Avstandsforhold

[Gjest Snuppeliten]

Heia!

For et halvt år siden møtte jeg verdens herligste fyr, og vi har et kjempegodt forhold som bare blir bedre og bedre også. Problemet er at vi bor to timer fra hverandre med tog, vi er masse sammen i helgene og når det passer seg i uka (ikke så altfor ofte) - men dette er vel det klassiske avstandsforhold-dilemmaet: det blir veldig intenst! Altså...når vi er sammen er vi sammen-sammen, dvs 24 timer i døgnet og veldig avhengig av 'den andre parten' avhengig av hvem av oss vi er hos...

Har prøvd å tenke på forskjellige løsninger på dette. Hadde vi bodd nære hverandre hadde 'hverdagen' kommet naturlig sant, vi hadde vært sammen men samtidig ikke helt super-avhengig av hverandre. Jeg synes det er altfor tidlig å flytte sammen, det gjør han også. Men samtidig stagnerer vi litt på dette området.... Noen som har noen ideer? Har vært ine på tanken å sjekke jobb-muligheter hos ham og flytte til samme by, men i egen leilighet. Samtidig er det litt skummelt å brenne alle broer her, tenk om-dersom-hvisom atte ting skulle skjære seg totalt mellom oss etter to måneder liksom.....

Alt dette er bare tankevirksomhet fra min side foreløpig, lurer bare på om noen her inne har noe nyttig input til meg.......

[Gjest Lea]

Ser ut som om du har en sunn instilling i alle fall.

Jeg synes at det høres lurt ut å flytte til samme by og bo i egen leilighet jeg. Vel og merke om du ikke har en jobb du stortrives med der du bor nå.

Jeg anbefaler ikke å flytte sammen fort, bare for å være sammen hele tiden.

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Hvis dere føler at forholdet er verdt å satse på, syns jeg dere skal fortsette som nå, og se hvordan ting utvikler seg.

Det første året jeg var sammen med samboeren, hadde vi et avstandsforhold, og så hverandre bare i helgene. Og det blir jo selvfølgelig ganske intenst ( husker hver mandag etter at jeg hadde vært hos han, så måtte vi gå i trapper opp til 3.etasje på skolen, og jeg sleit skikkelig..var så støl i hoftene ).

Etter et år bestemte vi oss for å flytte sammen, og det ble LITT av en overgang for å si det mildt. Plutselig så vi hverandre hele tiden, og det ble noen kneiker i begynnelsen, men jo mer vant vi ble til hverandre, jo bedre ble det.

Å flytte til hans by i egen leilighet kan jo være en fin måte å få "testet" det ut på, men da bør begge være innstilt på det, og du må jo da slutte i jobb, flytte fra ditt eget sted osv. Det er ikke så lett det heller.

Kan jeg spørre hvor lenge dere har vært sammen da?

[Gjest Snuppeliten]

Angeleyes: Akkurat det gikk veldig fort - vi anså vel hverandre som kjærester etter et par uker allerede, så om jeg sier et halvt år...?

En venninne av meg foreslo heller at jeg skulle flytte til ham og beholde jobben min her i tilfelle, og så pendle... :o Akkurat det synes jeg er vanskelig å tenke seg, da bor vi brått sammen, jeg blir dødssliten av pendling og vi får fremdeles bare intense helger? Jeg synes det er viktig for meg å finne meg og 'min identitet' på hjemstedet hans lissom... Og det går jo ikke når jeg sitter på det j... toget hele tiden??? :-?

[Gjest Anonymous]

Kunne du tenke deg å bo der han bor, selv om dere ikke er sammen også? Trives du godt der? Mulighet for å få tilsvarende jobb der som du har nå?

Å pendle kan jo også være en mulighet, men da mister du ganske mye krefter, må betale masse på pendling pluss leilighet, også blir ting ikke så bra utviklet fordi du er kjempesliten.

Men samtidig så bør man jo satse hvis man føler at det er det rette. Jeg satset jo på å flytte hit ned etter et år- og det sammen med han, og det gikk jo tilslutt bra.

[Sina]

Jeg sliter med nesten samme greia. Jeg skulle egentlig flytte til Tromsø for å gå på skole der, selvom jeg kan få den samme utdannelsen her. Men så har vist følelsene blomstra for en det har vært masse frem og tilbake. Og nå er det ikke noe tilbake. Så jegflytter nok ikke likevel. Men vi kommer til å ha ca 2 timer mellom oss med bil/buss, og sånn må det bare vært da han jobber og jeg går på skole. men jeg tror det at hvis det er ment til å skulle funke, så gjør det det. Jeg synes ideen din om å flytte til samme sted som han var bra jeg. Men pass på at du ikke er den eneste som ofrer ting for forholdet.

Masse lykke til!