Synes DU jeg burde slå opp?

[Gjest Gjest]

Vet at det bare er jeg som kan avgjøre det, og vite hva jeg føler, men jeg vil høre andres meninger, for jeg vet ikke om det bare er jeg som overdriver eller er veldig følsom.

Er iallefall fra Bergen, er 17 år og har en kjæreste som bor 10 minutter til fots unna hvor jeg bor. I starten ville han være sammen med meg hver dag, nå er det nok for han å være sammen med meg 1 dag i uka. Han har ingen treninger eller noe, men han foretrekker ofte å heller være sammen med venner/være på lan. Slik var det aldri før, så jeg spurte om han var blitt lei av meg, noe han sa han ikke var. Og jeg forklarte at jeg hadde vurdert å gjøre det slutt pga han kan bryte avtaler med meg for vennene hannes (det er ikke så ofte da) eller generelt prioritere de først. Han syntes jeg hadde feil og ble sur, og det endte med at jeg ble sånn " unnskyld, du har rett! unnskylunnskyldunnskyld, jeg er så glad i deg". Spurte han samme dag om han ville finne på noe med meg, men nei, han hadde prøve dagen etterpå. Men vet dere hva? Den dagen, samme dag som jeg hadde truet med å gjøre det slutt, gjorde han akkurat det spm plager meg mest i forholdet: Han sa han hadde prøve dagen etterpå og derfor ikke kunne være sammen med meg, men neste dag fikk jeg vite at han hadde vært sammen med en kompis.

Og 16. Mai hadde vi avtalt å dra på fest sammen. Det var ingen fester den dagen, unntatt et vors som alle vennene mine unntatt meg var invitert på (jeg kjenner ikke hun som hadde vorset). Typen min skulle dra til en plass her i Bergen hvor masse ungdommer skulle møtes, og jeg spurte om jeg kunne dra sammen med han. Da sa han "Kan ikke du dra sammen med vennene dine da?" så forklarte jeg det med vorset. Så sa han "ja, du kan vel sikkert dra lamme meg og Andreas da..." så sa jeg ok. Og senere sa jeg at jeg ikke ville dra allikavel, siden ingen av vennene mine var der og han kom sikkert til å bare være lamme Andreas og ikke bry seg om meg. Da sa han "sant." og jeg bare "hæ? det er jo nå du skal si imot" så sa han "vet at jeg skal si imot, men det er jo sant". Det såret meg veldig!

Vi går også på samme skole, og vi er aldri sammen der. Jeg bruker noen gang å komme bort å snakke med han osv, men han gjør aldri det. Er såvidt han klarer å smile til meg i gangene, virker det som. Jeg kom en gang inn til han på klasserommet og snakket og satt på fanget osv, så sier han plutselig til kompisene sine "skal vi gå i hallen å spille fotball"? De svarte ja, også gikk han..

Så det største problemet er vel egentlig at han prioriterer alt annet enn meg først, han oppfører seg annerledes med kompiser rundt seg, han har forandret seg siden vi ble sammen og han vil være sammen med meg så sjeldent.

Men, når vi faktisk ER sammen med hverandre 1-2 ganger i uka, så har vi det sååå flott og han er så grei med meg. Han sier så masse fint og at han er glad i meg hele tiden osv. Og sexen er super.

Jeg har så vanskelig for å slå opp, for kommer til å savne de gode stundene vi har sammen. Og jeg hadde ikke taklet å se han med noen andre jenter!

Men på en annen side så får han meg til å begynne å gråte, eller iallefall få en ny grunn til å slå opp med han, sånn 1-2 ganger i uka :S

[Gjest Gjest]

Uff, det er vanskelig å være 17 og forelska... Kjærlighet i slutten av tenåra husker jeg smertelig godt.

Jeg har ikke noen gode råd å gi, egentlig. Det eneste jeg vet, er at for en gutt på 17 (og 18, 19, 20, 21 og sikkert 35 i noen tilfeller), er nok ikke kjæreste alltid det viktigste i verden. I alle fall er det "farlig" å innrømme det, både for seg selv, kjæresten og guttegjengen. For gutta kan det være viktig å være med kompiser, det kan være et visst "gruppepress" i forhold til å unngå å bli "tøffel", han kan være redd for å gå glipp av noe i kompisgjengen... Bare teorier, men det kan jo hende det er noe i det. Det hjelper vel ikke så mye i forhold til hva du skal gjøre, men...

Lykke til med avgjørelsen din:)

[Pokahonta]

Uff, det er vanskelig å være 17 og forelska... Kjærlighet i slutten av tenåra husker jeg smertelig godt.

Jeg har ikke noen gode råd å gi, egentlig. Det eneste jeg vet, er at for en gutt på 17 (og 18, 19, 20, 21 og sikkert 35 i noen tilfeller), er nok ikke kjæreste alltid det viktigste i verden. I alle fall er det "farlig" å innrømme det, både for seg selv, kjæresten og guttegjengen. For gutta kan det være viktig å være med kompiser, det kan være et visst "gruppepress" i forhold til å unngå å bli "tøffel", han kan være redd for å gå glipp av noe i kompisgjengen... Bare teorier, men det kan jo hende det er noe i det. Det hjelper vel ikke så mye i forhold til hva du skal gjøre, men...

Lykke til med avgjørelsen din:)

Hm, du kan kanskje prøve å ha litt mindre forventninger til han, slik at du ikke blir superskuffet hver gang. Han er i slutten av tenårene, og da har han også gruppe press på seg til å "henge med". Han har sikkert fått tyn fra kompisene sine på at han ble for kjærestete (hmm, nytt ord jeg laget der) og prøver å finne balansen.

Han sier nok ikke alltid det han tenker heller, så du får leve med at han er vag..

Jeg synes du skal være ung og gjøre gøye ting med vennene dine, også er han en bonus i ditt sosiale liv som du nyter godt av. Han kommer antageligvis til å ville være masse mere sammen med han om han føler du ikke "presser" han til å henge sammen..

En annen ting, jeg ble mest forundret over at "alle vennene" dine skulle på vorspiel, også var det vanskelig å ta med deg.. Et forspill er sjeldent ekskulderende fest... Mulig du har fokusert for mye på kjæreste og for lite på vennene dine også? (nå kommer jeg muligens med usanne påstander, ville bare du skal tenke gjennom..)

Friends are forever, guys come and go..

Hilsen jente, 16 (!!!!) år eldre enn du..

[Gutt17]

Jeg syntes han var litt umoden for alderen. Hvis han "overser deg" litt, som jeg fikk litt inntrykk av her.

Men prat litt seriøst med han, legg opp noen gode argumenter.

Jeg har også perioder hvor jeg heller vil være med kompisser enn dama.

Men de er ikke måneder lange.

Men håper du finner ut av dette.

Lykke til

[Gjest Venetia]

Jeg er også 17 år men forholdet mitt er ganske annerledes kan man si.... Jeg ville ikke holdt ut i ditt, ihvertfall!

[Gjest Gjest]

Jeg hadde heller ikke klart å holdt ut i det forholdet. Han virket veldig umoden som noen her sa! Virker ikke som om han gir deg oppmerksomhet i det hele tatt. Jeg hadde gjort det slutt

[nessi]

Overse han en periode. Sørg for å ha masse å gjøre, så DU ikke har tid til at dere møtes.

Hvis han ikke da reagerer, er han ikke noe å spare på.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Han virker veldig barnslig,høres ikke ut som han er klar for noen kjæreste men bare noen "koselige stunder" en eller to ganger i uka.Kanskje han ikke er så forelska kanskje men at det er "status" å ha en kjæreste?

[Jigva]

Jeg tror du vil få det bedre med en annen..

[flickan]

Og 16. Mai hadde vi avtalt å dra på fest sammen. Det var ingen fester den dagen, unntatt et vors som alle vennene mine unntatt meg var invitert på (jeg kjenner ikke hun som hadde vorset). Typen min skulle dra til en plass her i Bergen hvor masse ungdommer skulle møtes, og jeg spurte om jeg kunne dra sammen med han. Da sa han "Kan ikke du dra sammen med vennene dine da?" så forklarte jeg det med vorset. Så sa han "ja, du kan vel sikkert dra lamme meg og Andreas da..." så sa jeg ok. Og senere sa jeg at jeg ikke ville dra allikavel, siden ingen av vennene mine var der og han kom sikkert til å bare være lamme Andreas og ikke bry seg om meg. Da sa han "sant." og jeg bare "hæ? det er jo nå du skal si imot" så sa han "vet at jeg skal si imot, men det er jo sant". Det såret meg veldig!

Sånn generelt synes jeg han prioriterer deg litt lite, ja, og hadde ikke giddet å bruke tiden min på en som ikke vil bruke tiden sin på meg. Men må si jeg reagerte litt på uttalelsen din over. "det er jo nå du skal si i mot", beklager, men sånne "feller" har jeg lite sansen for. Du sa det jo først, fordi du vet det er sant.

Men jeg tror egentlig du har svaret ditt allerede. Er du virkelig villig til å gi så mye til en som åpenbart ikke er villig til å gi noe særlig tilbake?

[Lille Lea]

Herrejesus for en taper. Gjør deg utilgjenglig å se om han savner deg.

Hvis ikke kan du likegodt gjøre det slutt, nå er det sommer og masse single gutter :) Finn deg en som bryr seg om deg! I offentlig og hjemme.

[Involvert]

Vet at det bare er jeg som kan avgjøre det, og vite hva jeg føler, men jeg vil høre andres meninger, for jeg vet ikke om det bare er jeg som overdriver eller er veldig følsom.

Er iallefall fra Bergen, er 17 år og har en kjæreste som bor 10 minutter til fots unna hvor jeg bor. I starten ville han være sammen med meg hver dag, nå er det nok for han å være sammen med meg 1 dag i uka. Han har ingen treninger eller noe, men han foretrekker ofte å heller være sammen med venner/være på lan. Slik var det aldri før, så jeg spurte om han var blitt lei av meg, noe han sa han ikke var. Og jeg forklarte at jeg hadde vurdert å gjøre det slutt pga han kan bryte avtaler med meg for vennene hannes (det er ikke så ofte da) eller generelt prioritere de først. Han syntes jeg hadde feil og ble sur, og det endte med at jeg ble sånn " unnskyld, du har rett! unnskylunnskyldunnskyld, jeg er så glad i deg". Spurte han samme dag om han ville finne på noe med meg, men nei, han hadde prøve dagen etterpå. Men vet dere hva? Den dagen, samme dag som jeg hadde truet med å gjøre det slutt, gjorde han akkurat det spm plager meg mest i forholdet: Han sa han hadde prøve dagen etterpå og derfor ikke kunne være sammen med meg, men neste dag fikk jeg vite at han hadde vært sammen med en kompis.

Og 16. Mai hadde vi avtalt å dra på fest sammen. Det var ingen fester den dagen, unntatt et vors som alle vennene mine unntatt meg var invitert på (jeg kjenner ikke hun som hadde vorset). Typen min skulle dra til en plass her i Bergen hvor masse ungdommer skulle møtes, og jeg spurte om jeg kunne dra sammen med han. Da sa han "Kan ikke du dra sammen med vennene dine da?" så forklarte jeg det med vorset. Så sa han "ja, du kan vel sikkert dra lamme meg og Andreas da..." så sa jeg ok. Og senere sa jeg at jeg ikke ville dra allikavel, siden ingen av vennene mine var der og han kom sikkert til å bare være lamme Andreas og ikke bry seg om meg. Da sa han "sant." og jeg bare "hæ? det er jo nå du skal si imot" så sa han "vet at jeg skal si imot, men det er jo sant". Det såret meg veldig!

Vi går også på samme skole, og vi er aldri sammen der. Jeg bruker noen gang å komme bort å snakke med han osv, men han gjør aldri det. Er såvidt han klarer å smile til meg i gangene, virker det som. Jeg kom en gang inn til han på klasserommet og snakket og satt på fanget osv, så sier han plutselig til kompisene sine "skal vi gå i hallen å spille fotball"? De svarte ja, også gikk han..

Så det største problemet er vel egentlig at han prioriterer alt annet enn meg først, han oppfører seg annerledes med kompiser rundt seg, han har forandret seg siden vi ble sammen og han vil være sammen med meg så sjeldent.

Men, når vi faktisk ER sammen med hverandre 1-2 ganger i uka, så har vi det sååå flott og han er så grei med meg. Han sier så masse fint og at han er glad i meg hele tiden osv. Og sexen er super.

Jeg har så vanskelig for å slå opp, for kommer til å savne de gode stundene vi har sammen. Og jeg hadde ikke taklet å se han med noen andre jenter!

Men på en annen side så får han meg til å begynne å gråte, eller iallefall få en ny grunn til å slå opp med han, sånn 1-2 ganger i uka :S

Oida.

For det første. Kjæresten din høres veldig umoden ut.

For det andre. Så virker det litt som du har bestemt deg sjøl.

Hvis jeg var deg hadde jeg dumpa han. Fordi jeg hadde ikke funnet meg i å bli løyet til o.l.

[Gjest Gjest]

Jeg har slått opp nå. Det var kanskje det beste, men jeg er så SINNSYKT lei meg. Og han forsto ikke hvordan jeg kunne mene at jeg følte han prioriterte meg minst i livet hans...

[Pokahonta]

Jeg har slått opp nå. Det var kanskje det beste, men jeg er så SINNSYKT lei meg. Og han forsto ikke hvordan jeg kunne mene at jeg følte han prioriterte meg minst i livet hans...

Han forstår det nok en dag, tenker jeg. Gråt litt, men ikke for mye!

Nyt sommeren, og vit at du har masse godt, noen flere kjærlighetssorger OG den store kjærligheten foran deg!

Hilsen jente med noen flere år på nakken!

[Gjest Erik]

Stakkar deg, er du virkelig så blin d at du ikke ser det selv?

Egentlig driter han i det, rett og slett. Og de gangene han er søt og snill og grei, er også de gangene dere har sex? Du ser ikke at han smisker med deg kun for sexens del da?

Nei, han der ville jeg ikke gitt fem flate ører for. dump han, makan til drittsekk!

[Teriyaki]

Uff da, det er jo trist det måtte bli på det viset, men jeg tror du gjorde det riktige. Jeg hadde ikke tolerert en sånn oppførsel, og at han ikke forstår årsaken til bruddet, beviser jo det at han er rett og slett umoden og ikke klar for noe fast forhold enda.

[Gjest Gjest]

Forstår at det gjør vondt nå etter et brudd, men du er bare 17! Du aaaner ikke hvor mange fantastiske og håpløse gutter du har å se frem til.

Husk til en annen gang at om det ikke føles bra, så betyr det at det er feil.

[Gjest Gjest]

takk for svar!

Erik, det er feil, det er jeg helt sikker på. Sex er ikke det viktigste for han, overhodet. Han er den minst kåte av de jeg har holdt på med/vært sammen med.

[Yoshi]

Finn deg en som setter pris på deg du.

[Gjest Erik(ekte)]

Til trådstarter----> Ikke hør på folk som prøver å gjøre ting vanskeligere for deg- X-en din var nok ganske umoden, men prøvde nok ikke å få deg til å føle deg så kjip ei heller kun ute etter sex, da hadde han jo ikke blitt lei seg og lurt over det du sa. Jeg husker godt min første kjærlighet, og ble dumpa fordi jeg tok kjæresten min litt for gitt. Det var aldri meningen av meg å ta henne for gitt, men det ble bare sånn, og når hun reiste avgårde, fikk jeg heller aldri forklart for henne hva som gjorde det ettersom jeg ikke vissste det selv engang, man er ikke særlig forberedt på hva som skjer første gang man blir sammen med noen, for mange ikke etter hundrevis av ganger engang. Jeg skjønner ikke helt idag engang hvorfor jeg tok henne for gitt, men små ting for meg framsto som store ting for henne, og den onde sirkelen var i gang. Han var helt sikkert kjempeglad ideg men litt umoden, og ikke klar for å gi deg den annerkjennelsen du fortjener. Men du er bare 17 år, og jeg tror bare det er bare bra at ting er som de er, da har dere lært noen viktige lekser begge to. Og flere lekser kommer du til å lære, det er vel det eneste som er sikkert.

Lykke til videre da :-)

Endret 10. juni 2008 av Trampe