Gjest Gjest Skrevet 5. juni 2008 #1 Skrevet 5. juni 2008 Har vært sammen med kjæresten i 3år, bodd sammen halvparten av tiden. Det siste halvåret har jeg vært (og er) vannvittig forelsket i en annen. Tror ikke det kan bli oss to av div.grunner, men denne forelskelsen har fått meg til å tenke over forholdet jeg har, og at noe mangler. Jeg hadde vel ikke blitt såå forelska hvis jeg hadde vært i et velfungerende forhold? Skal jeg ta dette som et tegn/puff til å gjøre det slutt? Følelsene for kjæresten har slukna helt, ikke hatt sex på 5mnd, og alt ved han irriterer meg.. uff.. samtidig er han verdens snilleste, og er veldig glad i meg. Men savner noen som kan få meg til å le, noen å sitte å skravle med i timesvis, noen med samme humor og interesser som meg (føler da selvfølgelig at han jeg er forelsket i har alt dette) Er det noen andre som har opplevd det samme, vil jeg få tilbake godfølelsen for kjæresten min når denne forelskelsen går over tro, eller er det bare å innse at det er best å gjøre det slutt?
Involvert Skrevet 5. juni 2008 #2 Skrevet 5. juni 2008 Har vært sammen med kjæresten i 3år, bodd sammen halvparten av tiden. Det siste halvåret har jeg vært (og er) vannvittig forelsket i en annen. Tror ikke det kan bli oss to av div.grunner, men denne forelskelsen har fått meg til å tenke over forholdet jeg har, og at noe mangler. Jeg hadde vel ikke blitt såå forelska hvis jeg hadde vært i et velfungerende forhold? Skal jeg ta dette som et tegn/puff til å gjøre det slutt? Følelsene for kjæresten har slukna helt, ikke hatt sex på 5mnd, og alt ved han irriterer meg.. uff.. samtidig er han verdens snilleste, og er veldig glad i meg. Men savner noen som kan få meg til å le, noen å sitte å skravle med i timesvis, noen med samme humor og interesser som meg (føler da selvfølgelig at han jeg er forelsket i har alt dette) Er det noen andre som har opplevd det samme, vil jeg få tilbake godfølelsen for kjæresten min når denne forelskelsen går over tro, eller er det bare å innse at det er best å gjøre det slutt? Han er er sammen med nå var en slik 'forelskelse'. Jeg følte akkurat det samme i forhold til min eks som du føler for din nåværende kjæreste. jeg trodde aldri jeg kom til å bli sammen med han jeg ble forelsket i, at jeg ikke skulle tørre å gjøre det slutt med kjæresten fordi jeg var så knyttet til han, og var redd for å bli alene hvis jeg og forelskelsen ikke funka. Men jeg hoppa i det. Og han er den beste kjæresten jeg kunne ha hatt... vært sammen i 15 måneder, og alt er helt topp! :D Det ordna seg virkelig, og jeg vet jeg hadde angret hvis jeg ikke gjorde som jeg gjorde. Dette var i alle fall min solskinnshistorie Lykke til!
Oppslukt av frykt Skrevet 5. juni 2008 #3 Skrevet 5. juni 2008 Jeg har en annen variant.. sitter på en dalende sky tror jeg..og da ser man litt anderledes på det.. Ikke at jeg vil råde deg til å ikke søke disse opplevelsene.. overodet ikke.. magefølelse er en fin ting.. og du vet vel kanskje selv om hvordan det blir i hodet og kropp om du velger å bli på tross av disse følelsene? Det som er kluet tror jeg.. det er å prøve å se bort fra den kjemien som herjer i kroppen.. forelskelse gjør deg "sinnsyk" i gjerningsøyeblikket.. og mye mulig sitter jeg nå alene i en leilighet på grunn av den "sinnsykheten".. om jeg hadde unngått dette om jeg hadde prøvd å undertrykke følelsene mine? lite trolig.. det var bare som en orkan som kom så plump på at jeg ikke hadde motstand.. jeg måtte bare følge dem.. men om jeg om noen år kommer til å angre? Det er ganske så sannsynlig altså.. verdt å tenke den tanken.. verdt å se for deg det verste som kan skje.. deg selv alene.. og din ex har gått videre...sukkkkkkkk...
Involvert Skrevet 5. juni 2008 #4 Skrevet 5. juni 2008 Jeg har en annen variant.. sitter på en dalende sky tror jeg..og da ser man litt anderledes på det.. Ikke at jeg vil råde deg til å ikke søke disse opplevelsene.. overodet ikke.. magefølelse er en fin ting.. og du vet vel kanskje selv om hvordan det blir i hodet og kropp om du velger å bli på tross av disse følelsene? Det som er kluet tror jeg.. det er å prøve å se bort fra den kjemien som herjer i kroppen.. forelskelse gjør deg "sinnsyk" i gjerningsøyeblikket.. og mye mulig sitter jeg nå alene i en leilighet på grunn av den "sinnsykheten".. om jeg hadde unngått dette om jeg hadde prøvd å undertrykke følelsene mine? lite trolig.. det var bare som en orkan som kom så plump på at jeg ikke hadde motstand.. jeg måtte bare følge dem.. men om jeg om noen år kommer til å angre? Det er ganske så sannsynlig altså.. verdt å tenke den tanken.. verdt å se for deg det verste som kan skje.. deg selv alene.. og din ex har gått videre...sukkkkkkkk... Jeg forstår. Men den som intet våger intet vinner Men selvfølgelig, det kan hende at denne mannen ikke er den perfekte kjæreste når du først har blitt sammen med han. Som alle vet, så gjør kjærlighet blind. Man kan ikke vite noe før man prøver. Det som er tryggest er selvfølgelig å bli med din nåværende kjæreste... Men for meg virker det som om det er et forhold som ikke fungerer heelt slik det skal? Og da kanskje det hadde vært fint med en forandring i det hele tatt?
Gjest Keitel Skrevet 5. juni 2008 #5 Skrevet 5. juni 2008 samtidig er han verdens snilleste, og er veldig glad i meg. Men savner noen som kan få meg til å le, noen å sitte å skravle med i timesvis, noen med samme humor og interesser som meg Selv om det ikke blir deg og den "nye fyren", så er jeg ganske sikker på at det finnes mange andre der ute som har samme humor som deg, som syns det beste i verden er å bare sitte og snakke med deg i evigheter og som elsker å få deg til å le. Jeg sier ikke at du bør gjøre det slutt "bare" fordi du har forelsket deg i noen andre. Men jeg syns ikke at du burde bli i et forhold som ikke er alt du ønsker deg heller. Også vil jeg påstå at å "bli sittende igjen alene" (ugh, hater den måten å si det på) ikke er verdens undergang, ei heller det verste som kan skje. Hvis du går fra din nåværende og ikke finner sammen med den nye, vel da har du fremdeles deg selv, og da har du plutselig tid til å faktisk finne litt mer ut av hvem du er. Alt har en silver lining. Uansett... Lykke til, virkelig. Og jeg håper alt løser seg og at du blir riktig så lykkelig.
Gjest Gjest_hmm_* Skrevet 5. juni 2008 #6 Skrevet 5. juni 2008 Jeg er i en lignende situasjon, og jeg gir kanskje etter for følelsene. Men jeg vil si at jeg evt. avslutter det forholdet jeg er i fordi det ikke fungerer. At det har kommet en ny person inn i livet mitt, gir ingen garantier for at det kan vare. Så i mitt tilfelle vil jeg på en måte skille mellom å gå på grunn av den nye, og å gå fordi ting ikke fungerer.
Gjest Gjest_nina Skrevet 5. juni 2008 #7 Skrevet 5. juni 2008 Jeg var i en lignende situasjon for noen år siden, og jeg gikk. Og det er det beste jeg har gjort. Det endte ikke opp med å bli noe med han jeg var forelsket i, men det gjorde ikke noe. Det å bli SÅ forelska i en annen er et godt tegn på at man er i et feil forhold.
Alice Ayres Skrevet 5. juni 2008 #8 Skrevet 5. juni 2008 Hva med å vente og se det an? I alle tilfeller bør du avslutte det forholdet du er i før du involverer deg med i et nytt. Dette av flere grunner, hvorav de to viktigste er at du viser han du er sammen med nå såpass respekt at du ikke er utro - samt at du mest sannsynlig ikke tenker helt klart fordi du er frustrert i den nåværende situasjonen. Mitt beste råd til deg er derfor å ta en tenkepause. Forsøk å unngå å gjøre noe som kan såre. Et forhold som begynner med utroskap har ikke de beste forutsetninger til å klare seg. Kanskje er han nye Den Store Kjærligheten, men hvis han er genuint interesert i et forhold med deg, gir han deg den tiden du trenger til å avslutte det forholdet du er i nå. Og du - hvis han ikke er villig til å vente - er det virkelig en sånn mann du vil ha? En mann som ikke bryr seg om at han sårer andre og bare bryr seg om seg selv?
Gjest Screemy Skrevet 5. juni 2008 #9 Skrevet 5. juni 2008 Nå har du vært sammen med din nåværende kjæreste i 3 år! Du elsker han på din måte og du er nok ufattelig glad i han! At forholdet dere mellom er dødt er ikke bra, men hva har du/dere gjort for å forbedre dette? Hvorfor har dere ikke hatt sex på 5 år - hva er årsaken til det? Det at du nå går henn å forelsker deg i en annen er kanskje ikke en forelskelse om du tenker deg om!Kanskje det bare er et behov og et begjær om oppmerksomhet, og at du nå blir forelsket i forelskelsen!? Snakk nøye med din nåværende kjæreste og ikke gjør noe du kan angre på senere!
Gjest Gjest Skrevet 5. juni 2008 #10 Skrevet 5. juni 2008 Jeg er i akkurat samme situasjon som ts. Det er helt forferdelig, jeg er ødelagt av forvirring og tvil og aner rett og slett ikke hva jeg skal gjøre! Veksler mellom å ville gjøre det slutt det ene øyeblikket, og tenke at hvordan kan jeg i det hele tatt tenke på det? i det neste. Føler at jeg står på siden av meg selv og ikke er til stede i det hele tatt. Rett og slett sinnsyk av forelskelse. Har kommet så langt som til at jeg har snakket med typen om alt dette (han tok det opp først, siden han merket at noe var galt) og driver og kikker på leiligheter for å evt flytte ut. Men jeg er FORTSATT i tvil! Og ja, typen vil beholde meg på tross av alt! Det får meg jo iallfall til å tvile på om jeg virkelig vil ut. Men det er som om jeg ikke har kontroll, blir bare drevet av krefter som er større enn meg selv. Det høres helt sykt ut men sånn er det.. Har bestilt time hos en psykoterapeut faktisk, så psyko føler jeg meg...
Gjest Gjest Skrevet 5. juni 2008 #11 Skrevet 5. juni 2008 Må bare tilføye at i mitt tilfelle (Gjest over her) så er det dessverre ikke et alternativ å vente og se, som Alice Ayres foreslår. Typen vil at jeg enten skal bryte kjapt så han får komme i gang med sorgprosessen, eller bestemme meg for å bli og kjempe for forholdet.. Vile helst ha ventet noen måneder og sett hvordan jeg føler det om/når denne forelskelsen går over, men det er ikke noe alternativ for han (forståelig nok, kanskje...)
Jigva Skrevet 5. juni 2008 #12 Skrevet 5. juni 2008 Jeg synes du bør prate med samboeren din, du skal se at han er like mis-fornøyd. Se om det fortsatt kan være noe der, kan du fortsatt se hvorfor du flyttet sammen med han til å begynne med? Om alt fortsatt er dødt så kan du vurdere om du mistrives så mye at du er villig til å slå opp. Her er det i tilfelle viktig at det som skjer videre skjer med en respekt for din samboer. Slå opp med samboer, flytt ut og deretter kan du flørte med han nye. Slik passer du på at ingen blir såret unødig. Ikke bli fristet til å flørte litt før det i tilfelle er slutt.
Gjest Screemy Skrevet 5. juni 2008 #13 Skrevet 5. juni 2008 Jeg synes du bør prate med samboeren din, du skal se at han er like mis-fornøyd. Se om det fortsatt kan være noe der, kan du fortsatt se hvorfor du flyttet sammen med han til å begynne med? Om alt fortsatt er dødt så kan du vurdere om du mistrives så mye at du er villig til å slå opp. Her er det i tilfelle viktig at det som skjer videre skjer med en respekt for din samboer. Slå opp med samboer, flytt ut og deretter kan du flørte med han nye. Slik passer du på at ingen blir såret unødig. Ikke bli fristet til å flørte litt før det i tilfelle er slutt. Kunne ikke vært mere enig - prøv å prate med din samboer om forholdet deres og ikke gjør noe som kan såre han!
Gjest Gjest Skrevet 9. juni 2008 #14 Skrevet 9. juni 2008 IKKE GJØR DET!!! Husk at det er naturlig å bli forelsket og betatt av andre selv om man er i forhold. Men forelskelsen gjør at du er omtrent midlertidig sinnsyk!! Du går med rosa briller på, klarer ikke tenke klart, og det du vil ha, vil du bare ha mer fordi du egentlig ikke kan få!! Og grunnen til at du har tvil, er kanskje fordi du fortsatt har følelser for ham du lever med? Sannsynligvis. Stol på din innerste magefølelse, den er din beste guide. Jeg gjorde ikke det, og her står jeg og har ødelagt det fineste i livet mitt, fordi jeg forelsket meg i en idiot!!! Jeg gikk også og sa at det måtte være noe galt med forholdet mitt siden jeg var så hodestups forelsket. Men det var en sannhet med modifikasjoner..livet går opp og ned med alle partnere man har, og med oss selv... tenk over det også... Du må sikkert gjøre dine egne feil, skulle ønske jeg ikke hadde måttet det. Jeg ble advart, men klarte ikke å holde tilbake....håper du velger det rette for deg selv og for den mannen som elsker deg...for du får ham kanskje ikke tilbake hvis du gjør feil, og ting blir ALDRI det samme... fordi du sviktet….. Og en ting til: han som du er forelsket i, er han så fantastisk egentlig? Som ønsker seg deg til partner, du som faktisk har partner? Mangler han ikke respekt for din partner da? Og for deg? Og hva med deg hvis du velger denne mannen. Da blir du den som forlater partnere for nye partnere? Blir det positivt for deg? Ikke meningen å være streng, det er en vanskelig situasjon å være i, I KNOW, men du trenger faktisk å komme ut av forelskelsen for å fatte riktig beslutning om du skal forlate eller bli dessverre..
Nabodama Skrevet 9. juni 2008 #15 Skrevet 9. juni 2008 Jeg tror, av egen og andres erfaringer, at er man i tvil, da er det ikke riktig å bryte forholdet. Jeg støtter forøvrig gjesten over i det hun sier. Veldig nyttig lærdom å dele med andre.
Gjest Erfaren gjest Skrevet 9. juni 2008 #16 Skrevet 9. juni 2008 Av erfaring mener jeg at: Hvis du vil ha denne fyren du er forelsket i må du handle nå. En sånn forelskelse og fascinasjon er kun midlertidig. Han er kanskje ikke singel hvis du ikke kommer deg ut i tide. Husk at det kommer flere drømmemenn seinere, så du har tid til å tenke deg om. Hvis følelsene dine er på en dalende kurs og det er sannsynlig at interessen din blir enda mindre med årene, er det bedre å gjøre det slutt litt kjapt. Ikke bruk flere år på å bestemme deg. I tillegg trenger du gjerne noen måneder på å få den gamle kjæresten ut av systemet. Ikke sløs vekk din og hans tid. Om du gjør det slutt er det ikke sikkert at det funker med din nye flamme. Ta høyde for en singeltilværelse. Kanskje finner du en ny fyr, men det er slett ikke sikkert. Husk at det er svært sannsynlig at den nye forelskelsen din vil føre til en traust parhverdag om 3 år, kanskje ikke så forskjellig fra den du har i dag. Spør deg selv: Har du tid og energi til å bytte mann? Kommer du til å kjøre neste forhold inn på samme spor som det nåværende? Kan du leve med å påføre kjæresten din et brudd som han ikke ønsker? Kan du takle et evt singelliv?
Gjest Fortviletjente Skrevet 10. juni 2008 #17 Skrevet 10. juni 2008 Jeg er i samme situasjon.. Jeg vil ikke bryte med min nåværende kjæreste før jeg er sikker på at det er det riktige. Jeg vil først finne ut om vi virkelig ikke passer sammen og hva som evt. er grunnen til det, men jeg skal også snakke med han jeg er forelsket i om dette. Pga at han også er i et forhold! Dette er absolutt ingen drømmesituasjon!!
Gjest pjanola Skrevet 10. juni 2008 #18 Skrevet 10. juni 2008 Jeg har vært i en lignende situasjon. Jeg skal ikke uttale meg om hva du bør gjøre i forhold til han du er forelsket i, kanskje er han en dust, kanskje ikke. Jeg syns ikke det er poenget her. Sånn som du beskriver forholdet ditt til kjæresten din, gjør ingen lykkelige i lengden. Man mister respekten for partneren, og etterhvert også for seg selv dersom man ikke klarer å ta et valg. Det er ikke å ta seg selv på alvor å bli i et forhold fordi man ikke har hjerte til å bryte, fordi "han er jo verdens snilleste og beste" osv... Det du må finne ut er hva du innerst inne vil, og ikke hva du burde ville eller skulle ønske du ville. For å ta et valg, må du vite at dette er noe du kan gå for med hele deg. Ingen blir lykkelige når hjertet og hodet vil ulike ting. Det er sant at man kanskje ikke bør gå straks fordi man begynner å tvile, men man skal ikke bli hvis man aldri er helt sikker heller. Synes jeg.
Gjest Anonym09 Skrevet 6. mars 2009 #20 Skrevet 6. mars 2009 Som mange sier, så gjør kjærlighet blind. Dette er virkelig noe dumt, så jeg syns du skal tenke deg om før du gjør noe du kanskje du kommer til å angre på. Jeg er sammen med en akkurat nå, men følelsene er ikke der lengre, vi har vært sammen bare få måneder. Jeg var stupforelska i han , og såg ting jeg likte mindre enn andre ting ved ham, men hoppet i det, og ble sammen med ham ganske tidlig etter at jeg traff han for første gang. Jeg angrer nå, fordi nå ser jeg alle tingene ved ham jeg ikke brydde meg om tidligere. Kjærlighet gjør ikke blind for alltid. En dag åpner man øynene og ser hva han er i stand til, hva han gjør . Nå skal ikke jeg stoppe deg å gjøre noe du føler for, men jeg ber deg tenke nøye gjennom hva du ønsker. Kommer du til å angre på at du gjør det slutt med kjæresten din? kanskje er det beste å bare ta en pause på et halvår , for å se om du savner ham. Bruk mer tid på han du er forelska i, finn nye sider ved ham, prøv ut ting og bli godt kjent med ham før du gjør noe du kommer til å angre på. Ønsker deg lykke til
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå