Gjest Casey Skrevet 1. juni 2008 #1 Skrevet 1. juni 2008 Det ble ikke noe morsomt å være sammen med en gift mann (som sier at han har et ulykkelig ekteskap og er i en fase der han vil bestemme seg for skilsmisse - han har "voksne" barn). I ukedagene har vi det flott, men i de fleste helger er han hos konen (som han hevder å ha separat soverom med og ingen kommunikasjon med) og tenåringsbarna. Vi har datet en stund nå, jeg har fått nøklene til leiligheten hans og vi har lagt planer. Men han har gitt seg inntil et år å ta sin avgjørelse på. Jeg synes det er lenge. Samtidig kan jeg ikke kreve noe spesielt, i og med at jeg kjente til betingelsene da vi ble kjent. Jeg kommer til å se denne mannen i jobbsammenheng i framtiden, så hvordan kommer jeg meg ut av relasjonen på en "verdig" måte? Hvordan sier man det klart og forståelig på en snill måte - noen tips?
Lissi Skrevet 1. juni 2008 #2 Skrevet 1. juni 2008 Kjære vene!! Du gruer deg til å slå opp med en gift mann??? Det finnes ingen søt måte å gjøre på, bare si du har truffet en singel mann, som du vil treffe framover. Han har jo konen å trøste seg med!! Lykke til!
Mrs. K Skrevet 1. juni 2008 #3 Skrevet 1. juni 2008 "Beklager, men jeg må ta vare på meg selv, og dette forholdet er ikke bra for meg. Det håper jeg at du forstår. Takk for den tiden vi har hatt sammen og lykke til videre "
Gjest Gjest Skrevet 1. juni 2008 #4 Skrevet 1. juni 2008 På samme måte som du ville gjøre det med en mann uten kone. Si at forholdet ikke fungerer for din del og at du foretrekker singeltilværelsen.
Chord Skrevet 1. juni 2008 #5 Skrevet 1. juni 2008 Bare vær ærlig, det tror jeg du kommer lengst med Uansett, lykke til
Gjest Casey Skrevet 1. juni 2008 #6 Skrevet 1. juni 2008 Kjære vene!! Du gruer deg til å slå opp med en gift mann??? Det var nå ikke han jeg synes synd på, han har jo kone (på papiret i det minste). Jeg var på en måte mest bekymret for framtidige møter og det å ha ryddige/enkle relasjoner. Det er ikke synd på noen her, bare ikke helt lett, da han på en måte en "drømmemannen" (men tydeligvis ikke pga. situasjonen han er i). Takk for rådene!
Lissi Skrevet 1. juni 2008 #7 Skrevet 1. juni 2008 Det var nå ikke han jeg synes synd på, han har jo kone (på papiret i det minste). Jeg var på en måte mest bekymret for framtidige møter og det å ha ryddige/enkle relasjoner. Det er ikke synd på noen her, bare ikke helt lett, da han på en måte en "drømmemannen" (men tydeligvis ikke pga. situasjonen han er i). Takk for rådene! hehe, ok! Bra det da! Nei jeg tror jeg ville takket for det som har vært men at du vil bruke tiden framover på en singel fyr du har et godt øye til;)
Gjest Casey Skrevet 1. juni 2008 #8 Skrevet 1. juni 2008 Han kommer hjem fra konen sin og barna nå i kveld, og da har vi avtalt et glass vin sent i kveld. Det kan jo bli feil setting å si slikt i, dagen før jobb, og sent. Jeg får liksom ikke sagt noe...
Gjest Gjest Skrevet 1. juni 2008 #9 Skrevet 1. juni 2008 Det var nå ikke han jeg synes synd på, han har jo kone (på papiret i det minste). Jeg var på en måte mest bekymret for framtidige møter og det å ha ryddige/enkle relasjoner. Det er ikke synd på noen her, bare ikke helt lett, da han på en måte en "drømmemannen" (men tydeligvis ikke pga. situasjonen han er i). Takk for rådene! Akkurat det du skriver over skal du si til ham. At han er drømme mannen og ar du er veldig glad i ham og lykkelig pver å ha truffet ham, men det fungerer ikke som situasjonen er nå. Si at dere evt kan forsøke ignen når han har flyttet fra konen. Dette burde være den minst sårende måten. Også pga jobben, si det også! Å elske noen er ikke bestandig nok. Har selv erfart det, begge elsket, men det var for mye bagasje rundt og andre å ta hensyn til, så jeg sa at om noen år når vi er fri fra alt det andre (barn b.la.) kan vi gjerne forsøke igjen. Klem
Gjest Gjest Skrevet 1. juni 2008 #10 Skrevet 1. juni 2008 Han kommer hjem fra konen sin og barna nå i kveld, og da har vi avtalt et glass vin sent i kveld. Det kan jo bli feil setting å si slikt i, dagen før jobb, og sent. Jeg får liksom ikke sagt noe... Jeg tror aldri man får den perfekte settingen til å si fra om vanskelige ting. Det er opp til deg om du får sagt noe, hvor fort du vil at dette skal være over. Siden du nøler er det kanskje en del av deg som ikke vil avslutte?
Gjest Gjest_Casey_* Skrevet 1. juni 2008 #11 Skrevet 1. juni 2008 Jeg tror aldri man får den perfekte settingen til å si fra om vanskelige ting. Det er opp til deg om du får sagt noe, hvor fort du vil at dette skal være over. Siden du nøler er det kanskje en del av deg som ikke vil avslutte? All rasjonale tilsier at det bør avsluttes. Men jeg liker ham. Det er heller ikke gøy når det svinger opp og ned.
Fluffie Skrevet 1. juni 2008 #12 Skrevet 1. juni 2008 Jeg forstaar godt at det ikke er enkelt. I denne situasjonen er nok sannheten mest ryddig, og han boer forstaa den. Jeg ville droppet aa nevne noe om at han er droemmemannen og at du egentlig vil vaere med han. Min erfaring naar noen har slaatt opp med meg og har sagt at jeg er vanvittig soet og en nydelig jente, men de maa dessverre gjoere det slutt, saa har det som har vaert verst ved det vaert hvordan de gir meg slike komplimenter naar de slaar opp. Noen ganger har det gjort at jeg ikke kommer over dem og i lang tid har haap om at de kommer tilbake, og saa blir skuffelsen enda stoerre. Det har vaert mye enklere aa godta det med en gang og gaa videre, og fremdeles kunne vaere venner med dem naar man bare er kort og aerlig og sier det ikke funker lenger. Ingen 'snille' komplimenter om hvor flott man er. Og siden det er viktig for deg aa ikke oedelegge det vennskapelige, saa kan det vaere lurt aa ikke vaere 'for snill'.
Gjest Gjest Skrevet 1. juni 2008 #13 Skrevet 1. juni 2008 En mann som sier han trenger et år på å bestemme seg for om han skal forlate kona lyver. Han har overhodet ikke tenkt å forlate henne. Han ønsker bare å ha deg som kosedukke på si, og henne hjemme. Hvis han har et dårlig ekteskap og virkelig ønsker å være sammen med deg, flytter han ut så fort som mulig. Da trenger han ikke et år på å bestemme seg. Bra for deg at du ikke er fornøyd og har tenkt å forlate han. Han fortjener deg nemlig ikke.
Transmogrifier Skrevet 1. juni 2008 #14 Skrevet 1. juni 2008 Han kommer hjem fra konen sin og barna nå i kveld, og da har vi avtalt et glass vin sent i kveld. Det kan jo bli feil setting å si slikt i, dagen før jobb, og sent. Jeg får liksom ikke sagt noe... Hvis du ikke har noen grunn til å være redd for at han blir voldelig, så høres det ut som en fin setting. Men det er vel egentlig bedre å slå opp under lunsjen eller over en kopp kaffe. Tror ikke det fins noen magisk oppskrift som kan forhindre at typen blir bitter, men om du ikke legger skylda på noen, men bare sier at du har bestemt deg for at du ikke vil allikevel, så er det ganske så streit.
Gjest Gjest_Casey_* Skrevet 1. juni 2008 #15 Skrevet 1. juni 2008 Jeg har uansett avlyst avtalen sent i kveld og sagt at vi heller kan treffes en annen gang. Jeg er ikke akkurat bekymret for at han skal bli så såret, det blir han sannsynligvis ikke. Det er verre for meg, i og med at jeg vil se ham av og til. Egentlig hadde vi lagt en del planer for i sommer og framover, og de forsvinner.
Gjest Casey Skrevet 1. juni 2008 #16 Skrevet 1. juni 2008 Tror jeg drar likevel...og kom på noe lurt: Jeg kan foreslå at vi slutter å treffe hverandre. Så kan han få tid til å finne ut av livet sitt. Hvis han ender opp med å bli værende hos konen gjør det meg til hun som var sammen med en mann som aldri hadde tenkt til å forlate henne uansett. Det var vel smart.
Gjest Gjest Skrevet 1. juni 2008 #17 Skrevet 1. juni 2008 Tror jeg drar likevel...og kom på noe lurt: Jeg kan foreslå at vi slutter å treffe hverandre. Så kan han få tid til å finne ut av livet sitt. Hvis han ender opp med å bli værende hos konen gjør det meg til hun som var sammen med en mann som aldri hadde tenkt til å forlate henne uansett. Det var vel smart. Du kom på noe lurt? Dette har vi jo sagt til deg i en måned nå minimum... Igjen er det ikke noe vi kan si, for du lytter ikke til våre råd likevel og gjør det du ønsker uansett. Igjen er jeg ganske kald her, men nå har du jo fått bevist at han ikke har planer om å gå fra konen (slik vi har sagt lenge), og likevel lurer du enda på hva du skal gjøre og hvordan du skal gjøre det. Han trenger et år for å finne ut av dette? Skal du sette livet ditt på vent i et år for en mann som kanskje vil gå fra kona? Han deltok på samlivsterapi, dro på ferie med henne og vil nå være med henne i minimum et år til. Hvordan kan du med denne infoen tenke to ganger på hva du skal gjøre?
Gjest Casey Skrevet 2. juni 2008 #18 Skrevet 2. juni 2008 (endret) Jeg foreslo for ham at vi ikke burde treffes mer, så kunne han og konen ordne opp uten at jeg var i hans liv. Han sa at grunnen til at de ikke hadde skilt seg ennå var at han bor i pendlerbyen (der jeg bor) i 80-85 % av tiden, men han vil på sikt tilbake til huset sitt og annen arbeidsplass i byen der konen bor. Skilte han seg nå, ville han miste en del kontakt med barna, mente han. Han fortalte at konen og han var enige om at han skulle beholde huset, og at hun flyttet ut, og at de har hatt klar separasjonspapirene lenge, samt at ekteskapet deres har vært dødt de siste ti-12 år. Da jeg foreslo for ham at de kanskje ville finne tilbake til en slags gnist igjen nå når barna var store, sa han at det toget var gått for lenge siden og at det ikke var noe poeng å prøve. På den annen side, dersom han har kontakt med barna som snart er voksne nå, skal det vel mye til for at de mister kontakten bare fordi han skiller seg og ikke bor i samme by som de en periode? Han nevnte også at han hadde tenkt på en fremtid med meg, bosted og barn (og at han ikke var fremmed for å bli far igjen). På nok en annen side har han og jeg ikke kjent hverandre i all verdens lang tid, slik at jeg er ikke en grunn til at han "må velge". Hadde han vært single, ville vi jo likevel ha måttet date for å finne ut av om vi ville satse på hverandre. Så hvorfor ikke la den tiden gå, og viser det seg at det er "seriøst" etter en stund, kan jeg igjen foreslå/kreve time out uansett hva han sier. Høres ikke det fornuftig ut da? Endret 2. juni 2008 av Casey
Nabodama Skrevet 2. juni 2008 #19 Skrevet 2. juni 2008 (endret) Om det er fornuftig å slå seg til ro med å være elskerinne en stund til, mener du? Næsj, ikke det jeg ville gjort nei. Og ettersom de har hatt skilsmisspapirene klare i lang tid, er det jo ikke noe å vente med heller, hvis han da virkelig har tenkt å skille seg. Mener han alvor med deg, som han sier, burde det ikke trekke ut i langdrag. Synes nesten han er frekk jeg, hvis han utrrykker noe annet. Er dere i en "datingfase", bør han vel ikke si at han har tenkt på en framtid med deg? Det er da i så fall for tidlig å si noe om. Er det såpass alvor at han tenker på muligheten for en framtid med deg, burde han også tenke skilsmisse med det samme. Endret 2. juni 2008 av Nabodama
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå