bare ville at jeg skulle forstå han. Jeg sa bare jaja, og nå klarer jeg ikke å ta telefonen når han ringer.

Jeg aner ikke hva jeg skal synes om dette, og jeg vet ikke hvordan jeg skal reagere. Jeg føler meg både dum og rar, og jeg hater at han fikk se meg så sårbar. Jeg er også forvirret over hans reaksjonsmønster, han har ikke gjort noe lignede tidligere. Vi omgås mye og jeg har sett på han som en god venn. Nå vet jeg ikke hvordan jeg skal forholde meg til han. Er det noen som har opplevd noe lignede? Hva slags forhold har dere nå? Noen som har noen tips til hva jeg skal gjøre? Det er forresten bare en venn det er snakk om, det er ingen romantiske følelser mellom oss.

[Jigva]

hadde det vært meg hadde jeg følt at vennskapet begynte å renne ut.

En venn er jo en man skal kunne diskutere med og kunne være uenig med. Er vanskelig når man blir møtt med vold fordi man er uenig.

Dette kan jo resultere i at du er redd for å være uenig med han av frykt for fysiske reaksjoner på det. Det er skadelig i et samliv og skadelig i et vennskap..

du vet aldri hvor langt det kan gå, han virker litt som en ladet pistol (klisje.. fant ikke andre ord som jeg klarte å beskrive det med)... men bare du kan vurdere hva du føler om å fortsette vennskapet med han.

[Gjest Bellatrix]

hadde det vært meg hadde jeg følt at vennskapet begynte å renne ut.

En venn er jo en man skal kunne diskutere med og kunne være uenig med. Er vanskelig når man blir møtt med vold fordi man er uenig.

Dette kan jo resultere i at du er redd for å være uenig med han av frykt for fysiske reaksjoner på det. Det er skadelig i et samliv og skadelig i et vennskap..

du vet aldri hvor langt det kan gå, han virker litt som en ladet pistol (klisje.. fant ikke andre ord som jeg klarte å beskrive det med)... men bare du kan vurdere hva du føler om å fortsette vennskapet med han.

Enig. Sånn oppfører ikke venner seg.

[Gjest StockDama]

Om dette hadde vært en kjæreste ville alle sagt spring for svarte hel*e*e. Selv om dette "bare" er en venn, er det ikke noe jeg ville funnet meg i...venner bruker ikke vold for å diskutere...

[Gjest Gjest]

Nå er det ikke meningen å være sånn type "en feil, ut med deg". Men enkelte feil er vanskelige å tilgi. Eller, du kan sikkert tilgi han, men kan du glemme? Klarer du å ha et avslappet forhold til han igjen? Kommer du til å jatte med han og være enig i alt han sier av frykt for at han skal gå bananas igjen?

Jeg kjenner jo verken deg eller han. Men jeg prøver å sette meg inn i din situasjon, og slik jeg ser det så ville jeg nok avsluttet dette vennskapet. Du trenger kanskje ikke "slå opp" med han, men la ting renne ut i sanden av seg selv kanskje? Eller dersom du føler du må si noe, så forklar at det som skjedde ble for tøft for deg. Om han nok en gang gjør alt han kan for at du skal forstå hans side av saken, så kan du jo si at du ikke bærer nag, at du tilgir han, men at du ikke føler du kan slappe av i hans selskap lenger.

Han høres ut som en mann som kan finne på å tilte fullstendig over en dag. Kanskje var dette en engangsforeteelse, men har han først valgt å overmanne deg fysisk, så tror jeg han fort kan gjøre det igjen.

Det avgjørende for deg her blir kanskje hvor nært knyttet dere er til hverandre? Jeg kunne valgt å gi han en sjanse om han var en kjæreste eller nær slektning eller på annen måte betydde veldig mye i livet mitt. Men om han er en venn du føler du kan unnvære så råder jeg deg til å komme deg unna han. Ingen vits å ta sjanser med en sånn fyr dersom han likevel ikke betyr så mye for deg.

[Gjest Julie25]

Trådstarter her igjen.

Tusen takk til dere som har tatt dere tid til å lese og å dele tankene deres. Jeg er så forvirret nå så dere hjelper masse.

Han er en venn som betyr litt for meg, og det er vel derfor jeg er både overrasket og forvirret. Han har alltid vært veldig opptatt av og ikke bli misforstått, men han ble jo ikke misforstått, vi var bare ikke enige. Jeg vet han er lei seg nå, men likevel så tror jeg som både”Jigva” og ”gjest” sier at det faktisk blir vanskelig for meg å forholde meg normalt til han etter dette. Det blir jo et merkelig vennskap hvis jeg heretter bare skal jatte med han neste gang vi har ulike tanker.

Akkurat nå så ønsker jeg i alle fall ikke å snakke med han, men jeg synes det er veldig vanskelig å bare sette strek over vennskapet også. Men kanskje jeg skal prøve som du sier ”gjest” å være gradvis mindre sammen med han til det ikke er noe mer igjen, eller iallefall prøve å få vennskapet på et litt annet nivå, ikke så nærme liksom. Men jeg tror det blir vanskelig, men det blir vanskelig å være venn også

[*Mocca*]

Hva med å sende en SMS og si at du synes det er litt tøft å forholde deg til han etter det som skjedde, kanskje foreslå og sette dere ned å snakke om det for å kanskje kunne legge det bak dere.

Men samtidig være klar på at dette er noe som ikke er akseptert, at skjer det noe lignende en gang til kutter du han ut som venn?

Bare et forslag, det er vanskelig å gi råd utenifra....

Men venner bør kunne snakke om både positive og negative ting i vennskapsforholdet.

[Mann 42]

Hva med å sende en SMS og si at du synes det er litt tøft å forholde deg til han etter det som skjedde, kanskje foreslå og sette dere ned å snakke om det for å kanskje kunne legge det bak dere.

Men samtidig være klar på at dette er noe som ikke er akseptert, at skjer det noe lignende en gang til kutter du han ut som venn?

Bare et forslag, det er vanskelig å gi råd utenifra....

Men venner bør kunne snakke om både positive og negative ting i vennskapsforholdet.

Jeg vet jo ikke hva slags tema dere var uenig om, og det er sikkert en god grunn til at du ikke sier noe om det. Selv om det kunne gjort en viss forskjell for hvordan man skal oppfatte situasjonen. Men generelt enig med Mocca over. Du kan ikke la dette være upåtalt, og du kan ikke forholde deg til en venn som faktisk tror at han kan behandle deg slik hvis han blir opprørt.

Du bør gjøre det klart for ham at du ikke kan akseptere denslags oppførsel, og at du kommer til å kutte ham ut som venn dersom han ikke kan forholde seg til at du har andre meninger enn han når det gjelder visse saker. En opphetet diskusjon mellom venner er ingen katastrofe, men fysisk tvang er totalt uakseptabelt.

Det finnes ingen gode, naturlige anledninger for å diskutere slike saker, så om du ønsker å klare luften på dette punktet, bør du kontakte ham og si at dette ønsker du å snakke med ham om. Hvis han ikke vil ta den praten, så ville jeg i ditt sted bare la være å ha noe mer med ham å gjøre til han erkjenner det som et problem, og kan forsikre deg om at dette aldri kommer til å gjenta seg.

[Wonders]

Hei, Julie.

Dette er et menneske som ikke klarer å kontrollere sinnet sitt.

Som ikke forstår alvoret i det å legge hånden på noen.

Fortell venner hva han har gjort. Så ingen flere ender opp i basketak.

Tenk om du hadde kjempet i mot, å slått han eller sparket han, hadde han banket deg da? Holdt deg nede enda lenger fordi han var blitt ydmyket av en jente? Latt sinne bruse mens du lå med ansiktet i bakken å gråt?

Han er enda feigere ved å bortforklare. Han må stå til ansvar.

At du skreik til han tar ikke bort alvoret i hva han tillot seg å gjøre.

Jeg ser på dette som meget urovekkende, samme hvor provusert situasjonen var akuratt der og da.

Ikke snakk med han om du ikke er klar til å holde han til ansvar fullt og helt for basketaket, for han tror nok du ikke tar han seriøst i det hele tatt.

Anstrengt forhold blir det nok. Tilgi han inni deg, slik at du ikke bærer nag, og bruker av din viktige energi og følelser på det i fremtiden, men gi han null sjanser for å gjøre det godt igjen. Neste gang blir det enda verre for deg!

Det fortjener han ikke. Ikke noe sms, bare ansikt til ansikt. Om du gidder å kaste bort tid på han. Du kan få deg selv til å føle deg mye bedre uten å høre hans teite unskyldninger.