tror jeg er kontrollerende

[Gjest midliertidig navlebeskuing]

Har tatt noen runder med meg selv og innsett at jeg er en noe kontrollerende kjæreste, orker ikke å gå i detalj dersom det ikke er nødvendig. Men det går i de baner at jeg til tider blir usikker på ham (uten grunn egentlig) og skal liksom ha kontroll på hva det er han gjør, særlig når jeg ikke er til stede.

Noen råd og tips om hva jeg kan gjøre for å slappe mer av med kjæreste, la han ha sitt privatliv i fred uten at jeg tenker vanvittig negative tanker om dette og lignende?

[Gjest StockDama]

Skjerpe deg. Var nogenlunde slik selv i begynnelsen, men mannen klarer seg fint på egenhånd, og det må man bare innse =p

Det eneste man får ut av å kontrollere kjæresten er en kjæreste som blir lei, og mest sannsynlig ikke gidder mer.

[Gjest ts]

Hear, hear.

Håpet bare det fantes et fasitsvar på hvordan man skjerper seg. Men som alt annet så skal det jo ikke være lett, trengs vel jobbing for å se disse resultatene også.

[Gjest Gjest_Soffy_*]

Jeg skjønner akkurat hva du mener, for jeg føler det samme selv til tider.. Eller ganske ofte faktisk:s og får mye negative tanker hvis det går en dag uten at jeg hører noe fra han, eller hvis han har lyst til å gjøre noe annet enn å henge med meg en kveld..

Det er nok ganske naturlig å føle seg usikker når man ikke får den bekreftelsen eller meldingen man forventer..

Jeg må seriøst tvinge meg selv til å ikke sende han melding før han gjør det, eller ikke spørre han om å finne på noe hele tiden.. DET ER VANSKELIG, og utrolig slitsomt!

Men jeg tror det handler mye om selvtillitten sin, det å bli lett usikker på sånne ting..

Er man mye kontrollerende kan kjæresten bli fort lei.. Prøv å gjøre noe annet som får deg på andre tanker når du ikke er med han

Vet det er vanskelig, du er ikke alene!!

[angeleyes]

Enig i de svarene over.

Tror du må gå i deg selv og prøve å finne ut hvorfor du føler slik.

Er du redd for å miste ham?

Er det dårlig selvtillit som gjør at du føler det slik?

Har du blitt såret skikkelig før og er redd det skal skje igjen?

Når du finner ut akkurat grunnen til at du har dette behovet er det lettere å gjøre noe med det.

[Gjest Chrissy82]

Jeg kjenner meg igjen her jeg og.. men som sagt, mannen kan fint passe på seg selv.. Det gjelder vel å ikke være så negativ hele tiden.. prøve å tenke positivt og ikke måtte ha kontrollen over han hele tiden..

[Filur]

Prate, prate, prate, prate..

Jeg befinner meg i andre enden av problemstillingen. Har en samboer som måtte bli oppdatert på hvor jeg befant meg og hva jeg gjorde til enhver tid. Holdt på å bli sprø av det. Men så trenger jeg også mer frihet i forholdet en han gjør.

Jeg liker å være i øyeblikket. F.eks når jeg koser meg hos en veninne, så vil jeg nyte dét, istedenfor å måtte avgi rapport på sms hvert 15.min.. Om vi ikke hadde hatt kontakt på noen timer, kunne jeg bare belage meg på å komme hjem til sur kjæreste.

Jeg hadde jo ikke gjort noen verdens ting galt, foruten å ikke gi han min hele og fulle oppmersomhet i noen timer.. (Slik oppfattet jeg situasjonen).

Han derimot har blitt litt miljøskadd av dårlige damer og kyniske kompiser, så han hadde problemer med å stole på meg selv om jeg er verdens mest trofaste kjæreste. Han skulle jo selfølgelig være tøff og macho, så dette kunne han jo ikke fortelle meg..

Det gikk så langt at det klikket litt for meg. Heldigvis klarte jeg å beherske meg så vi fikk satt oss ned og lagt kortene på bordet. Da var det jo greit siden jeg så grunnen bak hans oppførsel, og han så min. Det hele endte i et kompromiss, der jeg (som har en tendens til å være litt for frihetselskende), sender han en melding i ny og ne når vi ikke er sammen. Han må få inn i hodet at jeg ikke er samme type dame som de som var utro mot han, og heller ikke en av "horene" som kompisene prater om..

Det hender vi må sette hverandre litt på plass enda, men heldigvis har begge selvinnsikt nok til å skjønne når vi går over streken. Det ordner seg sikkert så lenge begge to er ærlige og faktisk ønsker å finne en løsning.