Helt syke svigerforeldre!

[Gjest Gjest]

Jeg har noen svigerforeldre som provoserer meg så til de grader. De kranglene jeg og min samboer har hatt går på foreldrene hans. De ødelegger foholdet vårt og nå er jeg drittlei!

For det første.. De er i 50-60 årene. Tjener svært bra og reiser veldig mye. De har nsten ikke tid til barnebarna lenger fordi de har så mange jern i ilden. De tenker bare på seg selv,bruke penger,reise og snakke om andre... hvor tjukke de er,hvordan de lever,hvor dumme prioriteringer de gjør etc.

Hver gang vi bruker penger på noe kommer de med frekke kommentarer. Vi tenker å kjøpe stasjonsvogn da vi skal ha et barn til og de sender mailer med billige drittbiler og forteller at vi langt i fra har bruk for en bil til.

Det som får det til å renne over for meg nå er at min samboer har begynt å jobbe i familiebedriften. Han ble lovet at han ikke skulle få dårligere lønn enn forrige jobben. Han mener at det ikke er vits å skrive kontrakt og nå fikk min samboer sin første lønn som tilsvarer 258 000 kr i året. Det er helt sykt lite og ca 2000 kr mindre i mnd enn forrige jobb. Min svigerfar mener det går opp i opp i og med at vi sparer 2000 kr på ikke å pendle nå.

Min samboer synes det er svært vanskelig å snakke med faren sin om det. Av erfaring vet vi at han kommer med de mest tåpelige argumenter,så vi er dømt til å tape.

Selvfølgelig ser vi jo det at det er dumt å gå inn i familebedrifen når de er sånn,men samboeren min føler ansvar for å ta over,men tør ikke så si i mot foreldrene sine for alt i verden. Det irriterer meg og nå ødelegger de livskvaliteten min fullstendig med masse irritasjon og økonomiske bekymringer!!

Hva gjør vi da??

[Gjest StockDama]

Ta det opp med de. Krev mer lønn?

[Gjest Gjest]

Min samboer tør ikke!! Hans foreldre har så mye makt over han..Det er helt sykt!

[Gjest Gjest]

Men hvordan skal jeg få han til å ta en prat? De kommer til å ekskuldere han fra hele familien hvis han tar det opp. De har enorm makt over han og det vet han, så han er sikker på at han bare kommer til å bryte ut i gråt hvis han begynner å ta det opp.. Jeg har utrolig lyst til å ta en alvorsprat med de selv, da jeg er mye sterkere enn min samboer på dette,men vanskelig for meg og..

[Gjest Enda en gjest]

Hei!

Det er lett å se at du er rasende og frustrert. Og det er dine følelser, så de skal ingen få ta fra deg.

Det er lett for oss andre å komme med gode og kanskje mindre gode råd, siden vi ikke er berørt av situasjonen selv.

Litt om meg og mine erfaringer:

For noen år siden fikk min mann i praksis et ultimatum. Heldigvis klarte jeg å pakke det pent inn! Han ble nødt til å velge mellom å overta gården etter sine forelder eller meg. Jeg var heldig og vant. Vi lever sammen fremdeles og jeg tror det kommer til å vare.

Ja, det ble ramaskrik i familien. Svigers trua med å selge alt og flytte til verdens enda. Andre i familien hadde nok skadet mannen min fysisk om ikke det hadde vær mange mil i mellom.

Svaret var å gi dem tid. Vi har i dag et godt forhold. Det var tøft mens det sto på, men vi kom oss gjennom det.

Ellers synes jeg ikke vi har rett til å si noe om hvordan besteforeldrene bruker tida si og pengene sine. Hvis de ønsker å reise og bruke tid på det, eller hva det måtte være, er det deres rett. Det vi kan si noe om, er at vi ikke ønsker innblanding i hvordan vi bruker våre egne penger.

Av og til kan det være både lurt og godt å snakke med noen som er utenforstående, og siden dette handler om ditt samliv, er det ingen ting i veien for å søke hjelp hos de som driver med familievern eller andre som er profesjonelle på å lytte.

Det går også an å søke hjelp hos advokat til det som har med kontrakter ang. arbeidsforholdene. Og pass på din økonomiske situasjon den dagen det blir snakk om overtakelse av firmaet! Helst litt før!

LYKKE TIL!!

[Gjest Gjest]

Skjønner at dette er en vanskelig situasjon, og selv om jeg ikke har opplevd det samme, skjønner jeg hvordan du har det til en viss grad...

Jeg er på noen punkter også sterkere enn min mann, nemlig i å forklare hvordan jeg føler det på en ordentlig måte til mennesker som sårer eller skuffer meg.

Det jeg synes du bør snakke med din mann om, er at dette skader også deg, og deres forhold og fremtid. Legg alle kortene på bordet, kun dere to i mellom, og kom frem til konkrete ting dere vil ta opp med svigermor og svigerfar.

Dette hjelper forhåpentligvis mannen din å se grundigere hvor alvorlig slike ting er, og dermed også se viktigheten av å ta det opp.

Så kan dere diskutere om kanskje du kan være et greit sendebud fra dere begge. Det er ingen skam i å forklare at det er vondt for en sønn å ta opp slike ting med foreldrene sine, og sannsynligvis vil foreldrene heller bli skamfulle over at de i realiteten distanserer seg fra sin sønn, enn å kritisere det faktum at det er du som kommer.

En annen ting dere kan prøve, er å øve dere hjemme på hva som må taes opp, og hvordan dere kan formulere det, og enten føler mannen din seg da sterk nok til å takle det, eller dere kan gjøre det sammen.

Tror uansett at det er viktig å forklare svigermor og svigerfar at DERE har noe DERE må få sagt, og at dere setter pris på at de lar dere snakke ferdig før de kommer med sin side av saken, nettopp fordi dette er vanskelig for dere. Jeg tolker det dithen at de kanskje kan være typen til å overkjøre hvis de får sjansen...

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke svigerforeldrene dine er helt syke, men de er sikkert vant til å "styre" og ta avgjørelser for sønnen sin, og vet ikke hvor grensene hans går. Man kan si at de burde visst bedre, men jeg har selv sett flere eksempler hvor det er tydelig at innblandingen sikkert er godt ment, men slår feil ut fordi "hjelperne" (gjerne foreldre) blander egne interesser inn i hjelpen og i praksis overstyrer og gjør den de hjelper mer uselvstendig. Samboern din bør absolutt si fra om hvordan han opplever dette. Hvis han synes det er vanskelig kan det kanskje være en ide å skrive ned det han tenker og ønsker forandring på, og gi dem dette skriftlig?

[Pokahonta]

Jeg har noen svigerforeldre som provoserer meg så til de grader. De kranglene jeg og min samboer har hatt går på foreldrene hans. De ødelegger foholdet vårt og nå er jeg drittlei!

For det første.. De er i 50-60 årene. Tjener svært bra og reiser veldig mye. De har nsten ikke tid til barnebarna lenger fordi de har så mange jern i ilden. De tenker bare på seg selv,bruke penger,reise og snakke om andre... hvor tjukke de er,hvordan de lever,hvor dumme prioriteringer de gjør etc.

Hver gang vi bruker penger på noe kommer de med frekke kommentarer. Vi tenker å kjøpe stasjonsvogn da vi skal ha et barn til og de sender mailer med billige drittbiler og forteller at vi langt i fra har bruk for en bil til.

Det som får det til å renne over for meg nå er at min samboer har begynt å jobbe i familiebedriften. Han ble lovet at han ikke skulle få dårligere lønn enn forrige jobben. Han mener at det ikke er vits å skrive kontrakt og nå fikk min samboer sin første lønn som tilsvarer 258 000 kr i året. Det er helt sykt lite og ca 2000 kr mindre i mnd enn forrige jobb. Min svigerfar mener det går opp i opp i og med at vi sparer 2000 kr på ikke å pendle nå.

Min samboer synes det er svært vanskelig å snakke med faren sin om det. Av erfaring vet vi at han kommer med de mest tåpelige argumenter,så vi er dømt til å tape.

Selvfølgelig ser vi jo det at det er dumt å gå inn i familebedrifen når de er sånn,men samboeren min føler ansvar for å ta over,men tør ikke så si i mot foreldrene sine for alt i verden. Det irriterer meg og nå ødelegger de livskvaliteten min fullstendig med masse irritasjon og økonomiske bekymringer!!

Hva gjør vi da??

Oh, holy moly. Det er det mest dustete jeg har hørt noen sinne i hele verden!!!

Hadde sprukket av sinne!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Skjønner du er irritert. Dustete foreldre..

Men det viktigste er at du får mannen din med på lag.. .Dette er jo helt utopisk.

Håper du jobber, for jeg hadde ikke klart meg alene på 260 000/år..

[Pokahonta]

Jeg har noen svigerforeldre som provoserer meg så til de grader. De kranglene jeg og min samboer har hatt går på foreldrene hans. De ødelegger foholdet vårt og nå er jeg drittlei!

For det første.. De er i 50-60 årene. Tjener svært bra og reiser veldig mye. De har nsten ikke tid til barnebarna lenger fordi de har så mange jern i ilden. De tenker bare på seg selv,bruke penger,reise og snakke om andre... hvor tjukke de er,hvordan de lever,hvor dumme prioriteringer de gjør etc.

Hver gang vi bruker penger på noe kommer de med frekke kommentarer. Vi tenker å kjøpe stasjonsvogn da vi skal ha et barn til og de sender mailer med billige drittbiler og forteller at vi langt i fra har bruk for en bil til.

Det som får det til å renne over for meg nå er at min samboer har begynt å jobbe i familiebedriften. Han ble lovet at han ikke skulle få dårligere lønn enn forrige jobben. Han mener at det ikke er vits å skrive kontrakt og nå fikk min samboer sin første lønn som tilsvarer 258 000 kr i året. Det er helt sykt lite og ca 2000 kr mindre i mnd enn forrige jobb. Min svigerfar mener det går opp i opp i og med at vi sparer 2000 kr på ikke å pendle nå.

Min samboer synes det er svært vanskelig å snakke med faren sin om det. Av erfaring vet vi at han kommer med de mest tåpelige argumenter,så vi er dømt til å tape.

Selvfølgelig ser vi jo det at det er dumt å gå inn i familebedrifen når de er sånn,men samboeren min føler ansvar for å ta over,men tør ikke så si i mot foreldrene sine for alt i verden. Det irriterer meg og nå ødelegger de livskvaliteten min fullstendig med masse irritasjon og økonomiske bekymringer!!

Hva gjør vi da??

Nei, jeg er sjokket ennå..

Pendling er jo noe man får skattefritak på .. Har du sagt det til kjære svigerfar. Da går det ikke opp i opp!!

[Gjest Sage]

Ang bilen/lønn, så kan du si: Nei, jeg ser nå at dere har rett. Vi har ikke råd til den bilen. Ikke med den lønna han har, dessverre.

[Alice Ayres]

Jeg synes igrunnen samboeren din har fått som fortjent. Det er elementær lærdom at man ikke begynner i en jobb uten kontrakt. Når man i tillegg tar med i betraktningen at dere begge vet hvordan foreldrene hans er, er det han gjorde latterlig naivt. Han har to valg nå:

1) Kreve den lønna han opprinnelig ble lovet

2) Slutte - og skaffe seg annen annen jobb

[Gjest Gjest]

Jeg er trådstarter og takker for alle gode råd. Nå har det seg sånn at ting er litt mer komplisert enn jeg har mulighet for å skrive her, så om min samboer har vært naiv eller ikke synes jeg ikke noen har grunnlag for å uttale seg om her.

Det har bl.a blitt avtalt diverse vilkår før han sa ja til å begynne i jobben,problemet er at dette ikke er blitt fulgt opp og når min samboer hele livet har blitt overkjørt og hvor hans meninger ikke har blitt hørt på, men heller fordømt, (kan godt si han til en viss grad har blitt "hjernevasket"),så er virkeligheten mye mer komplisert enn som så.

Men tusen takk tilo de som har gitt gode råd. Jeg har forøvrig snakket med svigermor og bedt hun snakke med sin sønn om vanskeligheten han har for å snakke med faren sin. Hun takket for at jeg ringte og skulle snakke med sin sønn da hun visste at han var veldig forsiktig av seg.

Endret 4. juni 2008 av Trampe

[Trampe]

Tråden er ryddet.

Reglene

Trampe -mod-

[Gjest Gjest_chica_*]

Oi, skremmende likt min eks. hadde jeg ikke gjort det slutt med han kan jeg garantere at vi hadde havnet i samme situasjon. OG grunnen til at det ble slutt var pga familien hans.

[Gjest Ida B]

Etter oppvekst i generasjonsbolighelvete har jeg to råd:

1: at han kommer seg ut av familiebedriften

2: når de kommer meg kommentarer som går på hva dere eller andre mennesker gjør: Si noe slikt som "jaja, DERE mener vi ikke trenger en bil til", eller "tror ikke de bryr seg så mye om at DERE synes de er ufornuftige økonomisk".

Eller gå ut av rommet, la vær å svar, og vær glad for at de ikke har tid til barnebarna og dermed ikke kan skade dem psykisk. Hadde vært mye verre hvis de hadde hatt mye tid til barnebarna.

Sett grenser, pass på deg selv og familien din, og ikke tro på løfter fra svigerfar.

[Buster]

Er jo bare en ting å gjøre her da, og den kan slå ut begge veier for dere dessverre. Det dreier seg om å snakke med dem, enten du eller han, om de skulle fryse deg ut i ettertid er jo en greie du skal måtte tenke som mulig alternativ.

Du kunne kanskje søkt på nettet etter biler som er totalt krasjet, da av samme merke som de "drittbilene" som de sender dere, da kan nok kanskje tonen bli litt annerledes om de faktisk er glade i sin sønn. At han får så lite lønn og 2000.- mindre i måneden er jo totalt idiotisk og noe som helt klart burde vært ordnet opp.