Tenåring med litt høye kaliumverdier

[Gjest circa]

Min tenåring har vært plaget med hodepine og muskelsmerter, særlig i nakke og skuldre, og vi var hos fastlegen for å få det sjekket ut. De tok masse blodprøver, og fant ut at hun var blodfattig og hadde litt forhøyet kalium. For å være sikker tok de en ny blodprøve, som fortsatt viser litt høy kalium. Nå har vi fått beskjed om å komme tilbake til høsten for å ta nye blodprøver, men jeg synes ikke jeg har fått noen god forklaring på hva dette kan skyldes og hva vi skal gjøre. Jeg synes også det er lenge å vente på nye undersøkelser. Er det noen her som kan berolige meg med at dette er vanlig prosedyre, eller bør jeg forlange å få dette undersøkt fortere? Er det ikke noe å bry seg om? Det virker nesten som om jeg er en hysterisk mor som krisemaksimerer og sykeliggjør barnet mitt.

[Gjest Gjest]

Forhøyet Kalium kan skje de fleste. Både Hyperkalemi (forhøyet kalium) og Hypokalemi (for lite) kan være alvorlige tilstander. Men det kan også være forbigående. Alt dette vet jo en lege. Kalium har lite slingringsmonn i forhold til hvor lite og mye det kan være av det i blodet på en gang. En frisk, rask, normal kropp skal kunne regulere dette selv slik at nivået ligger innenfor normalen hele tiden.

Hadde det ikke vært for at legen dobbeltsjekket blodprøvene, hadde jeg bedt deg om å gå tilbake. Forhøyet kalium kan av og til påvises på blodprøver ved en feil, eller ved feil oppbevaring av blodprøvene. Noe med at blodet skiller ut ting etc. Men dette ble jo allerede gjort.

Om legen ikke mente det var grunn til bekymring, så tror jeg nok han mener det. Kalium skal man ikke spøke med, og det vet vedkommende. Om han var bekymret nok ville han nok bedt dere sjekke det ut mer, henvist til sykehus etc.

Selv har jeg hatt forhøyet ditt og datt i perioder, men dette har regulert seg av seg selv. I de fleste tilfellene har det kommet av stress, litt dårlig med mat, for lite søvn osv.

Men må bare kommentere en ting... datteren din har både anemi og for høyt kalium? Er det totalt utelukket at hun har bulimi f.eks.? Jeg har det selv, nemlig. Derfor jeg spør. Det kan føre til forstyrrelser i slike ting.

Om du ikke er fornøyd eller klarer å slå deg til ro med legens vurdering, kan du enten gå tilbake og kreve mer undersøkelser og forklaringer, eller du kan be om en second opinion av en annen lege.

Lykke til!

[Gjest circa]

Takk for svar. Jeg har tenkt på bulimi, og holder et våkent øye på henne. Kan ikke se noe som tyder på det, men det er jo ikke alt man kan se. Imidlertid ligger badet vårt midt i huset, så jeg tror jeg ville registrert det. Derimot har hun et litt ensidig kosthold, hun spiser vanvittig mye frukt og grønnsaker og er ikke glad i grovt brød. Hun drikker også litt lite, og har fått beskjed av legen om å passe på væskebalansen. Hun har hatt en veldig travel vår, noe vi tror forklarer hodepinen, og kanskje kan det forklare prøvesvarene også? Både søstrene hennes og jeg har lite jern i kroppen, så det er vi vant til.

Noen tips til hva slags tegn jeg skal se etter mht bulimi? Spørre henne? Det er ikke noe særlig å mistenkeliggjøre henne hvis det er en annen forklaring på dette, som for eksempel naturlige svigninger. Hun har ikke gått ned i vekt, og hun har et avslappet forhold til mat, så vidt jeg kan forstå. Men jeg kan jo ta en prat med henne på rent generelt grunnlag.

Jeg skal ta kontakt med legen igjen, uten at hun er med. Kanskje kan han gi meg en forklaring jeg kan slå meg til ro med.

[Gjest Gjest]

Det er vel litt tidlig for meg å gå ut med denne halleluja-stemningen jeg føler i forhold til dette, men jeg vil nevne det allikevel. Jeg har over lengre tid følt meg dårlig, ikke syk - bare generelt vært plaget av diverse. (Lista er evighetslang, føler ikke det er behov for å være spesfikk her..).

Så kom jeg fram til at jeg manglet magnesium. Og jern, selvfølgelig. Så jeg har tatt tilskudd av dette en stund. Har merket noe bedring, på flere av punktene på lista mi, men det gjenstår fortsatt mye.

Så dukket det opp en gedigen overskrift i Dagbladet (http://www.dagbladet.no/dinside/2008/04/01/531224.html), der en Dr. Luneng har magnesium som innfallsvinkel til generell mineral- og vitaminbalanse i kroppen, og hvordan en hårmineralanalyse kan gi et mye klarere bilde enn en blodprøve kan. (En blodprøve er kun et øyeblikksbilde, hårmineralanalyse gir et bilde over hvordan det har vært over tid). Pga mine allerede positive erfaringer med magnesiumtilskudd, tok jeg kontakt med mannen umiddelbart.

Jeg har akkurat fått tilbake resultatene mine - og jeg er helt overveldet! Det forklarer SÅ mye! Ja, både magnesium og jern var lave, men det var mye annet som var galt også. Og hvis ikke jeg retter opp i alt det andre, vil magnesium- og jerntilskudd gjøre liten nytte, da kroppen likevel ikke vil kunne gjøre full nytte av disse. Det er et komplisert og intrikat system, men jeg har blitt lovet at jeg skal føle meg som et nytt menneske innen et års tid. Etter å ha gått i 15 år med diverse plager, føler jeg endelig at jeg har funnet en terapi som kan gjøre meg varig godt!

Fordi både vitaminer og mineraler jobber både med (synergister) og mot (antagonister) hverandre, er det ofte viktig å få et mer helhetlig bilde av mineralstatus (hårmineralanalyse sier ikke noe direkte om vitaminer, men desto mer indirekte) for å se om det er en underliggende grunn til at man får lavt f.eks. jernnivå, eller for høyt kaliumnivå osv.

[Gjest Gjest]

Jeg er generelt skeptisk til naturmedisin, men faktisk er jeg litt enig med gjesten over her. Håranalyse er ingen dum idè. Har en venn som er homeopat, og hun har forklart meg dette. Jeg har sett dette med skjemaer og det blir sendt til avansert analyse. Måtte bare svare på det.

Datteren din er ung, og skal i utgangspunktet ha en sunn og normal kropp. Det er det generelle grunnlaget for de fleste som ikke har noen kroniske sykdommer. Kosthold har mye å si. Å drikke nok er veldig viktig. Du burde terpe på dette med henne.

Bulimi kan være vanskelig å oppdage, men om man bor i samme hus og allerede har et våkent øye tror jeg nok at du faktisk kunne ha oppdaget det selv.

De tegnene jeg tenker på, særlig med tanke på meg selv er følgende (som de fleste ikke tenker over, men som derimot andre bulimikere lett kunne identifisert andre på)

- sår på knoker/rød hud

- sår i munnvikene

- hoven hals

- rennende nese og øyne (rett etter oppkast), samt rødsprengte øyne/bloduttredelser

- vasken på mens man er på "do"

- dusje rett etter måltider (for å kaste opp der uten at noen hører det)

- drikke mye til maten, det gjør det lettere å kaste opp

- mat forsvinner fra skuffer og skap uten at man har sett vedkommende spise nevneverdig mye av det

- bruk av avføringstabletter

Listen er uendelig.

MEN. Forhøyet kalium kan ha veldig mange andre forklaringer enn bulimi. Alle unge jenter med litt skjeve blodprøver har ikke en spiseforstyrrelse. Om datteren din spiser mye frukt og grønt som inneholder kalium, og kanskje drikker for lite, kan jo dette øke forekomsten av kalium i blodet kanskje? At det ikke blir skilt ut.

Det er ikke umulig at en stressende hverdag, med litt uregelmessig inntak av mat, kan forårsake dette.

Jeg tenker at så lenge hun virker som hun pleier, har et greit humør (sett i betraktning alder og pubertet) etc. så er det egentlig ingen grunn til å ta opp dette med bulimi. Det er ikke ok å være tenåring og bli beskyldt for slike ting av foreldrene. Da føler man seg lett overvåket og mistenkeliggjort. Det er klart at alle foreldre burde være årvåkne og tenke over hvordan barna har det, adferd og slike ting - men ethvert lite avvik, som kan komme av alt fra hormoner til en krangel på skolen, betyr ikke at noen derimot er syk.

Ta kontakt med legen igjen og hør hva vedkommende sier, om det vil betrygge deg som du sier.

[Gjest Gjest]

Jeg er generelt skeptisk til naturmedisin, men faktisk er jeg litt enig med gjesten over her. Håranalyse er ingen dum idè. Har en venn som er homeopat, og hun har forklart meg dette. Jeg har sett dette med skjemaer og det blir sendt til avansert analyse. Måtte bare svare på det.

Skepsis er sunt, men dette er jo ikke den typiske "hokus-pokus" alternativ, naturmedisin. Det heter ortomolekylær medisin (og er en sjanger som kanskje ligger nærmest ernæringsmedisin), og er en ikke uvanlig praksis i f.eks. USA (blant leger). Grunnen til at det kanskje oppfattes som en typisk "alternativ medisin", er fordi det er få leger i norge som benytter seg av det, men desto flere alternative behandlere og terapeuter.

(Og jeg regner med du er skeptisk til det som faller inn under "alternativ medisin", ikke "naturmedisin"? Det er jo massevis av legemidler som benytter nettopp naturlige ingredienser...)

Jeg ville bare kommentere det

Og til trådstarter:

Dersom du faktisk mistenker at din datter sliter med en spiseforstyrrelse (ikke nødvendigvis så utviklet som bulimi), så kan dette være pga f.eks. for mye kobber - det kan gi spiseforstyrrelser. Det kan også gi bl.a. jernmangel, hodepine, lærevansker, hudproblemer m.m.

Jeg håper dere finner ut av hvordan din datter kan få det bedre enn hun har det nå (med jernmangel osv). Jeg unner ingen å slite med "udefinerbare" symptomer gjennom hele tenåringstida og som ung voksen. Det har også vært tung for mamman min å se, som jo bare ønsker å se barnet sitt ha det ogdt, og være sunn og frisk. Nå satser jeg at jeg skal føle meg bedre enn noen gang når jeg om noen måneder bikker 30