Hemmelig bryllup

[Gjest Gjest]

Vi "pakka med oss" forlovere og barn og dro avgårde og gifta oss i all hemmlighet. Vi fortalte det til nærmeste familie et par dager etterpå og de tok det veldig fint. Svigermor ble nok litt snytt, men etter noen uker så var det liksom glemt.

Vi hadde vårt drømmebryllup, så får andre tenke hva de vil. Alle syntes det var koselig ihvertfall (men så hadde vi to barn og vært samboere i 10 år også da).

[Gjest Gjest]

Jeg hadde ikke blitt fornærma uansett hvem som giftet seg slik. Det er et personlig valg og slik jeg ser det en romantisk måte å feire på. Vet med meg selv at jeg ikke er ubetinget tilhenger av mye oppmerksomhet og store selskap (i hvert fall ikke å arrangere!), så jeg har stor forståelse for at endel velger å gjøre det slik. Om de arrangerer fest eller en annen markering etterpå spiller ikke så stor rolle for meg.

[Gjest *Tausa* i.i.]

Jeg hadde ikke blitt fornærmet, men jeg hadde nok blitt litt skuffa - og i hvert fall overrasket - over at de ikke hadde fortalt det. Det kunne aldri falt meg inn å gifte meg uten å fortelle det til nærmeste familie og beste venner, selv om jeg ville hatt en privat seremoni uten noen feiring. Vil venner, søsken, barn osv. ha en privat seremoni uten meg der, respekterer jeg selvsagt det, men jeg ville svært gjerne ha visst om det på forhånd, mest av alt for å kunne tenke litt ekstra på dem på bryllupsdagen deres.

Noe jeg antakelig ville blitt noe fornærmet for, er hvis det nygifte paret ikke fortalte noe om det i etterkant. F.eks. giftet ei venninne seg uten at foreldrene hennes visste om det, og de fikk høre det i byen av en bekjent etter ca en uke (eller mer?). Hun angret riktignok veldig på dette i ettertid. Og bror til mannen giftet seg i hemmelighet i utlandet, og vi fikk høre det fra svigerfar noen dager senere - de sendte ikke engang en SMS til oss. Det synes jeg bare er rart, når det er snakk om såpass nær familie...

[Gjest trimjenta]

Jeg tror jeg bare hadde vært glad på dems vegne og kunne godt tenke meg å gjøre det på den måten selv.

Jeg har ikke noe behov for å ha hvit kjole, pyntet kirke, hesteskobord, masse gaver og familiemedlemmer dresset opp. Jeg vil bare være knyttet til mannen i mitt liv med en ring for evig tid, gi han ett løfte om evig troskap. Folk skal ikke pynte seg og bruke masse penger på gave fordi jeg ønsker å dele resten av livet mitt med han.

[Tusenfryd]

Ikke fornærmet - men jeg har et søsken som gjorde det og ble lei meg og skuffet over at søs ikke fikk være med å dele dagen og den begivenheten det tross alt er.

Det var fest etterpå, så det sto ikke på det - det var heller ikke den delen jeg hisset meg opp over.

[Gjest Gjest]

Jeg har også et søsken som har gjort det, fikk en sms rett etter vielsen.

Ble litt skuffet jeg, men skammet meg litt over følelsen og har aldri vist noe annet enn glede på brudeparets vegne. At de dro bort for å gifte seg har jeg full forståelse for, men ja.. litt skuffet for at jeg ikke visste noe på forhånd. Har et godt forhold til søskenet mitt, hadde bla stillt veldig opp i en periode rett før bryllupet.

Men jeg har aldri sagt noe altså.

[Wonders]

Ikke i hele tatt! Hadde ikke følt meg snytt for en fest...Kjenner flere som har gjort det.