Gjest Gjest_Trådstarter_* Skrevet 5. juni 2008 #1 Skrevet 5. juni 2008 Jeg er heldig og har verdens snilleste mamma. Hun og jeg har alltid hatt et veldig godt forhold, og jeg er så glad i henne. Men i det siste har hun ikke hatt det så bra, og jeg er litt usikker på hvordan å takle dette. Hun fyller 50 nå i år, og jeg har bodd i en annen kant av landet de siste 4 årene. Vi snakker mye sammen på telefon (nesten daglig), men har jo ikke sett hverandre så mye. Storebroren min bor i hjembyen vår, men han jobber svært mye og er nok ikke så flink til å ta turen innom altfor ofte. Mamma og pappa er gift, og har det bra sammen. Men pappa har en jobb som innebærer mye reising, og ofte er han borte mandag-fredag. Mamma går med andre ord mye hjemme alene. Den siste tiden har det vært mye stress på jobben hennes. De sliter med underbemanning, noe som fører til at hun har for mye å gjøre, og dette føler hun går utover kvaliteten på det hun gjør. Det samme er likt for de andre på avdelingen, men jeg vet at mamma ikke er så flink til å legge samvittigheten til side. Det er slett ikke hennes skyld at situasjonen er slik, men hun føler jo likevel på det selv. Dette vet jeg har slitt på henne lenge, men jeg har kanskje ikke skjønt hvor mye. Hun er heller ikke så flink til å si ifra til noen av oss at hun ikke har det bra. Pappa har nok visst mye, men han har ikke villet legge for mye på meg som har bodd langt unna. De siste 2 månedene har dette blitt verre. Mamma har grått mye, fordi hun er så sliten og bare generelt føler seg "lei seg". Hun er nå sykemeldt 50%, men trives heller ikke med dette, da hun ikke liker å gå hjemme - og egentlig bare får mer dårlig samvittighet for jobben. Jeg og samboeren min flytter hjemover nå i sommer, og vi venter barn i høst. Det er det første barnebarnet, og hun gleder seg fryktelig til å bli mormor. Ble mye lufting av tanker dette, og kanskje ikke så konkret. Men håper noen kanskje kan komme med råd til hvordan jeg kan stille opp for mamma i denne tida? Jeg er bekymret når hun ikke har det bra.
Gjest Gjest Skrevet 5. juni 2008 #2 Skrevet 5. juni 2008 Den siste tiden har det vært mye stress på jobben hennes. De sliter med underbemanning, noe som fører til at hun har for mye å gjøre, og dette føler hun går utover kvaliteten på det hun gjør. Det samme er likt for de andre på avdelingen, men jeg vet at mamma ikke er så flink til å legge samvittigheten til side. Det er slett ikke hennes skyld at situasjonen er slik, men hun føler jo likevel på det selv. Dette vet jeg har slitt på henne lenge, men jeg har kanskje ikke skjønt hvor mye. Hun er heller ikke så flink til å si ifra til noen av oss at hun ikke har det bra. De siste 2 månedene har dette blitt verre. Mamma har grått mye, fordi hun er så sliten og bare generelt føler seg "lei seg". Hun er nå sykemeldt 50%, men trives heller ikke med dette, da hun ikke liker å gå hjemme - og egentlig bare får mer dårlig samvittighet for jobben. Kanskje det er mulig at hun blir sykemeldt 100% med aktiv sykemelding? Da kan hun f.eks jobbe 3-4 timer hver dag i arbeidsuken. Da regnes hun ikke med i den vanlige bemanningen og er i tillegg til den faste bemanningen. Da får hun det bedre de timene hun er på jobb. I tillegg blir det færre dager hun bare er hjemme. Kanskje dette er en måte å lade batteriene på?
Gjest Gjest Skrevet 5. juni 2008 #3 Skrevet 5. juni 2008 Kanskje det er mulig at hun blir sykemeldt 100% med aktiv sykemelding? Da kan hun f.eks jobbe 3-4 timer hver dag i arbeidsuken. Da regnes hun ikke med i den vanlige bemanningen og er i tillegg til den faste bemanningen. Da får hun det bedre de timene hun er på jobb. I tillegg blir det færre dager hun bare er hjemme. Kanskje dette er en måte å lade batteriene på? Dette syns jeg hørtes ut som n god ide. Noe annet som kanskje også kunne være noe er psykomotorisk fysioterapi. Der lærer man mange teknikker for å takle stress, samtidig som man prater masse, og får litt massasje eller hva som trengs. For å få henvisning din må man ha en eller annen form for plage med rygg eller andre ting, men for meg ble dette redningn i forhold til at det å få time til offntlig psykolog var umulig... Så legen min "lurte" vl systemet litt tror jeg, men det er jeg evig takknemlig for i dag..... Og hos meg var problemene litt som hos din mor. Altfor mye på jobb og samtidig en mann som var mye borte.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå