Er "ikke det å ville ha barn" grunn til å bryte ekteskapet

[Gjest tårer]

Vender meg til dere jeg.

Litt bakrundsstoff. Jeg er 26 år, mannen min er 36 år. Han har to barn fra tidl ekteskap 9 og 10, på 50% deling med sin xkone.

Jeg er enebarn og det eneste familien jeg har igjen på min side er noen gamle tanter som jeg snakker med 1 gang i året.

Over til mitt såre dilema. Vi giftet oss for ca 1 år siden. Vi har det kjempefint sammen og har altid snakket sånn litt om hvordan det blir når vi får egne barn.

Tenkte tiden var inne for kanskje å begynne å tenke på baby så jeg nevnte det for litt siden. Da sa manne min at "jo vi burde vel snakke om barn snart". Jeg ble kjempeglad og ventet ett par dager for å diske opp med litt god mat og vin for å begynne "diskusjonene".

Det var kjempe kos og vi begynnte å snakke. Han spurte om jeg ikke syntes det var kos når hans to barn var her. Noe jeg synes. De er så nydelige unger og så snille:) Da han plutselig sa "er ikke det nok da"

Jeg begynnte å små le for jeg var sikker på at han tullet. Men det gjorde han ikke. Han synes han er for gammel til å få barn nå. Og siden "vi" har to så er det jo barn i huset alt.

jeg er så fortvilet nå. Ble helt knust. Jeg vil så gjerne ha barn jeg også. Er glad i ste barna mine, men de er jo ikke mine. De har en mamma de er glade i.

Hva gjør jeg nå. KAn jeg håpe på at han forandrer mening eller på jeg velge mellom ektemannen min og egne barn??

Huff dette er så sårende.

[eximus]

Huff, dette var trist! Skjønner godt at du er lei deg.

Jeg har ingen gode råd, men jeg synes først og fremst at du må få han til å forstå hvor viktig det er med egne barn. Som du sier, hans barn har allerede en mor.

Dernest synes jeg du bør gi han god tid. Kanskje noen år? Har han ikke da endret mening, og du fremdeles har like lyst på barn, ja da er det kanskje på tide å takke for seg.

Jeg synes jo i utgangspunktet at når en finner seg en partner så ung som deg, så må en regne med barn ... men det er jo min mening da.

Lykke til!

[Noli]

Hadde min mann plutselig sagt noe slikt, og ikke ombestemt seg innen rimelig kort tid, ville det nok blitt brudd, ja. Hvis dere har snakket løst om felles barn, ville jeg tatt det som en "avtale" om at det kommer felles barn en gang (med mindre det står på andre ting enn viljen..).

[Lurvina]

Det du bør gjøre er å prate med han, få han til å skjønne at du vil ha egne barn og at du ikke synes at det er nok med hans barn som er 50% hos dere. Tror du bør si det rett ut, sikkert ikke greit for han å vite hvordan du føler det, for han som allerede har to barn så kan det være å vanskelig å sette seg inn i hvordan du har det.

Hvis han fortsatt ikke har ombestemt seg etter at du har pratet med han så må du ta valget om du vil leve resten av livet med han som du ikke får egne barn med, eller ta det vanskelige valget å bryte med han slik at du finner deg en med samme ønsker. Det at den ene ikke vil ha barn kan være en god grunn til å bryte ekteskapet etter min mening, han har på en slags måte fått deg til å tro at dere har samme ønske når det gjelder barn, og han ber deg om å ta et ganske stort valg når han vil at du skal velge bort egne barn til fordel for å være sammen med han.

Håper dere finner ut av dette

Lykke til.

[suzie]

Hei - jeg skjønner godt at du er lei deg. Jeg vil ikke råde deg til noen ting - men jeg vet med meg selv, at for meg ville det ikke vært aktuelt å ikke få mine egne barn.

Så uendelig trist det kan høres ut, så ville jeg nok gått om min mann ikke ville gått med på å få barn. Men - så vidt jeg forstår så har dere snakket om det en gang - så man kan jo flere runder og tenke seg grundig rundt hva man vil, og kanskje også ombestemme seg.

Klem og lykke til.

[la Flaca]

Kan trygt si det er kontraktbrudd ja, når han plutselig går tilbakee på noe så vesentlig. Det er trist, for selv om han ombestemmer seg vil jeg tro noe er ødelagt for deg. Man vil jo ikke at parneren skal ofre seg for en.

Har ingen gode råd å gi. Men dere må selvfølgelig snakke sammen og finne ut av dette. Ikke la det drøye i 5 år før dere kommer til en konklusjon.

[Mul@n]

Ønsket om egne barn er helt essensielt i et forhold, de aller, aller fleste ønsker egne barn.

Han har sikkert nok med sine barn, men det har ikke du. Og det bør han forstå.

Forstår han ikke det, og nekter å etterkomme ditt ønske, ja da syns jeg du har en meget god grunn til å forlate han.

[she83]

Uff.. Ikke grei situasjon du har havnet oppi..

Snakket dere ikke om å få barn før dere ble gift? Du er jo en del yngre enn han, og tok det kanskje som en selvfølge?

Jeg syns absolutt at det er grunn nok til å gå ut av et forhold, men selvsagt ikke uten at man har prøvd å få det til å funke først. Syns heller ikke du skal la ham tenke for lenge (åresvis), for du blir jo eldre du også. Spesielt med tanke på at du kanskje vil etablere deg på nytt.

Håper alt ordner seg for deg, og at han ser hvor viktig dette er for deg.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg tror jeg ville ventet og sett det an. Han kan jo endre mening, og du er fortsatt ung, slik at du aldersmessig ikke egentlig har noen hast. Men vet han altså hvor veldig gjerne du vil ha egne barn?

[Gjest Gjest]

Dette var dårlig gjort av han.Selvom du er glad i hans barn ønsker du deg såklart egne barn også!

Dette har han viss hele tiden så dette var nok utrolig sårende for deg!

Han bryter egentlig et løfte til deg.

Prat ut med han om dette, og deretter se det ann om du ikke kommer gjennom med ditt ønske han engang lovte deg!

Om det ikke hjelper så kutt ut prevansjon bak ryggen hans! Jeg vet det ikke er det smarteste, men bedre det enn å bryte ekteskapet som ellers fungerer bra.

[Alice Ayres]

Jeg skjønner veldig godt at dette var sårende. Mitt råd til deg blir det samme som andre har nevnt her - bruk litt tid på å finne ut av hva du vil. Og til å gi mannen din en mulighet til å finne ut av hvor viktig det er å få egne barn for deg.

Jeg ville absolutt ikke "lurt" ham ved å kutte ut prevansjon bak ryggen på ham. Du vil vel ikke ha barn med en som ikke vil ha det?

Hvis dette med egne barn ikke er noe dere kan finne ut av samme, tror jeg at du må gå. Hvis du blir vil du bare bli bitter.

[Gjest Gjest]

Jeg ville absolutt ikke "lurt" ham ved å kutte ut prevansjon bak ryggen på ham. Du vil vel ikke ha barn med en som ikke vil ha det?

Han har på en måte lurt henne da!

Ikke fordi jeg mener at hun skal hevne seg, men dette var veldig simpelt av mannen hennes!

Om hun blir gravid så blir han glad i barnet uansett.

Han er ingen hvem som helst, han er mannen hennes og hun vet at han er glad i de barna han allerede har!

Jeg vil si det blir veldig ille om dette skal bli en skilsmissesak der det også er barn inne i bildet(stebarn)

[Alice Ayres]

Han har på en måte lurt henne da!

Ikke fordi jeg mener at hun skal hevne seg, men dette var veldig simpelt av mannen hennes!

Om hun blir gravid så blir han glad i barnet uansett.

Han er ingen hvem som helst, han er mannen hennes og hun vet at han er glad i de barna han allerede har!

Jeg vil si det blir veldig ille om dette skal bli en skilsmissesak der det også er barn inne i bildet(stebarn)

Så to gale skal gi en rett? Det er ikke sånn man unfanger et barn. Et barn er ikke noe man får ved å lure noen. Skam deg!

[Gjest Gjest]

Så to gale skal gi en rett? Det er ikke sånn man unfanger et barn. Et barn er ikke noe man får ved å lure noen. Skam deg!

Nei det skammer jeg meg ikke for å si!

Han må skamme seg!

Som jeg nevnte så er ikke han en hvem som helst hun er avstandsforelsket i o.l. eller en mann hun lurer som hun treffer på byen helt tilfeldig.

Dette er mannen hennes, da blir det noe annet!

Er det bedre at det ender opp i skilsmisse fordi han ikke holder noe han lovte henne som betyr ekstremt mye for henne?

[Alice Ayres]

Nei det skammer jeg meg ikke for å si!

Han må skamme seg!

Som jeg nevnte så er ikke han en hvem som helst hun er avstandsforelsket i o.l. eller en mann hun lurer som hun treffer på byen helt tilfeldig.

Dette er mannen hennes, da blir det noe annet!

Er det bedre at det ender opp i skilsmisse fordi han ikke holder noe han lovte henne som betyr ekstremt mye for henne?

Så du mener på ramme alvor at det er greit å bli gravid bak ryggen på mannen sin??? Det er i mine øyne et enda større svik enn den vaklevordigheten mannen hennes viser nå.

[Gjest Screemy]

Først og fremst en god klem til ts

Kjente jeg ble veldig irritert og frustrert da jeg leste innlegget ditt. Irritert og frustrert på dine vegne.

Han tenker vel at han nå endelig har nådd en fase i livet der han nå kan slippe unna bleieskift, våkenetter og syke småunger mm.

Men det er det jo ikke for deg og dette har han jo visst om!

Kanskje han trodde du ikke ville ha barn alikevel og at han ble overrasket, og svarte deretter (du vet "noen"menn tenker ikke alltid så langt mht. kvinner og deres ønske om EGNE barn.....)

Jeg synes du bør ta det opp igjen og snakke med han.

Fortelle han hvor inderlig du ønsker dine EGNE barn. Og at du ønsker barn med nettop han! Fortell hvor skuffet du ble da dere tok den praten her om dagen, men hvor glad du var i utgangspunktet da samtalen om barn startet!

Så må du vel bare se på reaksjonen hans. La det gå litt tid. Gi han noe å tenke på.

Ikke åpne den "nye praten" med bare dine egne ønsker, men snarere spørre om han i det hele tatt ønsker seg flere barn.

Hvis svaret på det er Nei og basta NEI, får du jo selv vurdere om dette er avgjørende for om du vil bli i forholdet.

Hvis svaret er njaaaa, bør han kunne grunngi hva som skal på plass for at han vil dette og ikke bare si at han er for gammel til å bli småbarnsfar på nytt!

Synes du har krav på et slikt svar - dette er tydelig en viktig sak for deg. Hvis han er glad i deg og respekterer deg, gir han ordentlige svar på en slik henvendelse.

Enig i det andre her sier at dette er veldig dårlig gjort av han, sålenge han visste at du ville ha egne barn også, og mer eller mindre lovte deg dette!

Lykke til

Endret 2. juni 2008 av Screemy

[tingeling]

Ikke lett situasjon.

Tror ikke at TS skal "se situasjonen an noen år", som noen her skriver.

Vær åpen og tydelig med mannen din om hva du føler. Og sett noen klare frister for deg selv ift hvor lang tid det er mulig for deg å vente før du må ta et valg om hva du gjør. Ikke mas på ham daglig eller noe slikt. Men tro ikke heller at han skjønner hva du tenker.

Jeg tror slike uenigheter er nærmest umulige å leve med. For hvis du gir etter og dere ikke får barn, så er det stor sansynlighet for at det på sikt dreper de fleste følelsene du har for han.

Håper dere finner ut av det og at det viser seg at det kun var en kort stunds forvirring som hadde rammet ham.

tingeling

[Gjest Gjest]

Er det bedre at det ender opp i skilsmisse fordi han ikke holder noe han lovte henne som betyr ekstremt mye for henne?

Vel, ja. Jeg synes faktisk at det er bedre at det går i skilsmisse fordi de ikke blir enige om barnespørsmålet, enn at det blir skilsmisse fordi ts blir gravid bak ryggen på mannen for da er det plutselig tre stykker inne i bildet.

Et barn bør aldri settes til verden under falske premisser, og jeg tror nepp ekteskapet deres vil blomstre dersom trådstarters ektemann blir far mot sin vilje.

TS: Mitt forslag her er at du legger alle kortene på bordet, og oppfordrer mannen din til å gjøre det samme. Fortell ham at det betyr mye for deg å få egne barn.

Sier han nei, så er det et ærlig svar. Du kan ikke tvinge ham til å få flere barn hvis han ikke vil, på samme måte som han ikke kan tvinge deg til å leve med ham i et forhold uten barn.

[Gjest Gjest_Tingeling_*]

Ja, det er grunn til å gå fra ham. Ikke vent for lenge.

Også den dårlige unnskyldningen. 36 år og for gammel!!! Idiot.

[Kamille86]

Utrolig rørende. Jeg kan ikke sjønne at han kan si sånn til deg. Det er absolutt ikke det samme å ha stebarn som egne barn. Har dere pratet om barn tidligere?

Jeg ville tatt det opp med han og fortalt hvor viktig det er for deg med egne barn. Hvis han ikke kan sjønne det så må du enten velge han eller barn :gråte:

Kan ikke presse han til å få flere barn heller.

Håper det ornder seg for dere!

Endret 2. juni 2008 av Kamille86