"Mister" lysten på barn når man jobber i barnehage

[Gjest Glad i reiser]

Når man jobber i barnehage får man egentlig sin daglige dose med uoppdragne, skrikende, og aktive unger så lysten til selv å få barn er ikke bestandig til stede når man er på jobb der. Men det er vel sikkert ikke sånn, når man har et eller to barn hjemme blir det jo ikke på langt nær så bråkete som når 25 barn er ute å leker! Håper jeg Og har man de i barnehage så tror jeg ofte de er ganske slitene når de kommer hjem.

Veit ikke helt hva jeg skulle med dette innlegget, bare lufte tankene kanskje

[estrella]

Det er jeg redd for, derfor orker jeg ikke å bli barne- og ungdomsarbeider

Men tanken på å være med barn i den alderen, hver dag, så lenge, det orker jeg ikke uansett, så da blir det påbygg

[Kylling]

Jeg mister ikke lysten på barn av å jobbe i barnehage, snarere tvert imot!

[Gjest Glad i reiser]

Jeg mister ikke lysten på barn av å jobbe i barnehage, snarere tvert imot!

Blir du ikke sliten da? Man blir jo ekstra sliten i en barnhage i forhold til sine egne, er jo i grunn noen fler der

[Kylling]

Blir du ikke sliten da? Man blir jo ekstra sliten i en barnhage i forhold til sine egne, er jo i grunn noen fler der

Er sliten av og til, men det er gjerne pga. andre ting enn barna (personalsamarbeid, periodeplanlegging, evalueringer osv). Å jobbe direkte med barn gir meg energi. Jeg er forresten ikke så sikker på om man blir mer sliten av barna på jobb enn barna man har hjemme. Men det kan bhg-ansatte med egne barn svare bedre på enn meg.

[Gjest Gjest]

Ei venninne av meg er førskolelærer i barnehage og har selv to barn. Hun sier hun blir svært sliten av først å ha mye barnestøy rundt seg på jobb for så å komme hjem til enda mer av samme sort. Det gjør at hennes barn har lært at "inne i huset er vi stille og rolige". Ikke sånn at de må liste seg musestille rundt mamma men de herjer og hyler ikke innendørs. Voldsom lek får de gjøre ute. Inne er det innestemme og rolig innelek.

Likevel stortrives hun med å jobbe med barn, og hennes egne barn er hennes øyenstener. Det går fint an å kombinere barnehagejobb og egne barn! Men reglene på hjemmebane kan kanskje bli en del strammere enn i barnehagen.

[Coxy]

Jeg jobber i bhg og har sbsolutt IKKE mista lysten på egne barn!!! Det er heller tvert i mot for meg også; og nå har jeg en liten en på tur!!! :rødme:

Når det gjelder "innestemme" og leke rolig lek inne, og heller få ut energi, "herjing" og "bråk" ute, så er jo dette noe som vektelgges i barnehagen også. Er vel bare at den som også jobber i barnehagen, med sine egen barn, er konsekvent og viderefører disse reglene hjemme. Veldig positivt om hun får det til!!

[Gjest Gjest]

Jeg jobber i bhg og har sbsolutt IKKE mista lysten på egne barn!!! Det er heller tvert i mot for meg også; og nå har jeg en liten en på tur!!! :rødme:

Når det gjelder "innestemme" og leke rolig lek inne, og heller få ut energi, "herjing" og "bråk" ute, så er jo dette noe som vektelgges i barnehagen også. Er vel bare at den som også jobber i barnehagen, med sine egen barn, er konsekvent og viderefører disse reglene hjemme. Veldig positivt om hun får det til!!

Vektlegges ja, men er ikke alltid mulig å få til med 15 smårollinger samlet på ett sted.

[Coxy]

Vektlegges ja, men er ikke alltid mulig å få til med 15 smårollinger samlet på ett sted.

Sant, sant!!

[Jerle]

Jeg er sikker på at det å jobbe i en barnehage er veldig givende. Men jeg vet også at jeg selv ikke er en person som burde jobbe der. Derfor nyter jeg livet med mine to barn som er de eneste jeg trenger å lære om innestemme. Og vi er to foreldre som skal lære de det, og det går ikke helt inn. Tanken på å få det til med 15 barn, ja den er rett og slett skremmende for meg.

[Gjest Gjest-M-]

Jeg er førskolelærer og mamma til to. Klart vi har en krevende og slitsom jobb, men jeg føler at barna jeg jobber med gir meg masse energi og glede.

Jeg har alltid hatt overskudd til mine egne barn, og har aldri hysjet på dem hjemme fordi jeg er sliten etter jobb. De er gutter på gutters vis, og skal få lov å være barn hjemme også.

For min egen del fikk jeg så lyst på egne barn etter å ha jobbet i barnehage et år. Året etter fikk jeg min egen.

[Leanne]

Når man jobber i barnehage får man egentlig sin daglige dose med uoppdragne, skrikende, og aktive unger så lysten til selv å få barn er ikke bestandig til stede når man er på jobb der. Men det er vel sikkert ikke sånn, når man har et eller to barn hjemme blir det jo ikke på langt nær så bråkete som når 25 barn er ute å leker! Håper jeg Og har man de i barnehage så tror jeg ofte de er ganske slitene når de kommer hjem.

Veit ikke helt hva jeg skulle med dette innlegget, bare lufte tankene kanskje

folk er jo forskjellige.. for noen er det nok som du beskriver, men disse personene velger jo ikke å jobbe i barnehage....

De som derimot velger å jobbe i barnehage synes ikke barna er uoppdragne, skrikende osv.... vi blir kjent med alle barna og synes jobben vår er spennende og interessant.. ( i hvertfall så synes jeg det)

Er førskolelærer med to barn på 1,5 og 3,5... både barna i barnehagen og egne barn tilfører livet mitt så mye, kunne ikke tenkt meg å jobbe med noe annet

[Gjest Gjest]

De som derimot velger å jobbe i barnehage synes ikke barna er uoppdragne, skrikende osv.... vi blir kjent med alle barna og synes jobben vår er spennende og interessant.. ( i hvertfall så synes jeg det)

Joda, de som jobber i barnehage blir kjent med barna og synes jobben er spennende og interessant. Det betyr ikke at man ikke trenger å synes at enkelte barn er uoppdragne! Selvfølgelig, skal man være politisk korrekt og idealist, så sier man det. Tør man være ærlig så innrømmer man at enkelte barn er uoppdragne. Uoppdragen betyr ikke ufyselig. Så det er ikke noe galt i å se barn på den måten. Det betyr bare at man har åpne øyne og ser hva som foregår rundt en. Det er fakta at noen barn er uoppdragne, det kommer man ikke bort fra. Det betyr ikke at disse barna får dårligere behandling eller dårligere oppfølging.

[Gjest Screemy]

Egne barn blir alltid noe annet enn andres barn!

Dessuten når du jobber i barnehage har du veldig mange barn å passe på som du da skal "forsøke" å snakke til vett.....mens ditt barn hører mest på deg og du har kun ditt barn å forholde deg til! Det er helt annerledes å oppdra ett eller 3-4 egne barn enn 20-25 andres barn!

Ta for deg hvert enkelt barn i barnehagen (inne i ditt hode) så er dem jo bare små følsomme, stae, morsomme, sinte, blide, sårbare, egenrådige, søte og sarte...men kjærlige små barn

La ikke 20 andres unger skremme deg fra å få barn nå da...

Du får ikke 20 unger på engang når du først får barn....og når du får et barn så er det DITT barn

Endret 3. juni 2008 av Screemy

[Gjest Evine]

Jeg har aldri jobbet i barnehage. Men etter å ha opplevd venner`s barn på nært hold en tid så bestemte jeg og kjæresten oss for å aldri noensinne få barn selv .. vi holdt på å klikke av å se på bortskjemte barn og dullete foreldre.

Noen år senere fikk vi selv barn .. det var bare noe helt annet.

[Kahlan]

Dessuten når du jobber i barnehage har du veldig mange barn å passe på som du da skal "forsøke" å snakke til vett.....mens ditt barn hører mest på deg og du har kun ditt barn å forholde deg til! Det er helt annerledes å oppdra ett eller 3-4 egne barn enn 20-25 andres barn!

Da jeg jobbet som Barne- og ungdomsarbeider i barnehage fikk vi stadige tilbakemeldinger på hvordan vi fikk dem til å oppføre seg så bra i barnehagen, mens hjemme hørte de ikke etter i det hele tatt...

[Gjest Gjest_Ingunn_*]

Da jeg jobbet som Barne- og ungdomsarbeider i barnehage fikk vi stadige tilbakemeldinger på hvordan vi fikk dem til å oppføre seg så bra i barnehagen, mens hjemme hørte de ikke etter i det hele tatt...

Det er sant! Unger i barnehagen er mer lydig mot de ansatte enn mot foreldrene sine Dette gjelder mot tanter og onkler også det og besteforeldre.

Uansett trådstarter så blir det noe annet med egne barn og dessuten så er det ikke så mange som 20-25 stk. du vil få på engang heller!

Scremys innlegg var veldig bra

[Gjest Glad i reiser]

Takk for mange gode svar

Og til deg som sa at jeg skulle se for meg en enkelt unge, det hjalp

[Gjest Gjest]

Jeg er barne og ungdomsarbeider men har enda ingen barn.

Jeg fikk mer lyst på barn av å jobbe i barnehage, og jeg finner at det er myyyyye lettere å få respons fra andre barn også etter at jeg ble barne og ungdomsarbeider. Rett og slett fordi jeg vet hvordan jeg skal snakke med dem.

Dette gjør at det er mye lettere for meg å forholde meg til "fremmede" barn på jobben eller andre steder enn det er for non som ikke har jobbet i barnehage. Og da er det lett å bli overveldet og føle at man ikke har kontroll over situasjonen.

Jeg er utrolig glad i barna i barnhagen der jeg jobber. Og som de trygge og stabile og konsekvente voksne vi er, så merker vi at det er gjensidig igjennom hva barna gjør rundt oss. Og vi kan faktisk ofte stagge gråten raskere enn foreldrene, til foreldrenes forbløffelse ofte.

"hvilken knapp trykte du på nå" har jeg fått høre fra foreldre.