Dere som jobber i barnevernet

[Gjest miko]

Hei.

Jeg har en venninne som fikk barnevernet på døra en dag. De hadde fått en bekymringsmelding som helt klart var uten grunnlag, derfor ble saken henlagt der og da.

Mens min venninne stod igjen etterpå helt i sjokk. Hun kunne ikke begripe hvem som enten tenkte så stygt om henne/ville henne så vondt,

Så nå sliter hun med at hun er blitt paranoid og mistenksom.

Selv om meldingen de hadde fått var helt på bærtur, er hun redd for at det kan skje igjen. Rett og slett fordi det var en så fæl opplevelse for henne.

Det kan jeg godt forstå..... Må ha vært utrolig krenkende å plutselig ha barnevernet på døra.

Men, det hun sliter med nå, er at hun blir mistenksom på mennesker, og tror de kan være barnevernet i forkleding, som prøver å spionere.

Så, det jeg spør om på vegne av henne, for å få henne til å slappe av: Har de lov til det? Har barnevernsansatte lov til å spille uærlig, å late som de er noen andre enn de er, ol, for å spionere?

Det kan jeg aldri tro de har, eller gjør??

[Gjest Gjest]

Nei jeg er ganske så sikker på at de skal informere om at de henter inn informasjon ved observasjon. Jeg kan ikke lovene inngående, men bekymringsmeldinger meldes somregel meldes slike bekymringer inn av naboer, skole, helsestasjoner etc.

Barnevernet mottar først en bekymringsmelding deretter tar de kontakt. De opererer ikke på den måten at de observerer tilfeldige for så å melde inn saken. Det er jo rett og slett ganske bakvendt. Dersom det skal foretas handlinger basert på informasjonen som forekommet ville man heller ikke nådd langt i barneværtnet dersom det kom frem at informasjonen var hentet inn via slike uetiske metoder.

[Gjest Gjest]

Men hvorfor skulle barneværnet i det hele tatt ha valgt å spionere på henne? Hva har hun i så fall gjort for å merke seg ut som en person de skulle ønske å spionere på? En slik forklaring på hvorfor det har kommet inn en bekymringsmelding er jo ikke logisk i det hele tatt. Barneværet har jo ikke personale til å tilfeldig spionere på folk heller.

Dersom saken også var totalt uten hold, hvorfor skulle da en person fra barneværnet som har kunnskap om hva som faktisk er verdt å melde inn, melde fra og lyve?

Å spionere for så å lyve om forholdene gir jo heller ingen form for logisk forklaring. Hva skulle barneværtnet oppnå ved å lyve inn en bekymringsmelsing om de allerede hadde info om henne fra spionering, og denne tilsa at ingenting var galt?

[Gjest Gjest-M-]

Barnevernet har ikke lov til å "spionere" som du kaller det. De forholder seg til bekymringsmeldingene de får, kontakter den/de det gjelder, og gjør sine utredninger.

Hvis jeg som førskolelærer sender en bekymringsmelding til barnevernet, må jeg informere foreldrene om at jeg har gjort det, og på hvilket grunnlag det er gjort.

Privatpersoner kan sende anonyme bekymringsmeldinger, det kan ikke offentlige instanser gjøre.

Som du sier, de har ikke lov å spille urent spill. Det skal være veldig ryddige og klare linjer.

[Gjest Gjest]

Og enda en ting. Dersom saken ble henlagt og de konkluderte med at det ikke var grunn til noen form for bekymring, hvorfor skulle de da enda benytte resurser på å spionere på henne? Dersom de har avklart at det ikke var grunn til bekymring så er jo saken ferdig da uansett.

Videre tenker jeg at det er litt påfallende at hun er redd for at barneværnet spionerer på henne. De skulle vel ikke ha noe å finne likevel, så da er det jo egentlig ikke noe å bekymre seg for.

Dersom saken faktisk var uten noen form for gyldig grunn hadde jeg heller bekymret meg for hvem som hadde sendt inn en falsk bekymringsmelding, enn å bekymret meg for at barneværnet spionerte.

[Gjest miko]

Og enda en ting. Dersom saken ble henlagt og de konkluderte med at det ikke var grunn til noen form for bekymring, hvorfor skulle de da enda benytte resurser på å spionere på henne? Dersom de har avklart at det ikke var grunn til bekymring så er jo saken ferdig da uansett.

Videre tenker jeg at det er litt påfallende at hun er redd for at barneværnet spionerer på henne. De skulle vel ikke ha noe å finne likevel, så da er det jo egentlig ikke noe å bekymre seg for.

Dersom saken faktisk var uten noen form for gyldig grunn hadde jeg heller bekymret meg for hvem som hadde sendt inn en falsk bekymringsmelding, enn å bekymret meg for at barneværnet spionerte.

Det hun er redd for, er om saken ikke egentlig er henlagt selv om de sier den er det. Men det kan jo umulig være lov. Hun har selvsagt ingenting å skjule, men fikk en skikkelig støkk i seg av denne opplevelsen. De som kom beklaget seg, og sa at det var veldig vanlig å kunne bli paranoid etterpå. Hun kunne ringe dem hvis hun fikk problemer med paranoia og mistenksomhet. Kanskje hun rett og slett burde snakke med dem om det, så de kan gjøre henne tryggere....

Hun er også plaget med det at hun ikke vet hvem som har sendt bekymringsmeldingen og hvorfor.. Det må være fryktelig, å ikke vite hvem det er..

[she83]

Barnevernet har ikke lov til å "spionere" som du kaller det. De forholder seg til bekymringsmeldingene de får, kontakter den/de det gjelder, og gjør sine utredninger.

Hvis jeg som førskolelærer sender en bekymringsmelding til barnevernet, må jeg informere foreldrene om at jeg har gjort det, og på hvilket grunnlag det er gjort.

Privatpersoner kan sende anonyme bekymringsmeldinger, det kan ikke offentlige instanser gjøre.

Som du sier, de har ikke lov å spille urent spill. Det skal være veldig ryddige og klare linjer.

Bare et spørsmål, siden jeg er nyutdannet lærer og ikke har så mye erfaringer med dette. Hvis jeg er bekymret for en elev, og vil gi barnevernet beskjed, har jeg ikke to valg? Enten å gå via rektor/bhg.styrer og det offentlige, eller som anonym privatperson?

Lurer også på hvor i lovverket jeg kan lese mer om akkurat dette.

[Gjest Gjest]

Bare et spørsmål, siden jeg er nyutdannet lærer og ikke har så mye erfaringer med dette. Hvis jeg er bekymret for en elev, og vil gi barnevernet beskjed, har jeg ikke to valg? Enten å gå via rektor/bhg.styrer og det offentlige, eller som anonym privatperson?

Lurer også på hvor i lovverket jeg kan lese mer om akkurat dette.

Dersom du er bekymret for en elev og informasjonen du har fått som bekymrer deg er opppnådd i din stilling kan du ikke bruke denne privat i en anonym melding mener jeg. Info du har via jobb er bundet til din stilling.

Om infoen er noe du tilfeldigvis fikk da du så dem i parken var dette hentet inn som privatperson og du kan da henvende deg anonymt.

Jeg kan ikke lovverket, men dette er noe dere skal kunne diskutere på arbeidsplassen, og du kann sikkert også på denne måten hjelpe til med å etablere skikkelige rutiner for dette på din skole.

[Gjest Gjest]

Nei de kan ikke si at en sak er henlagt om den ikke virkelig er det. Info de ville få på denne måten ville de ikke få gjennomslag for i en saksbehandling, og barnevernet ville på denne måten skadet sin egen sak.

[she83]

Dersom du er bekymret for en elev og informasjonen du har fått som bekymrer deg er opppnådd i din stilling kan du ikke bruke denne privat i en anonym melding mener jeg. Info du har via jobb er bundet til din stilling.

Om infoen er noe du tilfeldigvis fikk da du så dem i parken var dette hentet inn som privatperson og du kan da henvende deg anonymt.

Jeg kan ikke lovverket, men dette er noe dere skal kunne diskutere på arbeidsplassen, og du kann sikkert også på denne måten hjelpe til med å etablere skikkelige rutiner for dette på din skole.

Jeg er jo opptatt av å følge reglene, de er jo fastsatt av en grunn. Men jeg tenker også på at det kan være flere barn i en søskenflokk på skolen som vil bli påvirket av en bekymringsmelding. Og da vil jo evt. mitt forhold til disse elevene svekkes.

Er det slik at hvis bekymringsmeldingen kommer fra f.eks. skolen, er det rektor som står som "avsender" tro? Kan hvilken som helst person i skolen som er i kontakt med barnet bare sende avgårde en bekymringsmelding, eller må kontaktlærer være ansvarlig?

Bekymringsmeldinger er jo alvorlige greier, men det kan jo ofte dreie seg om misforståelser. Jeg bodde hos min søster en periode, for hun måtte opp kl 0400 for å gå på jobb. Jeg hadde derfor ansvar for å få min 6-årige niese opp om morgenen. Det jeg etterhvert lærte, var at hun var VELDIG nervøs for å komme for sent på skolen. Dermed stod hun opp rundt 0600 (da hun våknet), kledde på seg selv (på seksåringers vis), hoppet barføtt i støvlene og gikk til skolen uten niste og bustete hår. Ofte stakk hun innom naboen først. Og da jeg våknet 0730 og skulle vekke henne, var det kommet folk på SFO, og hun stod utenfor og ventet. Fikk en telefon fra skolen (heldigvis) der vi kunne forklare alt da. Men det må jo ha sett ille ut. :gjeiper:

[Gjest Gjest -M-]

Bare et spørsmål, siden jeg er nyutdannet lærer og ikke har så mye erfaringer med dette. Hvis jeg er bekymret for en elev, og vil gi barnevernet beskjed, har jeg ikke to valg? Enten å gå via rektor/bhg.styrer og det offentlige, eller som anonym privatperson?

Lurer også på hvor i lovverket jeg kan lese mer om akkurat dette.

Du må skille helt klart mellom dine roller som privatperson og lærer. Den informasjonen du tilegner deg om elever som lærer, kan du ikke benytte deg av som privatperson.

Som offentlig ansatt, har du meldeplikt til barnevernet dersom du er alvorlig bekymret for en elev. Jeg vil råde deg til å ta en samtale med en kollega eller med rektor før du evnt går videre med saken. Det kan hjelpe å få flere syn på saken.

Lov om barnevern vil sikkert gi deg svar på mye av det du lurer på.

[Gjest Gjest -M-]

Det hun er redd for, er om saken ikke egentlig er henlagt selv om de sier den er det. Men det kan jo umulig være lov. Hun har selvsagt ingenting å skjule, men fikk en skikkelig støkk i seg av denne opplevelsen. De som kom beklaget seg, og sa at det var veldig vanlig å kunne bli paranoid etterpå. Hun kunne ringe dem hvis hun fikk problemer med paranoia og mistenksomhet. Kanskje hun rett og slett burde snakke med dem om det, så de kan gjøre henne tryggere....

Hun er også plaget med det at hun ikke vet hvem som har sendt bekymringsmeldingen og hvorfor.. Det må være fryktelig, å ikke vite hvem det er..

Jeg tror din venninne burde ta en samtale med barnevernet og fortelle dem alle bekymringer hun har i etterkant av denne saken. Det er tydelig at hun er blitt litt paranoid av alt dette, for bekymringene hun har, er helt grunnløse.

Har barnevernet sagt/gitt skriftlig beskjed om at saken er henlagt, så er den det.

Dessuten har hun ikke mulighet til å finne ut hvem som sendte meldingen, all den tid den er anonym. Hvis de ikke selv står fram, må hun nok leve i uvisshet.

[she83]

Du må skille helt klart mellom dine roller som privatperson og lærer. Den informasjonen du tilegner deg om elever som lærer, kan du ikke benytte deg av som privatperson.

Som offentlig ansatt, har du meldeplikt til barnevernet dersom du er alvorlig bekymret for en elev. Jeg vil råde deg til å ta en samtale med en kollega eller med rektor før du evnt går videre med saken. Det kan hjelpe å få flere syn på saken.

Lov om barnevern vil sikkert gi deg svar på mye av det du lurer på.

Ikke det at jeg leste gjennom hele barnevernloven, men tror ikke det stod noe om det jeg lurte på der. Heller ikke i opplæringsloven. Tror jeg spør rektor i morgen den dag! Hun setter sikkert pris på at jeg er nysgjerrig!

[Gjest Gjest]

Jeg jobber på kontoret på en grunnskole, og hos oss blir bekymringsmeldingene skrevet av kontaktlærer eller evt. annen ansatt som har sett ting de mener barneverntjenesten bør vite om. Men før den sendes skal de diskutere det med rektor, og foreldre varsles også som regel, med mindre man har grunn til å tro at de foresatte har begått grov omsorgssvikt. Det er rektor, som øverste leder for virksomheten, som underskriver alle utgående brev fra oss, også bekymringsmeldingene, men det vil i brevet gå tydelig frem hvem som er opphav til opplysningene som blir gitt i bekymringsmeldingen.

[iss]

Barnevernet sier IKKE til foreldre at saken er henlagt for så å spionere på dem. Når saken henlegges så skal foreldrene få ett brev med dette. Har moren fått det?

Jeg må si at det virker noe bekymringsverdig hvis moren virkelig tror at de barnevernansatte kler seg ut og forfølger henne.

[Gjest StoreSky]

Barnevernet sier IKKE til foreldre at saken er henlagt for så å spionere på dem. Når saken henlegges så skal foreldrene få ett brev med dette. Har moren fått det?

Jeg må si at det virker noe bekymringsverdig hvis moren virkelig tror at de barnevernansatte kler seg ut og forfølger henne.

Samme tenkte jeg!

Uansett, lærere, førskolelærere, helsestasjonen, etc er pliktig til å opplyse barnevernet om bekymringsverdige forhold. Dette for barnets ve og vel.

Vanligste er å snakke med foreldrene når man er bekymret, hvis det kommer flere ting man er bekymret over, man får ikke noen gode "svar" fra foreldre (på feks alkohol-lukt, skader på barnet, etc etc) så skal man sende bekymringsmelding. Foreldrene underrettet om dette.

Så blir foreldrene innkalt til samtale, eller det blir varslet om hjemmebesøk for å undersøke de tingene som kommer opp.

Ved mistanke om grov omsorgsvikt så kan de komme uanmeldt på besøk. (feks fyll, vold, etc)

[captiva]

Bare et spørsmål, siden jeg er nyutdannet lærer og ikke har så mye erfaringer med dette. Hvis jeg er bekymret for en elev, og vil gi barnevernet beskjed, har jeg ikke to valg? Enten å gå via rektor/bhg.styrer og det offentlige, eller som anonym privatperson?

Lurer også på hvor i lovverket jeg kan lese mer om akkurat dette.

Som lærer har du opplysningsplikt ovenfor barnevernet om du opplever at et barn får manglende omsorg e.l. Du kan ikke melde fra til barnevernet anonymt,fordi du har fått opplysninger som lærer.

[Gjest Gjest]

Bekymringsmeldinger er jo alvorlige greier, men det kan jo ofte dreie seg om misforståelser. Jeg bodde hos min søster en periode, for hun måtte opp kl 0400 for å gå på jobb. Jeg hadde derfor ansvar for å få min 6-årige niese opp om morgenen. Det jeg etterhvert lærte, var at hun var VELDIG nervøs for å komme for sent på skolen. Dermed stod hun opp rundt 0600 (da hun våknet), kledde på seg selv (på seksåringers vis), hoppet barføtt i støvlene og gikk til skolen uten niste og bustete hår. Ofte stakk hun innom naboen først. Og da jeg våknet 0730 og skulle vekke henne, var det kommet folk på SFO, og hun stod utenfor og ventet. Fikk en telefon fra skolen (heldigvis) der vi kunne forklare alt da. Men det må jo ha sett ille ut. :gjeiper:

En lærer sender ikke beskymringsmelding til barnevernet av denne grunn uten at det er tatt opp med foreldrene først. De har nok sett mye verre saker.

Når det gjelder det at du er redd for at det kan bli et anstrengt forhold mellom deg og elver der du har meldt inn. Sånn er det bare. Det er en del av jobben dessverre, men må gjøres.

Og kommer du i den situasjonen at du må sende inn en melding så får du trøste deg med at disse barna får hjelp

[Gjest Gjest-Olsen]

Jeg jobber kke i barnevernet, men har hatt såpass mye samarbeid med barnevernet i tidligere jobb at jeg kan forsikre om at barnevernet ikke driver med spionasje.

Barnevernet har mulighet til å gjøre uanmeldte hjemmebesøk, men bare hvis det er gode grunner til det. Og her virker det jo som om barnevernet har henlagt hele saken. Ved et uanmeldt hjemmebesøk, vil barnevernet ikke dekke over hvem de er.

Jeg synes jo det var en litt "fiks" ide venninnen din har fått.

Den som kanskje kan drive med selvpålagt spionasje her, er vel den/de som har sendt bekymringsmelding til barnevernet. Om venninnen din ikke akkurat får opplyst om hvem det er som har meldt, kan hun iallfall fiske en del, og dermed ressonere seg fram til hvem det kan være.

Hvis dette gnager henne, kan hun ta kontakt med barnevernet og be dem utdype meldingen de har fått. Hun kan også be om at hun får skriftliggjort henleggelse av saken.

[birma]

Til TS: Nei, de har ikke lov til det. Men hva som er lov og ikke lov, vel, enkelte kommunalt ansatte tar ikke bestandig dette så nøye. Men tviler på at de gidder spionere på henne.

BV er sikkert en grei ting å ha det, så lenge de legger fokusen på BARNET og klarer ofrholde seg objektive, men, desverre er dette noe man ser stadig mer og mer, at de ikke gjør, men tar parti for en av foreldrene i f.eks barnefordelingssaker.

Om din venninne er urolig, be henne ta kontakt med en advokat og ha denne i bakhånd i tilfelle rottefelle.