17 og 31..

[Trusekant]

Jeg er en jente som fylte 17 i år, og som er "sammen" med en på 31.

Vi var 30 og 16 da vi møttes via felles venner, og det begynte med at vi pratet i timesvis på nettet hver dag i noen mnd, vi møttes regelmessig med disse vennene og vi fant fort ut at vi hadde følelser for hverandre.

På grunn av aldersforskjellen har vi holdt forholdet vårt helt hemmelig, noe som har pågått i litt over et halvt år nå.

Vi har det FANTASTISK sammen, han er barnslig og veldig ungdommelig og jeg er moden for min alder. Vi har flere av de samme interessene/fritidsaktivitetene. Så aldersforskjellen merkes vel mest på det at han bor alene i leilighet og jeg bor med hele familien...

Vi vet aldersforskjellen er stor, spesielt siden jeg er såpass ung. Vi snakker om at dette forholdet er dødfødt, og har lovt hverandre å holde øynene åpne for andre partnere på vår egen alder. Men det gjør vondt, jeg vil ikke miste han for alt i verden. Jeg er usikker hver gang han drar på byen osv for at han skal finne en ny. Selvom han sier at han bare vil ha meg og ikke har lyst til å bryte med meg på laaang tid enda helst så lang tid som mulig.

Så om det går så lang tid at vi kan offentliggjøre oss(da tenker jeg frem til jeg blir rundt 19-20 år), eller om noen fersker oss når vi møtes i smug..

Hvordan få dem til å se forbi aldersforskjellen vår? Og heller se hvor sinnsykt bra vi er sammen?

Spesielt foreldrene mine vil nok henge seg opp i dette, og tenke at han er en pedofil mann. Noe han ikke er.

Han er min bestevenn og den som vet alt om meg. Han tar virkelig godt vare på meg og elsker meg. Han har absolutt ingen dårlig innflytelse på meg mtp alkohol og ting jeg enda ikke er gammel nok til. Han er den som gjør meg glad, jeg er den som gjør han glad og han sier jeg er den som gir livet hans mening. :rødme:

Dette ble langt, men jeg håper dere forstår problemet mitt og kan gi meg et råd eller to..

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke helt... Dette er vanskelig. Du virker jo veldig reflektert på problemene aldersforskjellen kan medføre, og han høres ut som en som tar hensyn til din unge alder.

Likevel skurrer det fryktelig i ørene mine... En mann på 31 som vil være sammen med ei på 17 høres ut som en mann som mangler "noe", uten at jeg kan sette fingeren på hva. Du sier selv han er barnslig... Har du tenkt over at han er 31 og dermed sannsynligvis ikke kommer til å utvikle seg så veldig mye mer? Joda, vi mennesker er i konstant utvikling, men når man passerer en viss alder så går denne utviklingen veldig mye saktere enn den vil gjøre for deg fra du nå er 17 og de neste fem årene.

Og har du tenkt over at som tenåring er det "normalt" å snike litt rundt hjørnene med en hemmelig kjæreste hvis man er redd for å presentere denne for familien. Men en på 31 som sniker seg rundt hjørnene på denne måten blir ganske patetisk.

Jeg tror nok du kan regne med at familien vil reagere negativt på forholdet ja, særlig nå før du er 18. Men jeg ser en viss mulighet for at dere kan oppnå en viss aksept ved at dere er så ydmyke og reflekterte som du viser i ditt startinnlegg. Om forholdet avsløres gjør dere nok lurt i å legge dere flat for kritikken i starten, vise at dere forstår, men stå for det at dere har det bra sammen og passer sammen.

Men jeg undrer meg også litt over det at dere begge ser etter potensielle partnere blant folk på deres egen alder, samtidig som du planlegger å gjøre forholdet offisielt om to-tre år. Hvor seriøse er dere egentlig da?

Beklager, jeg kan ikke gi deg noen gode råd. Men tankene mine rundt dette har du fått.

[flickan]

Huff, jeg kommer ikke til å komme med noe du liker.. for jeg er et av de menneskene du snakker om.. Jeg klarer ikke å se forbi alder. Jeg skulle ønske jeg gjorde det, men i mine øyne er det også noe som skurrer veldig..

Det rare er at jeg klarer å se det mest fra din side. Jeg kan forstå at du som 15 åring ble betatt av en eldre mann og at du føler at han gir deg utrolig mye. Sannsynligvis lærer du mye av han, både seksuelt, emosjonelt og sosialt. Og jeg tviler ikke på at dere har det bra sammen nå. I den alderen kan man være moden og opptre som mer voksen enn det man kanskje er.

Jeg klarer imidlertid ikke å se det fra hans side. Jeg skjønner ikke hva en 16-åring bidrar med som gir han så mye. Her kommer fordommene mine frem, og jeg tenker med en gang at det til en viss grad ligger seksuelle motiver bak, kanskje uten at dette er veldig bevisst. Jeg antar at mange av en 16-årings bekymringer fremstår som litt banale for en godt voksen mann, og at du vil ha problemer med å identifisere deg med en del situasjoner han vil stå i, men her igjen er det mine fordommer som slår inn.

Jeg kan også komme på en del andre ting jeg tenker på når jeg hører om sånne forhold. Ta venner og familie f.eks. Dere har frem til nå holdt forholdet skjult, så jeg vil anta at han ikke har truffet særlig mange av dine venner, og du har ikke truffet mange av hans venner. Venner er en viktig deg av det sosiale livet, og jeg kan se for meg at du kanskje vil kjede deg med hans venner, som kanskje har familier og er etablerte. Likevel vil jeg anse sannsynligheten som større for at han vil kjede seg med dine venenr, selv om du kanskje er moden og voksen for alderen tviler jeg på at alle vennene dine også er det, og at du derfor vil redusere kontakten med mange av de. Noe som kan være uheldig for deg på sikt. Disse tingene vet dere ikke enda, da dere ikke har tatt sjansen på å introdusere dere for hverandres venner og familie.

En annen ting jeg umiddelbart tenker er i forhold til deg og utdannlese og barn. Det er ikke unaturlig om din kjære snart kommer i en alder der han øsnker å etablere en familie. Det vil kunne medføre at du setter din utdannelse på hold og kanskje setter mange av dine drømmer til side.

Men hvem vet, kanske er du veldig bevisst på disse tingene og sterk nok til å holde på dine drømmer og venner? Jeg vet bare med meg selv at man endrer seg MYE i årene fra man er 16-25, så tør man ta sjansen på at man fremdeles vil det samme om 5 år?

Jeg vet at du elsker din kjære, og den forelskelsen man kjenner i tenårene er kanskje den forelskelsen man føler aller sterkest av alle gjennom hele livet. Derfor er det utenkelig for deg at du noen gang skal falle for noen andre. Dette er sant for mange, men problemet mitt blir at jeg tenker at dette er naivt. De fleste ender ikke opp med ungdomskjæresten, og mange forklarer det med at de utviklet seg til helt forskjellige mennesker.

Jeg har ikke svaret, det er det bare du som har. Men jeg har presentert for deg en del av problemstillingene du sannsynligvis vil møte på. NOe er synsing, annet er fra erfaring. Mange av dine nærmeste vil reagere som meg, selv om det kanskje ikke er rett, klarer jeg ikke endre mit syn. Kansje du kan?

Ønsker deg uansett lykke til

edit: ser nå at du er 17 og ikke 16 som jeg har skrevet. Det forandrer imidlertid ikke mitt syn..

Endret 4. juni 2008 av flickan

[FantasDick]

Generelt synes jeg begge parter bør være over 18 år, og da er du litt i grenseland for min del. Men hvis dere har det fint sammen, og det ikke er noe utnyttelse, verken den ene eller andre veien, i bildet så tror jeg ikke jeg har noe å utsette på forholdet deres.

Min beste venninne ble sammen med en mann på 34 når hun var 17 år, og de har det kjempeflott sammen, med leilighet og barn, etter 4 år sammen.

[Gjest Gjest_Nefer_*]

Halvsøsteren til sambo er akkurat i samme båt som deg. Hun var 17 da hun ble sammen med en på 30., og de fortalte dette til venner og familie etter kort tid. Det var ikke spesielt populært hos foreldrene nei. Men over tid vente de seg til dette, og kom overens med kjæresten. Men det tok tid.

Det er mye å ta hensyn til som tidligere nevnt. Hun vil nå ta utdanning, og gå på skole på andre siden av landet, han derimot er etableringsklar og vil bo der han bor. Så tenk godt over hva slags fremtid dere har sammen. En så stor aldersforskjell fører fort til mange konflikter. :kaffe:

[Trusekant]

Takk for svar

Jeg skjønner hvordan dere tenker, og har tenkt slik selv. Inntil jeg møtte denne fyren klarte jeg ikke forestille meg å være sammen med noen som var eldre enn min eks, som nå er 21.

Alt eldre ble feil for meg.

Men når Flickan nevner venner, så har jeg møtt noen av hans (ikke alle, men hvertfall 5-6 stk) som syns jeg var en trivelig jente. Vi har også en hel del felles venner og bekjente, som vi har mye moro med. Og en av dem har også sett en samtale mellom han og jeg på data, som avslørte mye, blant annet at jeg skulle overnatte den kvelden. Han brydde seg ikke, bare kom med et lurt smil og har ikke sagt noe til noen

Han har også møtt mine venninner og venner, og min beste venninne er minst like moden som meg, om ikke mer. Vi tre har en veldig god tone. Han synes derimot de andre er litt på kanten barnslige, men han holder ut

Så dette er forsåvidt ikke noe problem. De av hans venner som har familie syns han bare er kjedelige uansett.

Og utdannelse og barn blir neppe noe problem, og vil han ha barn før jeg har satt min minimumsgrense for å få barn(23 år) så blir det slutt om han ikke venter. Han vil nemlig ikke ha barn på en god stund enda. Og jeg setter meg selv fremfor hans ønsker på dette punktet ettersom det er et stoooort steg å få barn. Han er fulltendig klar over dette.

Men sukk... Er disse fordommene folk har. Alder er ingen hindring sies det, men når det kommer til saken så er det visst det alikevel.

At han er en faktastisk mann som gjør meg lykkeligere enn noe annet, det klarer dem ikke se.

[Gjest Gjest]

Seriøst, menn på over 30 som må finne seg noen på under 20 er TAPERE! Det er en grunn til at de går etter småjenter uten livserfaring.

[Trusekant]

Det er ikke snakk om at han MÅTTE finne seg en på under 20. Det sa bare klikk da vi møttes, han var selv imot noen under 25 og jeg imot noen eldre enn det..

[Gjest Bond]

Det kan jo funke, men jeg må si meg enig med dem som sier at det er mange problemer med så store aldersforskjell. Jeg personlig har aldri sett sånne forhold fungere, så du må nok være litt forsiktig og stå på ditt.

Uansett - det er ingen enkle svar - selvfølgelig synes jeg at det er greit å satse på det, så lenge begge er 'myndige', selv om jeg selv hadde nok stusset litt hvis noen av mine venner hadde blitt sammen med noen som er 17. Men mange 30-åringene i dag er ikke så forferdelige voksne alle uansett, så det kan jo godt funke.

Det er viktig at maktbalansen i forholdet er jevn, hvis den ene er så mye eldre, da er det ofte fare, at de får litt større 'rett' å bestemme, og det er ikke bra for hvilket som helst forhold. Du virker reflektert for alderen din, men likevel - du kommer sikkert til å forandre deg ganske mye i løpet av de neste 10 år. Så jeg kan bare ønske deg lykke til, håper det beste for dere!

[Gjest Gjest]

Er selv en mann på 34 og må si jeg sliter med å se meg selv med en jente på 20 år. Jeg var i sammen med ei på 27 for ikke så lenge siden og det føltes temmelig merkelig, selv om hun var skikkelig kul og pen da:)

Dersom man må gå rundt og holde forholdet hemmelig så er det noe som ikke er helt som det skal, og holder du virkelig ut slik i flere år?

For min del så hadde jeg aldri vært med på noe slikt.

Nå det er sagt så tror jeg ikke dette forholdet er noe problem for deg eller han. Det er kun alderen som skurrer litt

[Gjest Gjest]

Takk for svar

Jeg skjønner hvordan dere tenker, og har tenkt slik selv. Inntil jeg møtte denne fyren klarte jeg ikke forestille meg å være sammen med noen som var eldre enn min eks, som nå er 21.

Alt eldre ble feil for meg.

Men når Flickan nevner venner, så har jeg møtt noen av hans (ikke alle, men hvertfall 5-6 stk) som syns jeg var en trivelig jente. Vi har også en hel del felles venner og bekjente, som vi har mye moro med. Og en av dem har også sett en samtale mellom han og jeg på data, som avslørte mye, blant annet at jeg skulle overnatte den kvelden. Han brydde seg ikke, bare kom med et lurt smil og har ikke sagt noe til noen

Han har også møtt mine venninner og venner, og min beste venninne er minst like moden som meg, om ikke mer. Vi tre har en veldig god tone. Han synes derimot de andre er litt på kanten barnslige, men han holder ut

Så dette er forsåvidt ikke noe problem. De av hans venner som har familie syns han bare er kjedelige uansett.

Og utdannelse og barn blir neppe noe problem, og vil han ha barn før jeg har satt min minimumsgrense for å få barn(23 år) så blir det slutt om han ikke venter. Han vil nemlig ikke ha barn på en god stund enda. Og jeg setter meg selv fremfor hans ønsker på dette punktet ettersom det er et stoooort steg å få barn. Han er fulltendig klar over dette.

Men sukk... Er disse fordommene folk har. Alder er ingen hindring sies det, men når det kommer til saken så er det visst det alikevel.

At han er en faktastisk mann som gjør meg lykkeligere enn noe annet, det klarer dem ikke se.

Du sier at dere har felles venner og bekjente. hva gjør dere sammen? er det festing og sånt? eller er det andre ting? stusser bare på at folk på over 30 har så mye samvær/sosialt sammen med folk på 17...... er spent på hva svaret blir :-\

[Alice Ayres]

Dette er det jeg tror kommer til å skje: Dere vil ha det fint i en tid sammen - hvor lenge vet jeg ikke - inntil du vokser fra ham. Du sier selv at han er barnslig for alderen og at du er moden. Hva vil det si? At han modnes i negativ retning og du i positiv retning?

Ja, jeg er klar over at noen forhold lykkes med en såpass stor aldersforskjell, men det tror jeg hører til untakene. Og helt ærlig kan jeg ikke la være å undres over hva en "mann" på 31 har til felles med en jentunge på 17.

[Trusekant]

Du sier at dere har felles venner og bekjente. hva gjør dere sammen? er det festing og sånt? eller er det andre ting? stusser bare på at folk på over 30 har så mye samvær/sosialt sammen med folk på 17...... er spent på hva svaret blir :-\

Vi har samme fritidsinteresser. Og disse er 21 de felles kompisene. Og ja, vi fester innimellom, ikke ofte. Drar på konserter ettersom vi har samme musikksmak..

Han virker som en av gutta.

[Buster]

Mine ord kommer nok til å falle i den bunken som ikke er hyggelig lesning her, men jeg er i alle tilfeller ærlig med deg. Når aldersforskjellen er så stor som dette er det mange ting som skal tenkes på for fremtiden. For å begynne langt ut i livet så vil han pensjonere seg ca 15 år før deg (den tiden hvor man skal kunne reise og kose seg etter et langt arbeidsliv). Når han blir gammel skal du da måtte se han lide og tørke han i rompestumpen mens du kunne brukt denne tiden hvor du da hadde kunnet reist som pensjonist, men nå må passe din GAMLE mann.

At dere er så forskjellige i alder gjelder jo andre saker også da det vil bli merkelig for barna, men det er dog ikke det verste. Det er fremdeles slik at du ikke engang kan komme inn på steder hvor han kommer inn. Han har levd en stund og har en masse livserfaring, noe du ikke har noe (nesten) av og burde kunne få med tiden. Undrer meg også over hvor seriøs denne personen er og/eller om han kun faktisk er ute etter en ung deilig stram jente som virkelig kan gi ham noe seksuelt, mange menn er nemlig slik at de drømmer om å kunne forme sine jenter på akkurat den rette måten etter deres syn...

Lykke til uansett hva du gjør

[Gjest Aurora Borealis]

...

Når aldersforskjellen er så stor som dette er det mange ting som skal tenkes på for fremtiden. For å begynne langt ut i livet så vil han pensjonere seg ca 15 år før deg (den tiden hvor man skal kunne reise og kose seg etter et langt arbeidsliv). Når han blir gammel skal du da måtte se han lide og tørke han i rompestumpen mens du kunne brukt denne tiden hvor du da hadde kunnet reist som pensjonist, men nå må passe din GAMLE mann.

Framtida er kanskje ikke det verste her, hvis de kommer så langt?

Min samboer er åtte år eldre enn meg. Ei venninne av meg har en 15 år eldre samboer. Ingen av oss bekymrer oss for pensjonisttilværelsen. Vi lever nå, og kan ikke bruke 30-årene på å bekymre oss for det som kanskje kan skje om mange år. Ingen av oss vet om vi er så heldige å få lov til å bli pensjonister. Folk dør på de mest uventede tidspunkt, og mange altfor tidlig, dessverre. Man har ingen garanti for en lang og god alderdom sammen selv om man er jevnaldrende med sin kjære.

Slik jeg ser det er det heller akkurat nå som er problemet for TS. Aldersforskjellen er ikke avskrekkende for meg, men hun er fortsatt en tenåring med alt det medfører. Mens han er en voksen mann som burde ha kommet et langt steg videre på utviklingsstigen. Og har han ikke kommet så mye lenger enn henne, tror jeg hun snart vil vokse fra ham.

For meg er en aldersforskjell på 14 år ikke skremmende. Men det forutsetter at den yngste parten har rukket å bli skikkelig voksen.

Min mening, bare.

[Theia]

Kan jo fortelle fra min erfaring. Jeg ble sammen med en 25 år gammel mann når jeg akkurat var fylt 15. Vi bodde på hver vår kant av landet og ble kjent over internett. Vi møttes rundt 4-6 ganger hvert år. Etter 4 år flyttet jeg inn hos ham. Nå har det alt i alt gått 9 år, jeg er 24, og han er ennå mitt livs kjærlighet.

Noen ganger finner du en du virkelig passer sammen med, og da har alder fint lite å si.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Vi har samme fritidsinteresser. Og disse er 21 de felles kompisene. Og ja, vi fester innimellom, ikke ofte. Drar på konserter ettersom vi har samme musikksmak..

Han virker som en av gutta.

21år. hva gjør en mann på 30år så mye sammen med personer som er fra 17år? noe er feil!! det er ikke normalt!! har han ikke venner på sin egen alder? eller han har kanskje det men du har ikke fått mått de!! har han jobb? nei dette er noe rart. det er jo flere en meg som har sagt!! men du får ha lykke til.

Det virker som at han vil bare ha en kjærest og du vil ha en ny pappa!!!!!!!

[Freckles]

Det er vanskelig å godta ja. Det er vanskelig fordi det er begrenset hvor moden du kan være og det er begrenset hvor barnslig han kan være før han bikker over og blir rar. En voksen mann på 31 skal normalt sett ikke ha noe til felles med ei på 17. Jeg forstår deg men jeg forstår ikke han. Jeg tror han har et noe merkelig kvinnesyn om han er tilfreds med å være sammen med en så ung jente. Deg kan han forme som han vil og deg kan han alltid være overlegen. Har du tenkt på dette?

[Buster]

Framtida er kanskje ikke det verste her, hvis de kommer så langt?

Min samboer er åtte år eldre enn meg. Ei venninne av meg har en 15 år eldre samboer. Ingen av oss bekymrer oss for pensjonisttilværelsen. Vi lever nå, og kan ikke bruke 30-årene på å bekymre oss for det som kanskje kan skje om mange år. Ingen av oss vet om vi er så heldige å få lov til å bli pensjonister. Folk dør på de mest uventede tidspunkt, og mange altfor tidlig, dessverre. Man har ingen garanti for en lang og god alderdom sammen selv om man er jevnaldrende med sin kjære.

Slik jeg ser det er det heller akkurat nå som er problemet for TS. Aldersforskjellen er ikke avskrekkende for meg, men hun er fortsatt en tenåring med alt det medfører. Mens han er en voksen mann som burde ha kommet et langt steg videre på utviklingsstigen. Og har han ikke kommet så mye lenger enn henne, tror jeg hun snart vil vokse fra ham.

For meg er en aldersforskjell på 14 år ikke skremmende. Men det forutsetter at den yngste parten har rukket å bli skikkelig voksen.

Min mening, bare.

Kan jo fortelle fra min erfaring. Jeg ble sammen med en 25 år gammel mann når jeg akkurat var fylt 15. Vi bodde på hver vår kant av landet og ble kjent over internett. Vi møttes rundt 4-6 ganger hvert år. Etter 4 år flyttet jeg inn hos ham. Nå har det alt i alt gått 9 år, jeg er 24, og han er ennå mitt livs kjærlighet.

Noen ganger finner du en du virkelig passer sammen med, og da har alder fint lite å si.

Lykke til

Klart at man ikke skal bekymre seg så alt for mye om hva som skjer 30 år frem i tiden, men at man kan gi det en tanke er helt klart. HAr selv en tante i utlandet som var sammen med en mann som var 17 år eldre enn henne, hun er i dag 62 år. Han døde før to år siden og var da 77 år gammel. Hun hadde en så stor og vanskelig jobb med å ta vare på han at hun begynte å drikke litt, så enda mer og enda mer og enda mer.

Nå skal man som du sa leeve livet og nyte det så lenge man kan, jeg gjør som deg og lever i "nuet", men har evne til å tenke fremover i håp om at jeg kan være heldig å få leve i mange år enda. Skal man leve som om morgendagen aldri kommer kan man jo ikke eie noe som helst og bare leve fra hånd til munn da?

Gleder meg stort Theia at du kan skrive "han er ennå mitt livs kjærlighet" og jeg håper virkelig at dette fortsetter i all evighet for dere. Klart at man ikke kan ta alle forhold hvor et er stor aldersforskjell og si at det vil bli noe galt eller feil mellom dem. Likevel tror jeg personlig at det oftere kan dukke opp flere "små irriterende" problemer i sånne forhåld enn den som er vanlig alder.

[Gjest Bellatrix]

Aldersforskjellen er ikke avskrekkende for meg, men hun er fortsatt en tenåring med alt det medfører. Mens han er en voksen mann som burde ha kommet et langt steg videre på utviklingsstigen. Og har han ikke kommet så mye lenger enn henne, tror jeg hun snart vil vokse fra ham.

For meg er en aldersforskjell på 14 år ikke skremmende. Men det forutsetter at den yngste parten har rukket å bli skikkelig voksen.

Min mening, bare.

Enig. Aldersfoskjellen i seg selv er ikke noe veldig spesielt, men hun er tenåring og han (burde i hvert fall vært) en voksen mann.