Frivillig barnløs og singel

[Gjest gjest_Maria]

Vel,jeg er ei velutdannet dame på 27 som er frivillig barnløs og singel og trives veldig med det.Jeg har selvfølgelig hatt noen forhold men ingen av de var egentlig noe seriøst.Jeg har dessverre bare møtt useriøse menn som ikke hadde lyst til forpliktelser og har såret meg.Barn har jeg heller ikke lyst på.Jeg har aldri vært spesielt moderlig for å si det sånt,og vil ikke få egne barn for jeg synes at det er så slittsomt og at jeg ikke vil klare morsrollen allikevel.Jeg liker min frihet og selvstendighet.

Så ,etter å ha tenkt på det nøye og i mange år,har jeg bestemt å leve som singel og barnløs.Jeg har jo fast jobb og klarer meg fint.Jeg trenger ikke en mann og for å si det sånt,så har jeg rett og slett ikke lyst på samboer/ektemann heller..Sexlysten er jo helt borte allikevel,så det siste jeg vil er å ha en mann hjemme som presser meg til å ha sex med han...Jeg liker å bo alene og ha fred og ro....

Men problemet er jo samfunnet,slektninger,venner osv som spør meg hele tida om jeg ikke snart vil finne meg en partner og få barn før det blir for seint.Og ikke minst maser de om at jeg sikkert kommer til å angre på det seinere i livet(altså hvis jeg forblir singel og barnløs).Jeg er mildt sagt drittlei av alt det presset jeg opplever.Hvorfor MÅ liksom alle på liv og død få seg partner/barn???Det er jo ingen garanti allikevel å få en partner/ektemann når man ser på skilsmisse-statistikken.Og så finner man en partner,få barn med han,og så er det slutt og jeg blir alenemor ,helt alene med ansvaret for 1-2 unger uten hjelp og avlastning ????NEI TAKK.....

Nei nei,heller singel og uten barn og uten forpliktelser.

Jeg er lykkelig sånt.

Noen flere som har samme synspunkt kanskje???

[Gjest StockDama]

Grunnen til at de ikke skjønner det er fordi de har funnet sin livsform og vil så gjerne at alle skal være "like lykkelig" som de er. Men selv om det passer for dem, passer det ikke nødvendigvis for alle....noe ikke alle ser ut til å skjønne.

[Gjest Gjest-M-]

Jeg syns det står mer respekt av å ta et bevisst livsvalg slik du har gjort, enn å bare "følge strømmen". Du har mange riktige og viktige tanker omkring det å få barn, som du tydeligvis har tenkt nøye gjennom. All ære til deg for det.

Alle skal ikke leve etter samme mal. Vi må selv finne ut hva som passer for oss.

Jeg har en venninne som er frivillig barnløs, hun er gift, og det gjør det nesten enda verre med mas fra alle andre om hvorfor hun ikke har barn. Det er blitt så ille, at hun kvier seg for å delta i sosiale sammenhenger, fordi hun må forsvare valget sitt hele tiden.

Jeg syns det er uhøflig og ubetenksomt av andre å harpe på dette hele tiden. Hun har tatt sitt valg, respekter det!

Dessuten vil jeg si at veldig mange får barn som ikke burde ha barn. Enten ved at de er for ressurssvake til å ta seg av dem på en skikkelig måte, eller de som nå skaffer seg såkalte trofebarn. Begge deler er trist, og jeg tror mange av disse barna lider på hver sin måte.

Lev livet som det passer deg, og forklar for omgivelsene hvorfor du har tatt dine valg. Fortsetter de å mase, be dem passe sine egne saker.

[she83]

(...) Men problemet er jo samfunnet,slektninger,venner osv som spør meg hele tida om jeg ikke snart vil finne meg en partner og få barn før det blir for seint.Og ikke minst maser de om at jeg sikkert kommer til å angre på det seinere i livet(altså hvis jeg forblir singel og barnløs).Jeg er mildt sagt drittlei av alt det presset jeg opplever.Hvorfor MÅ liksom alle på liv og død få seg partner/barn???Det er jo ingen garanti allikevel å få en partner/ektemann når man ser på skilsmisse-statistikken.Og så finner man en partner,få barn med han,og så er det slutt og jeg blir alenemor ,helt alene med ansvaret for 1-2 unger uten hjelp og avlastning ????NEI TAKK.....

Nei nei,heller singel og uten barn og uten forpliktelser.

Jeg er lykkelig sånt.

Noen flere som har samme synspunkt kanskje???

Samme synspunkt på andre mennesker som ikke respekterer mine valg ja! Jeg mener vi er alle "individa", og får bestemme sjøl. Barn eller ikke barn, partner eller ikke partner.

Men blir litt skremt over alle de negative tankene du har om parforhold og det å få barn. Syns du synd på de som er i et fast forhold, og har 3 barn?

[she83]

Jeg syns det står mer respekt av å ta et bevisst livsvalg slik du har gjort, enn å bare "følge strømmen". Du har mange riktige og viktige tanker omkring det å få barn, som du tydeligvis har tenkt nøye gjennom. All ære til deg for det.

Alle skal ikke leve etter samme mal. Vi må selv finne ut hva som passer for oss.

(...)

Lev livet som det passer deg, og forklar for omgivelsene hvorfor du har tatt dine valg. Fortsetter de å mase, be dem passe sine egne saker.

Og å få barn er ikke et bevisst livsvalg? Vil tro at de som får barn også gjøre seg mange viktige og "riktige" tanker.

[Monica1968]

Men blir litt skremt over alle de negative tankene du har om parforhold og det å få barn. Syns du synd på de som er i et fast forhold, og har 3 barn?

Nå svarer jeg for meg selv, og nei, jeg synes ikke synd på dem som lever i et parforhold og har 3 barn, men jeg er samtidig veldig gald jeg ikke er han/henne, fordi jeg ikke vil ha barn.

Mine venninner som er gifte og har barn synes så vidt jeg vet heller ikke synd p åmeg fordi jeg er singel og frivillig barnløs, så det går selvsagt begge veier.

TS. Ang dette med mas om å få barn: hva med å svare at du ikke ønsker deg barn? Det er noe de aller fleste aksepterer helt uten problemer, og da skjønner de samtidig at det blir irrelevant å prate til deg om den biologiske klokken.

[Gjest Wolfmoon]

Nå svarer jeg for meg selv, og nei, jeg synes ikke synd på dem som lever i et parforhold og har 3 barn, men jeg er samtidig veldig gald jeg ikke er han/henne, fordi jeg ikke vil ha barn.

Mine venninner som er gifte og har barn synes så vidt jeg vet heller ikke synd p åmeg fordi jeg er singel og frivillig barnløs, så det går selvsagt begge veier.

TS. Ang dette med mas om å få barn: hva med å svare at du ikke ønsker deg barn? Det er noe de aller fleste aksepterer helt uten problemer, og da skjønner de samtidig at det blir irrelevant å prate til deg om den biologiske klokken.

Helt enig med deg i det første du skriver, men aksepterer virkelig folk sånn uten videre at du ikke vil ha barn? Jeg har prøvd det samme, men det funker sjelden. Alltid er det en eller annen med barn som skal fortelle meg hva jeg går glipp av og at jeg sikkert kommer til å forandre mening.

Jeg synes heller ikke synd på de som har barn, jeg er bare glad for at det ikke er meg. Heldigvis respekterer jeg at folk har andre ønsker i livet enn det jeg har!

[Monica1968]

Helt enig med deg i det første du skriver, men aksepterer virkelig folk sånn uten videre at du ikke vil ha barn?

Uten videre og uten videre...

Nå har jeg jo fylt 40 år, og jeg får ofte spørsmål av folk om hvorvidt jeg har barn. Når jeg da svarer nei, er det mange som ikke kommenterer det, mens noen spør hvorfor. Og når de får til svar at jeg ikke har ønsker meg abrn, og engrunnen aldri har gjort det, så aksepterer de det. Jeg vil egentlig kalle det for vanlig folkeskikk, om de hadde mast mer om det hadde det blitt lite hyggelig oppførsel fra vedkommendes side.

Jeg har prøvd det samme, men det funker sjelden. Alltid er det en eller annen med barn som skal fortelle meg hva jeg går glipp av og at jeg sikkert kommer til å forandre mening.

Det hørte jeg også fra tid til annen da jeg var yngre, men folk mener sjelden så mye galt med slike uttalelser. Egentlig virker det på meg som om de ikke mener så mye med det overhodet, de abre formidler at de er veldig glade for at de selv har barn, og lever vel litt på "alle-er-like"prinsippet. Men etter min erfaring utgjør de et lite mindretall av dem med barn, de fleste er ikke SÅ engasjerte i hvorvidt folk har barn eller ikke...

[Gjest Gjest]

TS. Ang dette med mas om å få barn: hva med å svare at du ikke ønsker deg barn? Det er noe de aller fleste aksepterer helt uten problemer, og da skjønner de samtidig at det blir irrelevant å prate til deg om den biologiske klokken.

Hadde det vært så enkelt, men det er i hvert fall ikke min erfaring. Man blir veldig sjelden tatt på alvor på at man ikke skal ha barn. Man får ofte en litt humrende reaksjon på at man er 100% sikker på at man ikke skal ha barn. Hvis man derimot "truer" med å sterilisere seg blir ofte reaksjonen mer sjokkert. For da skjønner folk at man mener alvor.

[Alice Ayres]

Vel,jeg er ei velutdannet dame på 27 som er frivillig barnløs og singel og trives veldig med det.Jeg har selvfølgelig hatt noen forhold men ingen av de var egentlig noe seriøst.Jeg har dessverre bare møtt useriøse menn som ikke hadde lyst til forpliktelser og har såret meg.Barn har jeg heller ikke lyst på.Jeg har aldri vært spesielt moderlig for å si det sånt,og vil ikke få egne barn for jeg synes at det er så slittsomt og at jeg ikke vil klare morsrollen allikevel.Jeg liker min frihet og selvstendighet.

Så ,etter å ha tenkt på det nøye og i mange år,har jeg bestemt å leve som singel og barnløs.Jeg har jo fast jobb og klarer meg fint.Jeg trenger ikke en mann og for å si det sånt,så har jeg rett og slett ikke lyst på samboer/ektemann heller..Sexlysten er jo helt borte allikevel,så det siste jeg vil er å ha en mann hjemme som presser meg til å ha sex med han...Jeg liker å bo alene og ha fred og ro....

Men problemet er jo samfunnet,slektninger,venner osv som spør meg hele tida om jeg ikke snart vil finne meg en partner og få barn før det blir for seint.Og ikke minst maser de om at jeg sikkert kommer til å angre på det seinere i livet(altså hvis jeg forblir singel og barnløs).Jeg er mildt sagt drittlei av alt det presset jeg opplever.Hvorfor MÅ liksom alle på liv og død få seg partner/barn???Det er jo ingen garanti allikevel å få en partner/ektemann når man ser på skilsmisse-statistikken.Og så finner man en partner,få barn med han,og så er det slutt og jeg blir alenemor ,helt alene med ansvaret for 1-2 unger uten hjelp og avlastning ????NEI TAKK.....

Nei nei,heller singel og uten barn og uten forpliktelser.

Jeg er lykkelig sånt.

Noen flere som har samme synspunkt kanskje???

Men for å kommentere innlegget ditt. Du virker veldig bitter og aggressiv - får liksom ikke noe inntrykk av at du har noe særlig ro i sjelen din over det valget du har tatt. Du begrunner valget ditt med dyster skilsmissestatistikk. For meg er det ikke slik at det ene avhenger av det andre. For meg faller dette med barn og skilsmisser under kategorien "livet", som er uforutsigbart og fylt av overraskelser og eventyr.

Og det er heller ingen automatisk sammenheng mellom det å være alenemor og å være uten nettverk. Jeg kjenner mange alenemødre som har mye støtte og avlastning. Mye av dette er opp til en selv. Man kan ikke sitte passivt og sutre over alt man ikke får.

Når det er sagt - jeg respekterer de kvinnene eller mennene som ikke ønsker å få barn. Det er en like ærlig sak som det å velge det motsatte. Jeg er derimot overhodet ikke enig i det gjest skriver litt ovenfor:

"Jeg syns det står mer respekt av å ta et bevisst livsvalg slik du har gjort, enn å bare "følge strømmen". Du har mange riktige og viktige tanker omkring det å få barn, som du tydeligvis har tenkt nøye gjennom. All ære til deg for det."

Hvorfor skal det stå mer respekt av det ene fremfor det andre?

Jeg synes det er trist at du bare har møtt useriøse menn, for det finnes mange flotte menn der ute også.

Endret 3. juni 2008 av Helen

[Gjest naturlig]

Jeg vil ikke støtte den "følge strømmen"-grunnen som en person skrev ovenfor her.

Det er ikke derfor jeg fikk barn.. for å "følge strømmen". Dumt ordvalg må jeg få lov å si!

Jeg har et søskenbarn som har valgt å være barnløs. Jeg respekterer det og spør henne ikke noe mer om det temaet. Helt greit!

Men jeg tror at grunnen til at folk spør deg og "maser", er nok fordi det ligger vel i vår natur å få barn. Vi har en livmor, eggstokker, to pupper, en skjede og mannen har penis med sine små sædceller.. Det er en grunn til at dette er til stede, for å si det slik! Enkelt og greit!

Og når du velger å ikke få barn, må du regne med at folk spør, og da må du svare dem at du har valgt det selv. og så kan du si at du vil ikke ha noe mer snakk om dette, også enkelt og greit!

Som du sier det selv, du er lykkelig sånn, så fortell det til de som "maser" på deg da!

[Gjest Pet]

Du er 27 år og har bestemt deg for å være singel resten av livet? Det synes jeg høres veldig bombastisk og strengt ut. Jeg råder deg til å slappe av litt og ta ting litt mer som de kommer.

[Gjest Ida B]

Synes det er supert at du er fornøyd i din livssituasjon, men følg med på hva som skjer innvendig og ikke stritt i mot hvis følelsene forandrer seg om noen år. De som begynner å mase om biologisk klokke til en kvinne på 27 bør vel lese seg opp litt på temaet. Det er individuelt, men et klart skille går ved ca 35 års alder, etter det synker muligheten for å bli gravid drastisk.

Er selv 33, ingen barn og ingen mann i livet mitt, men opplever ikke noe press fra omverdenen. Heldige meg. Kan nok være fordi mine nærmeste vet at jeg slet lenge i et vanskelig samboerforhold + at en på mange måter vanskelig oppvekst har gjort at jeg har vanskelig for å knytte meg til andre. Får jeg barn og mann blir det sikkert bra, hvis ikke blir det nok bra det også. Kos deg i livet ditt, gjør det du kan for å ha det bra!

[Karry]

Fordi vi som har barn påberoper oss å vite hva dere går glipp av.

Men så vil jeg tillegg at du bare er 27 år og at du kanskje ikke skal være så kategorisk selv heller. At du ikke har lyst på barn eller har et positivt inntrykk av forhold som sådann tyder mer på at du ikke har vært utfor noen som passer for deg. Kanskje du skal være litt åpen for at du kan endre mening dersom du møter en du virkelig elsker? Lysten på barn henger gjerne sammen med det. Hvis de følelsene ikke er tilstede så følger heller ikke ønske om barn. eller sexlyst for den saks skyld.

At familie og venner maser om sånt er vel ofte på lik linje med å stille spørsmålet "hvordan går det" når du treffer noen på gata. Lite gjennomtenkt pratefyll....

[Gjest Wolfmoon]

Fordi vi som har barn påberoper oss å vite hva dere går glipp av.

Og da må selvfølgelig dine valg være riktig for alle andre? Og jeg ville selvfølgelig føle det på akkurat samme måte som deg hvis jeg fikk barn?

Hvorfor er det så vanskelig å akseptere at folk tar andre valg i livet enn det du har tatt? Jeg kommer neppe noen gang til å forstå hvorfor du har tatt valget om å få barn, men jeg respekterer da allikevel at det er ditt valg å du må gjøre som du ønsker!

[Gjest StockDama]

Fordi vi som har barn påberoper oss å vite hva dere går glipp av.

Men så vil jeg tillegg at du bare er 27 år og at du kanskje ikke skal være så kategorisk selv heller. At du ikke har lyst på barn eller har et positivt inntrykk av forhold som sådann tyder mer på at du ikke har vært utfor noen som passer for deg. Kanskje du skal være litt åpen for at du kan endre mening dersom du møter en du virkelig elsker? Lysten på barn henger gjerne sammen med det. Hvis de følelsene ikke er tilstede så følger heller ikke ønske om barn. eller sexlyst for den saks skyld.

At familie og venner maser om sånt er vel ofte på lik linje med å stille spørsmålet "hvordan går det" når du treffer noen på gata. Lite gjennomtenkt pratefyll....

Enn vi som har fantastisk forhold og som fortsatt ikke har et fnugg av ønske om å få barn?

[Monica1968]

Fordi vi som har barn påberoper oss å vite hva dere går glipp av.

Kanskje du skal være litt åpen for at du kan endre mening dersom du møter en du virkelig elsker? Lysten på barn henger gjerne sammen med det. Hvis de følelsene ikke er tilstede så følger heller ikke ønske om barn. eller sexlyst for den saks skyld.

Først av alt vil jeg gjerne høre hva slags grunn dere med barn har for å påprope dere å vite hva vi uten barn går glipp av? Det er jo på linje med at jeg skulle si til venninnene mine som har barn at de bare skulle visst hva de går glipp av nå som de har barn.

Du skjønner, det med å ha barn som dere synes er så flott, tilltaler meg overhodet ikke.

Ang å møte en man virkelig elsker: jeg har en fantastisk mann som jeg elsker over alt på jord, og har aldri på mine 40 år opplevd så mye som et snev av ønske om barn, derimot har jeg vært klinkende klar på at jeg ikke ønsker meg barn i alle år.

[Mul@n]

Mange har problemer med å akseptere andres valg, samtidig som vi mennesker ofte forandrer oss mye underveis ut ifra hvem vi møter på veien, og selv om folk maser er det sjelden vondt ment.

Klart folk bør la deg være i fred med dine valg og slutte å mase.

Det kan hende du endrer oppfatning angående både det å være singel til evig tid, og dukker riktig mann opp vet man aldri hva man måtte føle for med tiden ift barn heller.

Uansett må du få lov til å leve livet ditt slik det passer deg best.

[Gjest Gjest]

Ikke bry deg så mye om hva andre måtte mene. Frivillig barnløse scorer høyt på statistikker for lykke og livskvalitet, høyere enn de med barn

[Gjest Peachbud]

Jeg ønsker meg barn selv, og har alltid hatt kjæreste, ble sammen med han jeg skal gifte meg med da jeg var veldig ung.

Jeg har all respekt for valget ditt! Ja til mangfold. Du vet selv best hva som gjør deg lykkelig.