Når "bør" man oppsøke hjelp?

[Gjest Dumme vekt]

Jeg er av den typen som ikke går ned i vekt. Jeg har prøvd, men jeg er ikke flink til å få noe til. Jeg har dette året heller ikke hatt mulighet til fysisk aktivitet i like stor grad som jeg burde. Går veldig mye, men ærlig talt, å gå hjelper ikke så mye. Nå flytter jeg om to uker og får da muligheten til litt mer trening.

Da vil jeg bo veldig nærme gode muligheter for joggeturer(jeg kan ikke jogge på asfalt slik som det er her hvor jeg bor nå) og jeg vil få råd til å ha medlemskap hos ett treningssenter.

Det som er mitt problem i tillegg til dette er at jeg spiser sunt, men for lite mat. Jeg får ikke i meg nok kalorier. Jeg bør ligge på rundt 1200-1300 kcal for å gå ned i vekt, men jeg får ikke til dette. I lengden gir jeg også opp fordi jeg ser ikke noen forskjell. Jeg er veldig flink i begynnelsen, men det dabber ut og kostholdet flater ut.

Jeg er veldig ung enda, 18 år. Men har hatt problemer med vekten veldig lenge. Jeg var veldig liten som barn, men etter mange år med "ikke-så-gøy" oppvekst hvor jeg utviklet feil forhold til mat(jeg spiste ofte veldig mye trøste-mat") så utviklet jeg også et veldig anstrengt forhold til kroppen min.

Jeg er 167 cm høy og sist jeg veide meg, som er for et halvt år siden, så veide jeg 79 kg. Det tallet får meg til å gråte! 79 kg og 167 cm høy? Æsj. Jeg har da altså en BMI på 28. Noe som kommer i kategorien overvekt. Jeg vil ikke være overvektig. Jeg vil være fornøyd med kroppen min og ikke ha komplekser for å se slik jeg ser ut nå. Jeg bruker størrelse 40 i topper, noe som jeg vet at mange gjør, men jeg er en av de som ikke burde brukt den størrelsen i topper..

Det er hovedsaklig magen som er mitt problem. Det er liksom den som må forsvinne. Jeg har ikke behov for å bli supermodell-tynn, men normalvektig og på et nivå hvor jeg trives med meg selv.

Jeg har ofte lurt på når man får lov til å ta sånn operasjon(når man gjør magen mindre), men har vel kommet frem til konklusjonen at selv om jeg går for overvektig så ville nok ikke dette være ett alternativ for meg.

Så har jeg tenkt på at det må jo være mulig å få en annen type hjelp? Ernæringsfysiolog eller noe? Men jeg vet ikke hvordan. Jeg tør ikke gjøre dette helt alene, men er for flau til å si noe til noen.

Dette ble veldig langt og litt tåpelig, men jeg er så usikker på hva i all verden skal jeg gjøre. Hvordan skal jeg få til å forandre meg? Jeg vil virkelig, men gir opp når jeg ikke ser noen merkbare forskjeller.

Nå skal det nevnes at dette går litt i familien. Min bestemor er overvektig, men hun er gammel, så da føler jeg at alle er slik(no offence). Min far er veldig stor og det samme med min stemor. Jeg har desverre arvet disse "egenskapene" hvor jeg gjør akkuratt slik som dem. Min mor og stefar er helt normalvektige, men det er heller ikke noe fokus på sunn mat og ha et sunt liv hos de heller. De trenger begge to, men har aldri prøvd å ta med oss barna til å skaffe oss et fysisk aktivt liv. Jeg vet at nå er jo dette opp til meg, men det er ikke så lett å plutselig bare bli skikkelig sporty, når jeg ikke får til noe.